Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 18. januar 1929 - Godstog-lufttrykkbremser, med særlig henblikk på Drolshammerbremsen, utdrag av en artikkel av M. Weiss, ved J. Botolfsen - Torvsaken i nytt lys, av J. G. Thaulow
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ventilen 16 lukkes og innløpsventilen 6 åpnes. Imidlertid
er også boringen 18 i føringsmuffen for styrestempelstangen
blitt fri, så ledningsluft også strømmer inn i det annet over
føringskammer 42. Hjelpebeholderluft strømmer nu gjen
nem den åpne ventil 6 og kanalen inn i cylinderen nemlig
dels gjennem kanalene 24, 57, 26, 93, 84 og dels gjennem
kanalene 24, 57 og boringen 25 resp. 61, ringkammeret 31.
Såsnart der i cylinderen hersker et trykk av ca. 0,5 atm.
løftes stemplet 97 for minimaltrykkventilen og lufttilførselen
gjennem boringen 95 avbrytes av stempelstangen 94. Mat
ningen av cylinderen foregår da kun gjennem trotlings
boringen 25 resp. 61. Såsnart, der ikke lenger strømmer
luft fra ledningen inntrer en likevektstilstand, idet trykk
forskjellen på begge sider av styrestemplet er lik den av
cylindertrykket fremkalte spenning av fjæren 11 og spennin
gen av fjæren 13. Til hvert trykk i hovedledningen svarer
følgelig et bestemt trykk i bremsecylinderen inntil det
maksimale trykk er nådd ved ca. 3,6 atm. ledningstrykk
(normaltrykk 5 atm.)
Lösnin g.
Blir efter en vilkårlig sterk trykkreduksjon i hovedled
ningen trykket atter forhøiet, beveges styrestemplet ned
over. Fjæren 11 blir herved noget avlastet, så utløpstemp
let 12 vil slippe så meget luft gjennem boringen 14 o.s.v.
at likevekt atter tilveiebringes. På lignende måte som ved
bremsningen svarer der også ved løsning til hvert trykk i
hovedledningen et bestemt cylindertrykk uavhengig av
størrelsen av stempelslaget og av mulige utettheter i bremse
stemplet, utløpstemplet og innløpsventilen. Bremsen er
fullstendig løst når i hovedledningen det før innledningen
av bremsningen herskende trykk atter er gjenoprettet, idet
styrestemplet atter befinner sig i den viste bunnstilling.
Kort før denne stilling nåes frigir mansjetten 115 boringen
20, hvorved overføringskammeret 42 utluftes gjennem kana
lene 29, 34, 35 og 36. Ved stemplets viderebevegelse blir
på samme mate kammeret utluftet.
Lastbremsning.
Ved de med lastbremsning utstyrte vogner kan omstil
lingskranen 55 i styreventilen betjenes fra begge vognsider
gjennem en vektstang W (fig. 5). I stillingen „ladet” kom
mer luften fra hjelpeluftbeholderen ikke alene gjennem kana
len 22 til cylinderen Cn men også gjennem kanalene 23,
85, 90 og 80 samtidig til lastebremsecylinderen C 2 og ved
løsning tilbake samme vei gjennem boringen 14 i stemplet
12 og utløpskranen 62 ut i det fri. Gjennemløpstversnittene
55 og 62 er således valgt at fylle- og løsetidene for „tom”
(en cylinder) og „ladet” (to cylindre) er tilnærmelsesvis
like lang. Utstrømningskranen er gjennem et tannsegment
sammenkoblet med omstillingskranen 55, så begge kraner
beveges samtidig.
Omstillingsi n n r et n i n g «P ersontog
gb dst o g».
Vogner som skal løpe i persontog såvelsom i godstog,
kan være utstyrt med en innretning som bevirker den under
lastbremsning beskrevne lastomkobling. En annen cylinder
blir ikke anbragt, hvorfor boringen 80 er lukket blindt. I
stillingen P foregår fyllingen og utluftningen av cylinderen
langt hurtigere enn i stilling G, hvilket opnåes ved tilsva
rende dimensjonering av de kalibrerte boringer i kranene
55 og 62. (Fortsettes.)
Inniegg i ordskifte P
Der kan være grunn til å se en smule kritisk på
ethvert nytt tiltak i bestrebelsene for å løse torvproble
met. Især når man i mer enn et kvart århundre har hatt
anledning til å følge disse bestrebelser rundt om i verden.
Før krigen var der i Berlin hvert år i februar en
særskilt møtedag for alt nytt på torvbrukets område i
alle land, og jeg pleiet som oftest å være tilstede. Dagen
blev kalt «Der Torferfindertag» og det var utrolig, hvor
mange forskjellige løsninger, som blev bragt i forslag.
Et hadde de dog alle bestandig tilfelles. nemlig at op
finneren selv hadde en urokkelig tro på sin egen opfin
nelses fullkommenhet. Hver gang en ny metode blev
offentliggjort, het det alltid og i alle land, at dette var
epokegjørende og den eneste endelige løsning, alt hvad
tidligere hadde vært forsøkt var ubrukelig.
Når det så hadde lykkes å opreklamere en ny metode,
blev der gjerne dannet aksjeselskaper for patentenes ut
nyttelse, ofte flere selskaper og i forskjellige land, for
det gjaldt jo å skape en ny verdensindustri og her skulde
der bli millioner å tjene. De slumrende millioner i all
verdens sumpige myrstrekninger skulde vekkes og nyt
tiggjøres for samfundet. Det forekom også, at der i flere
land blev spekulert med aksjeri sådanne selskaper, og det
hendte, at aksjene blev solgt med en eventyrlig høi over
kurs. Uaktet der i virkeligheten ikke forelå nogetsomhelst
TORVSAKEN I NYTT LYS
Av torvingeniør J. G. Thaulow
F. 20. november 1928
annet enn tilsynlatende gunstige laboratorieforsøk og
tilsynelatende nøkterne kalkyler. Driftsresultater visende
anleggets gunstige forrentning var noget man alltid be
traktet som en selvfølgelighet, der skulde komme senere
og som ingen behøvet å tvile på.
Mangfoldige nye torvforedlingsmetoder har i årenes
løp vært forsøkt rundt olm i mange land, men ikke en
eneste har hittil gitt økonomisk utbytte. Tvertimot der
er sunket ned i myrene mange millioner i tillegg til de
som slumrer der forut.
Det nye nu er en apparatur i en vordende torvbrikett
fabrikk, nemlig et tørkeapparat, således konstruert, at
man opnår en høi virkningsgrad. Noget lignende har
man hørt om før, men da så tørkeapparatet skulde prø
ves i fabrikkmessig målestokk viste det sig ubrukelig.—
I dette tilfelle bør man efter de foreliggende oplysninger
ha grunn til å anta, at tørkeapparatet betegner et nytt
fremskritt i bestrebelsene for torvproblemets løsning.
Full sikkerhet her.for får man ikke, før der föreligger
driftsresultater under kontroll av upartiske sakkyndige.
En professor ved den tekniske høiskole i Stockholm
teiste i sommer til Dumfries i Skotland for å gi en ut
talelse om dette tørkeapparat. Professoren kom tilbake
og berettet at anlegget var ikke ferdig ennu og før an-
28 TEKNISK UKEBLAD Nr. 3 – 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
