Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 18. januar 1929 - Torvsaken i nytt lys, av J. G. Thaulow
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gangsmåte, som lenge har vært benyttet i Tyskland og
i Sovjet Unionen. Hertil er å bemerke, at den energi
mengde, som således stadig uttaes av prosessen, må
påny bringes tilbake og derved forringes nettoavkast
ningén.
I mitt foredrag i P. F. for snart 27 år siden uttalte
jeg bl. a. og skal gjenta det her: «Skal vi på en billig
måte kunne erholde tørr torv, da må vi i størst mulig
utstrekning først nyttiggjøre den store og nær sagt
umåteiige energimengde vi mottar fra solen, der jo er
selve stenkullenes, skogenes og torvmyrénes egentlige
ophav. Med andre ord, vi må med tekniske hjelpemidler
og hensiktsmessige anordninger søke å fremme et fort
satt arbeide av naturkreftene således, at den i torv
myrene opmagasinerte energi kan skaffes oss i en sådan
form, at omkostningene med torvens videre bearbeidelse
til et brukbart brensel, ikke blir for store. Ved bestre
belser i denne retning tør jeg si, man er kommet inn
på det rette spor.» — Det synes som om disse rettnings
linjer nu skal bli løsningen.
Torvens foredling til briketter eller til torvkull m. m.
har aldri støtt på store vanskeligheter, uaktet der også
på disse områder er behov for og tildels i den senere
tid er gjennemført forbedringer. Hovedvanskeligheten
har alltid vært å kunne befri torven for dens høie vann
innhold. Herom har vi her i vårt land, århundrers erfa
ring for, at man ved lufttørkning av torv kan skaffe
sig et billg brensel til husbehov og hvor det ikke gjelder
altfor store anlegg, har vi flere menneskealdres erfaring
for, at maskintorvdrift med lufttørkning er lønnende og
driftssikker.
Professor dr. Keppeler ved den tekniske høiskole i
Hannover uttalte i sitt foredrag på Londonnerkongressen,
at torvkolloiden er iiomstøtelig, engang tørket sveller
den ikke så lett påny ut med vann. Vi som arbeider
med den .praktiske torvdrift har adskillig erfaring for
riktigheten- herav. Har ’man godt fortorvet materiale,
der tillike er intensivt bearbeidet, blir maskintorvdrift
med lufttørkning driftsikker seiv i en regnsommer.
Ved Det norske myrselskaps forsøksanstalt i torvbruk
befatter vi oss i høi grad med lufttørkningens forbedring,
og i regnsommeren 1924 fikk vi i så henseende • dyre
kjøpte erfaringer. Størstedelen av torvproduksjonen blev
ødelagt. Erfaringene viste, at dette ikke så meget skyld
tes regnet som tørkefeltets mindre heldige beskaffenhet.
Regnvannet må ha anledning til å renne bort og ikke,
som tilfelle var dengang, omdanne tørkefeltet til en stor
sjø. Regnsommeren 1927 var brentorvdriften innstillet,
men i år er den gjenoptatt i innskrenket målestokk, kun
for å tilfredsstille lokale brenselbehov. Tørkefeltet er ut
bedret og der benyttes tildels planert fastmark. Sommeren
var i år gunstig for torvtørk, når undtaes den abnormt
store nedbør i august. Vi har aldri hatt en så utmerket
og godt tørket brentorvproduksjon, og en ny våt sommer
vil neppe forårsake stor skade.
Dosent Nomals ved universitetet i Riga beretter i sitt
foredrag på Londonnerkongressen om forholdene i Lett
land, at i 1919, efteråt Lettland var blitt en selvstendig
stat, blev arbeidet med torvmyrenes utnyttelse til bren
sel for første gang påbegynt. Det første år tilvirkedes
1200 tonn lufttørket brenntorv, men i 1927 var årspro
duksjonen øket til 40 800 tonn lufttørket torv. Torvdrift
med lufttørkning kan også vise fremskritt.
