Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 11. januar 1929 - Biler og baner i lokaltrafikken, av Chr. F. Mathiesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gangstid før det nye er helt assimilert. Det er hensikten
med aftenens foredrag å yde et beskjedent bidrag til
den avklaringsprosess som de herhenhørende problemer
må underkastes.
Jeg skal spesielt behandle lokaltrafikken i og om
kring de store centrer hvor bilomnibussene har nogen
av sine viktigste opgaver, og som mer eller mindre direkte
interesserer de fleste av oss. — Jeg vil forutskikke den
bemerkning at jeg ved min virksomhet er knyttet til
både banedrift og omnibusdrift og deler min interesse
mellem begge. Jeg håper derfor å kunne se såvidt mulig
objektivt på saken og har ikke til hensikt å propagan
dere hverken for det ene eller det annet.
Våre byers vekst har i de siste årtier foregått efter
andre prinsipper enn tidligere. Den koncentrerte leie
gårdbebyggelse er mere og mere forlatt og bebyggelsen
sprees istedet i form av egnehjetns- og forstadbebyg
gelse over stadig videre arealer. Derved opstår kravet
om et sterkt forgrenet kommunikasjonsnett i byenes
umiddelbare nærhet og der vilde uten omnibussene være
skapt meget vanskelige kommunikasjonsproblemer. For
anlegg av sporveier og forstadsbaner kreves der som
bekjent meget betydelige kapitaler som igjen krever en
forholdsvis stor trafikktetthet for sin forrentning. For
svakere trafikerte linjer og linjer hvor trafikken efter
hvert skulde oparbeides hadde man tidligere intet dertil
egnet befordringsmiddel, som i kapasitet rangerte mel
lem hestekjøretøiet (senere privatbilen) og skinnebanen,
av tilstrekkelig hastighet og med en rimelig anleggs
kapital. Man var derfor henvist til overalt å planlegge
sporveier og baner, men de økonomiske hensyn satte i
Fig. 1.
de fleste tilfelle en sto,pper for planenes realisasjon og
kommunikasjonskravene vilde være forblitt utilfreds
stillet.
Man vil erindre den store forstadsbaneplan for Oslo-
dalen som fremgikk av konkurransen i 1919 og som
forutsetter ialt ca. 125 km forstadsbane med egne inn
førselslinjer mot idag ca. 35 km, og 60—70 km sporvei
mot idag også ca. 35 km. Mesteparten av dette hadde
vi naturligvis ikke maktet å bygge i en overskuelig
fremtid.
Da kom bilomnibussen som det manglende mellem
ledd. Til oprettelse av en omnibusrute krevedes ikke
nevneverdig kapital da de allerede eksisterende veier
kunde benyttes uten videre utbedring. Hastigheten var
upåklagelig og driftsutgiftene ikke avskrekkende seiv
ved forholdsvis liten trafikktetthet. Intet under at derfor
omnibusrutene vokset op med en rivende fart omkring
alle byer, og idag har vi eksempelvis i Oslo i virkelig
heten alle de kommunikasjonslinjer, som planen av 1919
förutsatte bygget igjennem et meget langt tidsrum.
I fig. 1 er inntegnet de eksisterende forstadsbane- og
omnibuslinjer — d. v. s. kun de rene forstadslinjer som
besørger lokaltrafikk i en -sone på 15—20 km. Der ut
går idag 25—26 sådanne ruter fra Oslo med ialt ca.
475 avganger hVer vei pr. dag. Regner vi at omni
bussene tar gjenneimsnittlig 20—22 personer og er
gjennemsnittlig halvt besatt vil dette si at omnibussene
pr. dag transporterer opimot 6000 mennesker hver vei
innen byens nærmeste omegn. De private forstadsbaner
transporterer 17—18 000 hver vei og Statsbanenes lokal
strekninger ca. 13 000.
i\ - ,s . ..
’ X/’ > - r /fei §. \ z
( t. iwT ’ 7 «ffi
$%«. /’ • ’
«-S ’ rWl • iA\- ; ’: *: «-s S *&-/«’".; “
ä<• > a- w> A- wW-
:;r , 4 r
. ?• ’ rsS’’ >-\ÄÄ J -’ < • \§ >
- -•/“ • »– . - . ’ -, te ;ÆHpEa ,.
–> . .–..-a. :*•” l>«INS0Art\%. ’ ;-,’
- wiri ’ t
18 TEKNISK UKEB L A D Nr. 2 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
