Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 18. januar 1929 - Torvsaken i nytt lys, av J. G. Thaulow
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
legget er i driftsmessig stand, kan man ikke foreta de
undersøkelser og prøver, som skal til for å kunne uttale
sig om metodens brukbarhet og økonomiske berettigelse.
I den engelske kalkyle, som forelå trykt på Lon
donnerkongressen, oplyses, at en forutsetning for tørke
apparatets bedre økonomi er, at man erholder gratis
varme i form av ekshaustdamp fra en elektrisk damp
central. Den side av saken, skal jeg ikke gå nærmere
inn på. En av hovedbetingelsene for dette tørkeapparats
anvendelse er utelukkende av torvteknisk art, hvorfor jeg
vesentlig skal henholde mig hertil.
Torven skal tørkes i smuler eller som pulver, der
blåses gjennem tørkeapparatet. Å tørke smuler istedetfor
store stykker er en stor fordel, fordi tørkningen kan
foregå meget hurtigere. I et torvstykke f. eks. 1 dm2
tverrsnitt tar det lenger tid for vannet inne i torvstykket
å trenge ut til overflaten, hvor fordampningen finner
sted, enn tilfelle er når torvstykket kun har f. eks. nogen
få mm2 tverrsnitt eller mindre. — Ä anvende mer eller
mindre lufttørket maskintorv som knuses, kunsttørkes og
briketteres blir som regel for kostbart. Mange nu ned
lagte torvbrikettfabrikker i forskjellige land og de store
svenske torvpulverfabrikker er i så henseende avskrek
kende eksempler. Hvor forholdene er så gunstige, som
ved Kaas torvbrikettfabrikk på Jylland, er det en annen
sak. — Den første torvbrikettfabrikk, som blev bygget
av Oberpostrat Exter på Haspelmoor i Bayern i midten
av forrige århundre, eller for omkring 75 år siden, var
basert på smuletørkning og overflatebearbeidelse av
myren ved hjelp av plog.
For omkring en menneskealder siden byggedes flere
torvbrikettfabrikker i Canada, basert på smuletørkning,
idet torven dels blev harvet løs fra overflaten, dels op
tatt av enkle maskiner og torvsmulene blev så spredt
ut over den sterkt avgrøftede myroverflate, hvor smulene
tørket i løpet av nogen få timer til omkring 50 % vann
innhold. hvorefter den innskraptes, pulverisertes, tørkedes
ytterligere med varme i et tørkeapparat ned til omkring
15 % vanninnhold og sammenpressedes til briketter.
Sommeren 1901 hadde jeg anledning til på en sti
pendiereise å studere torvbrikettanleggene i Canada,
som bl. a. hadde en stor fordel av interesse for vårt
land, neimlig at anleggene ikke var store, men kunde
tilpasses forholdsvis små myrer. Den 4. februar 1902
holdt jeg foredrag om denne sak her i P. F. En mer
utførlig beskrivelse finnes i min beretning til Landbruks
departementet av 10. juni 1902, hvortil henvises.
Ved den internasjonale brenselkongress i London nu
i høst forelå 6 foredrag om torvproblemet. Herav var
3 fra Sovjet Unionen, som således kvantitativt var ster
kest representert, men også i kvalitativ henseende var
der meget av interesse både m. h. t. videnskapelige for
søk og tillempede torvtekniske forbedringer. — Det gamle
Russland stod meget høit på torvbrukets område og som
bekjent finnes der i Russland flere og større myrer enn
i noget annet europeisk land. Fra det offentliges side blev
der ydet store summer på torvmyrenes utnyttelse og en stor
forbedring på dette område i begynnelsen av dette år
hundre, nemlig Anrepmaskinen. er uteksperimentert i det
gamle Russland, seiv om opfinneren ingeniør Anrep var
svensk. Ved den intense bearbeidelse av torven, som
herved opnåes, kan torvens lufttørkning nu foregå med
langt større driftssikkerhet i vekslende vær. Av Anrep
maskiner finnes der fremdeles tusener i bruk.