Den almindelige torv har som bekjent vesentlig be
tydning for det lokale brenselbehov. Skal torv som
brensel få større betydning og finne anvendelse i byene
må den foredles til et bedre brensel. Hovedsaken er da
på en billig og enkel måte å kunne befri torven for dens
høie, vanninnhold, hvorefter foredlingen er en lett sak. —
Det synes nu som om løsningen er en kombinasjon av
lujttørkning og kunstig tørkning, som også foreslått av
Techno-Chemical Laboratories.
1 forbindelse med lufttørkningen må man gå i gang
med torvens opsmuldring, men det er ikke en så liketil
sak, som man skulde tro. Der er mange vanskeligheter
og forhold som må taes hensyn til. — Rundt om i vårt
land har vi ikke så liten erfaring i smuletørkning av
torv ved tilvirkning av torvstrø, d. s. k. harvestrø. I de
fleste tilfelle gjelder det kun for et gårdsbruk å på
denne måte skaffe sig billig torvstrø til gårdens fjøs
og stall m. m. Et av de få slike anlegg innrettet på
salg, har inntil fornylig vært drevet ved Stubberud i
0. Aker og er i sin tid anlagt av den blandt eldre med
lemmer av P. F. kjente personlighet, avdøde o.r.sakfører
Johannes Irgens Bruun. I regnsommeren 1924 fikk man
intet tørt materiale og det samme blev tilfelle i regn
sommeren 1927, så nu har eieren meddelt mig, at han
har opgitt det hele. Hertil er å bemerke, at mosetorv
ikke er kolloidal, smuldrer lett, tørker lett, men suger
igjen lett vann til sig. Driver man et sådant anlegg som
en biforretning ved siden av et gårdsbruk, har man liten
tid og anledning til å passe på godværsdagene til harv
ning og torvtørk. Harvestrøet kan vanskelig tørkes bedre
enn til omkring 50 % vanninnhold og forbrukerne vil
heller ha en tørrere vare, som kan kjøpes fra torvstrø
tabrikkene, hvis salgspriser nu er så lave, at det kan
falle vanskelig for et lite harvestrøanlegg å. konkur
rere.
Mahge av vårt lands torvmyrer er fremdeles i vekst
eller er dekket av et mere eller mindre friskt plantelag,
særlig mose, hvis brennverdi er forholdsvis lav. Å til
virke torvbriketter av mose vil snart bringe disse i mis
kreditt. Man kan like gjerne brikettere visne blader eller
andre planterester. — For torvbrikettering i forbindelse
med overflatebearbeidelse må man ha myrer med godt
fortorvet materiale helt til overflaten og herav er der
ikke mange hertillands, men kanskje i Sovjet Unionen.
Å fjerne det øverste plantelag over hele overflaten koster
tid og penger. — En meget viktig betingelse for over
flatebearbeidelse er, at overflaten blir tørrlagt ved av
grøftning og det tar tid. Myren krever år for å synke
sammen.
Ved våre mange nu nedlagte brentorvanlegg fra
brenselskrisens tid har myroverflaten ligget avgrøftet i
en årrekke, men her melder sig den vanskelighet, at disse
myrer som regel er forholdsvis små. Efter de engelske
planer kan der kun bli tale om storindustri, hvis man
skal kunne tilvirke torvbriketter. En myr på 1000 mål
eller 100 ha betrakter vi som en stor myr, mens man i
andre land knapt nok regner med den. 1000) ha eller
10 0C0 mål må i andre land være en torvmyrs areal, om
det skal være noget. Av den slags har vi ikke mange
men desto flere mindre. Nogen få store anlegg med
lange transporter til forbrukssted har i vårt vidstrakte
land mindre betydning, men så meget mer hundrer av
30 TEKNISK UKEBLAD Nr. 3 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
