Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 11. januar 1929 - Biler og baner i lokaltrafikken, av Chr. F. Mathiesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tabell I. Sammenligning mellem omnibusdrift og
sporveisdrift i Berlin i 1927.
Sporvei Omnibus
sig litt forskjellig har jeg hvad denne post angår om
regnet på salmme basis. Denne sammenligning viserat
utgiftskurven for skinnedriften ved disse store trafikk
tettheter er gått langt under kurven for omnibusdrift og
der er enda ikke tatt hensyn til gateslitet. Omtrent
det samme resultat viser en tilsvarende sammenligning
for Hamburgs vedkommende. Kurvene har altså virkelig
skåret hinannen. Likeså sikkert er det imidlertid at hvis
vi beregnet utgiften ved et baneanlegg istedenfor en av
de mange små omnibuslinjer i Oslo omegn, så vilde vi
komme til en utgift pr. plasskm som langt oversteg om
kostningene ved bildrift.
Resultatet av disse overlegninger må bli at begge
transportmidler har sin økonomiske berettigelse og at
der i hvert enkelt tilfelle eksisterer en trafikkgrense da
det lønner sig å gå over fra omnibusdrift til skinne
drift.
Nu er det imidlertid også en rekke andre momenter
enn de rent økonomiske som spiller inn og som gjerne
føres i marken av den ene eller den annen part, f. eks.
praktisk brukbarhet, trafikkevne, hastighet, behagelighet
og bekvemhet, sikkerhet o.s.v. Man sammenligner da
gjerne på den ene side rutebiler so!m benytter de offent
lige veier og jernbanene som benytter sitt eget bane
legeme. De som holder på rutebilene fremholder som
disses fordel at de ved å følge de almindelige veier
som jo oftest ligger naermere bebyggelsen og ved at de
kan stanse hvorsomhelst, i langt større grad enn banene
kan transportere fra dør til dør. Jernbanens forsvarere
på sin side fremhever at jernbanen vinner i trafikkevne
på grunn av sitt syærere materiell og sin togkjøring
samt jernbanenes større tillatte hastighet. — Denne
argumentering beror imidlertid på misforståelser ialfall
når det gjelder lokaltrafikken.
Dette å benytte veiene er jo nemlig slett ingen ny
opfinnelse. Bare tenk på de almindelige sporveier! Og
sporveisutløpere ut fra byen til forstæderne anvendes
jo mange steder. Hvorfor man i andre tilfelle foretrek
ker å anvende eget banelegeme er fordi man vil vinne
i vognstørrelse og befordringshastighet og for ikke å
belaste veiene.
Anleggskapital i mill. Mark 300 19
Gjennemsnittlig plassantall pr. vogn ... 65 54
Plassutnyttelse i procent 40 50
Driftsutgift i Pfg.
pr. vognkm 40 82
» plasskm 0,61 1,51
» personkm 1,52 3,04
Procentsats for avskrivning og förnyelse 6,4 21
Renter i procent
Kapitalutgifter i Pfg-
6 6
pr. vognkm 23 17
» plasskm 0,36 0,33
» personkm 0,88 0,65
Samlet utgift i Pfg.
pr. vognkm 63 100
» plasskm 0,97 1,84
» personkm 2,4 3,7
Sporveiene og omnibussene kan i virkeligheten begge
like godt anvende de offentlige veier og altså transpor
tere fra dør til dør, likesom heller ikke den tillatte
hastighet kan settes høiere for den ene eller den annen
i dette tilfelle. Begge transportmidler kan likeledes når
det finnes lønnsomt gå over til egen tracé og derved
vinne i vognstørrelse og hastighet, men til gjengjeld
tape den fordel å transportere fra dør til dør. — Med
hensyn til behagelig kjørsel er det vel kanskje ennu
behageligere å kjøre i en riktig avfjæret sporvogn, men
med luftgummi særlig med de nye lavtrykksringer og
på gode veier er forskjellen i behagelighet hvis der i det
hele tat er nogen så liten at den ikke spiller nogen
rolle. — Hvad innredning og utstyr angår er der frem
deles ikke så liten forskjell tilstede mellem de to trans
portmidler. Praksis har vært en del forskjellig, men
hverken denne forskjell eller de øvrige nevnte momenter
er av utslagsgivende betydning. Det er økonomien soim
er og blir avgjørende. — Forøvrig tror jeg at de fleste
av de nuværende forskjelligheter mellem skinnedrift og
omnibusdrift ikke er teknisk begrunnet og at de efter
hvert vil utviskes.
Forstadsbaner og sporveier blev fra først av bygget
og drevet som jernbaner en miniatur. Det er imidlertid
påfallende i hvor liten grad typene har utviklet sig gjen
nem tidene. En sporvogn idag f. eks. er i prinsippet
nøiaktig lik sporvognen av 1895 — den er bare litt
større. — Omnibussene på sin side har gjennemgått en
meget rask utvikling med utgangspunkt i person- og
lastebilen, men har heller ikke bortset fra den siste
tid i videre utstrekning formådd å komme bort fra sitt
forbillede. Jeg er imidlertid ganske overbevist om at de
to kommunikasjonsmidler efterhvert gjensidig vil om
skapes i hinannens billede. Den eneste forskjell som
alltid vil bestå er at nogen vogner vil gå på gummi og
andre på skinner. Det vil derfor heller ikke med tiden
bli noget prinsipielt spørsmål om biler eller baner i
lokaltrafikk, men det blir et rent internt anliggende for
administrasjonen,, ved hvilken trafikkgrense det lønner
sig å gå over fra gummi til skinner.
Denne utvikling er i virkeligheten allerede i full gang.
Fig. 3 viser en moderne omnibus av fabrikat «Biissing»
med plass for 30 sittende + ståplasser. — Motorens og
forakselens plasering arvet omnibussene fra de små
"”" "“*•’ ’ •*Ä>- ’
fTTj Sll h mi /
«W I m O;,. M ill "i UHwki r>Mfø
i IfiBOHIIfihMHKLXK’/ / w!
• >**l^*c**f-’ ritjsg . apxftOK rniinK^’ ’^ !
Fig. 3.
20 TEKNISK UKEBLAD Nr. 2 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