Efter revolusjonen meldte sig for Sovjet Unionen
temmelig snart brenselspørsmålet og i forbindelse her
med torvmyrenes utnyttelse. Arbeidet blev organisert
av det videnskapelige forskningsinstitutt for torv i
Moskva med videnskapsmenn og ingeniører, hvorav ial
fall en er nordmann, som ledere. Mens torvproduksjonen
i det gamle Russland i 1914 var 1,76 mill, tonn lufttørr
torv, er den i 1928 beregnet til 7,5 mill, tonn lufttørr
torv. Denne finner anvendelse ikke alene som hushold
ningsbrensel, men også i stor utstrekning som industri
brensel, særlig gjelder dette tekstilindustrien. Dessuten
anvendes en stor del av torvproduksjonen utelukkende
som brensel i en rekke store elektriske dampkraftcentra
ler, hvorav den største nu utvides til 136 000 kW. De
øvrige er hver på fra 4 400 til 36 0CO kW.
Blandt de forskjellige arbeidsmetoder, som nu anven
des av Sovjet, er også overflatebearbeidelse i forbindelse
med smuletørkning. Hertil benyttes fresemaskiner, som
sannsynligvis er fremtidens torvberedningsmaskin og
herved er denne sak bragt et langt skritt fremover. Da
jeg for nogen år siden for første gang så den moderne
jordfresemaskin i arbeide måtte jeg uvilkårlig tenke på
de kanadiske torvbrikettanlegg. Sovjet har innkjøpt en
tysk Lantz fresemaskin, men har dessuten konstruert
sine egne typer, som bedre skal egne sig for torv. Det
berettes, at med en fresemaskin, som arbeider i 2 skift,
kan man i sommerens løp innhøste fra 120 til 125 tusen
tonn lufttørre torvsmuler. Disse pulveriseres ytterligere
og tørkes kunstig, hvorefter det tørre torvpulver anven
des som brensel i industrien eller i kraftcentralene. Det
berettes videre, at intet annet brensel er nu istand til å
konkurrere med torv i prisbillighet. — I sannhet et gun
stig resultat, kun skade, man har så liten anledning til
å kontrollere hvad herrene i Moskva beretterl
Som allerede nevnt er en hovedbetingelse for anven
delse av Techno-Chemical Laboratories tørkeapparat, at
der kan skaffes tilveie tilstrekkelig råmateriale i en så
dan form, at det som smuler eller pulver kan blåses
igjennem tørkeapparatet og hertil er det, såvidt bekjent,
meningen å benytte fresemaskinen i forbindelse med
lufttørkning, og under den videre behandling pulveriseres
smulene mer og mer. Man har funnet, at torven begyn
ner å smulre ved et vanninnhold av omkring 80 % eller
at torven da blir mindre kolloidal og sammenlignet med
de undersøkelser og analyser, som jeg lot besørge i
Canada i 1901, hvortil henvises til min beretning, skulde
dette være riktig.
Den naturlige kolloidale torv med omkring 90 %
vanninnhold smuldrer ikke, det er en gelatinøs masse,
som kleber sig sammen. Det har i årenes løp vært fore
tatt tallrike forsøk på å ødelegge torvens kolloider ved
kunstige midler og kjemiske prosesser. Kanskje den
naturlige metode, lufttørkningen, vil vise sig å være den
mest effektive. Ved å forminske vanninnholdet fra 90 %
til 80 % ved hjelp av lufttørkning fjernes mer enn halv
parten av råtorvens vanninnhold, men man bør på den
måte kunne komme betydelig lenger ned.
Det er bragt i forslag, at for å få materialet i en
sådan form og konsistens, at det egner sig for videre
behandling i tørkeapparatet, skal man tilsette råtorven
en del allerede tørkede torvsmuler. Det er en frem-
18. januar 1929 TEKNISK UKEBLAD 29
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
