Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 18. januar 1929 - Torvsaken i nytt lys, av J. G. Thaulow - Radioteknikken i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mindre anlegg, så å si en torvbrikettfabrikk i hver en
bygd hele landet rundt.
Fresemaskinen utføres i alle størrelser helt ned til
hagebruk. Brikettpresser av nyeste konstruksjon kan
leveres likeså små som i sin tid i Canada. Det nye
tørkeapparat bør også kunne konstrueres i mindre dimen
sjoner. Anleggsomkostningene må ikke være for store
og må stå i forhold til den opnåelige tilvirkning av fer
dig vare. Denne er ikke avhengig av, hvad maskineriet
eller apparaturen kan prestere, men av hvor meget delvis
lufttørket råmateriale kan skaffes tilveie skikket for
videre bearbeidelse i fabrikken. Det er i virkeligheten
hovedsaken. — Ved en kombinasjon av lufttørkning og
kunstig tørkning i forbindelse med kontinuerlig torv
brikettering året rundt, må det halvtørre råmaterale
innhøstes i sommerens løp og lagres. Her må man være
opmerksom på muligheten for selvantendelse. Som be
kjent nekter våre assuranseselskaper å assurere torv
strøfabrikker, hvor der lagres torvstrø i løs tilstand.
Foruten en motordrevet fresemaskin Imå man også
ha en innskrapningsmaskin, for at innbergningen kan
besørges i en fart og sannsynligvis har man den allerede
i Sovjet Unionen. Når der meldes i radio om en kraftig
Atlanterhavscyklon, som er underveis og sannsynligvis
vil gi regn i distriktet i løpet av dagen, må man kunne
ta sine forholdsregler, likesom gårdbrukeren pleier å
rake inn sitt høi, når han ser en uværssky i horisonten.
De små kanadiske torvbrikettfabrikker er forlengst
nedlagt og grunnen hertil var visstnok den, at de i vir
keligheten var forut for sin tid. Arbeidsmetoder og
maskiner var i høi grad enkle og primitive. Siden er de
tekniske fremskritt store på alle områder. I denne for
bindelse skal kun pekes på fresemaskinen og det for
bedrede tørkeapparat.
I bestrebelsene for torvproblemets løsning er det for
oss en tiIfredsstiHelse å vite, at også nordmenn deltar. Det
nye tørkeapparat er konstruert av den norske ingeniør
Thomas Gram. Til arbeidet på Ironhirstmyren ved Dum
fries i Skotland har Techno-Chemical Laboratories også
ansatt en nordmann, torVmester Anders Tomter, utdan
net ved Det norske myrselskaps torvskole og i flere år
student ved Norges tekniske høiskole. — Ved videnska
pelige undersøkelser og tekniske forsøk må man søke å
få klarhet over, hvordan opsmuldringen kan besørges på
beste og billigste måte under hensyntagen til torvens
beskaffenhet og. muligens ved hjelp av fresemaskinen.
Likeledes hensiktsmessige anordninger for på en betryg
gende måte i vekslende vær å kunne tørke og innberge
torvsmulene og lagré dem, foruten meget annet. Herom
bør man kanskje helst avvente driftsresultater fra andre
land.
Blir man i stand til ved lufttørkning å skaffe tilveie
tilstrekkelig råmateriale med et vanninnhold av helst ikke
over 60 % og er opsmuldringen allerede påbegynt,
lettes den videre pulverisering for fortsatt behandling i
tørkeapparatet. — Blir saken grepet an systematisk,
nøkternt og riktig, står man muligens overfor en ny æra
på torvbrukets område.
RADIOTEKNIKKEN I TYSKLAND
«Teknisk tidskrift» i Stockholm bringer i sitt
siste nr. en oversikt over radioteknikkens stand
i Tyskland for tiden. Som en kort orientering til
låter vi oss å hitsette følgende utdrag:
Radioteknikken har i den senere tid delt sig i en
mengde forskjellige spesialfelter: Radiotelegrafi med
lange, med middelslange og med korte bølger, kring
kasting, kommersiell telefoni, billedradio, televisjon, ta
lende film, elektrisk grammofonoptagning og gjengivelse,
jernbaneradio, gruberadio, radiopeiling, høifrekvens
ovner, elektromagnetiske bølgers fysiologiske virkninger.
Hvert av disse områder er nu blitt et selvstendig felt.
Innen kortbølgeområdet arbeides nu intenst, både
teoretisk og praktisk, med å utforske lovene for bølgenes
utbredelse, og man er allerede kommet til resultater. som
tillåter oss å se betydelig klarere på saken enn for få
år siden, skriver F. Noack i «Forschungen und Fort
schritte». Bølgenesbøining i et jonisasjonsskikt i ca.
100 km høide, i likhet med hvad man har beregnet
teoretisk, er praktisk bekreftet ved tallrike forsøk. Den
iakttagelse at de korte bølger løper rundt jorden ett
flertall gånger (efter forsøk av Quack i Geltow) er også
ganske interessant. Det torde gjelde som fastslått at
bølger under 10 meters bølgelengde neppe vil komme
på tale for kommunikasjon på lang avstand. Derimot
torde de, efter såvel teoretiske som praktiske erfaringer
bedre egne sig for kort avstand. For astronomiske
undersøkelser synes de også å kunne brukes, f. eks. til
måling av planetavstander ved refleksjonsmålinger på
andre planeter og for kontroll av relativitetsteoriens
data. Relativt få beskieftiger sig ennu med ultrakorte
bølger. Blandt disse må først og fremst nevnes professor
Esau i Jena, som det har Ivkkes å fremstille sådanne
med stort energiinnhold. Disse bølger utøver meget
sterke fysiologiske virkninger og professor Esau har vist
at rotter kan få stivkrampe og dø ved å utsettes for et
elektrisk felt i en kondensator, som er tilført tilstrekkelig
energirike svingninger med en frekvens på 100 millioner.
Kortbølgesendere er der nu en mengde av i ethvert kul
turland. De understøtter og samarbeider godt med sta
sjoner med lengere bølger. Kortbølgeteknikkén har nu
også vunnet innpass såvel innen telegrafien, armeen pg
politiet som innen kringkastingen. Apparaturen er ifflid
lertid delvis så komplisert, at det synes utelukket at det
vestelommeapparat som man har drømt om vildé optre
på skueplassen.
På billedradioområdet arbeides der likeledes meget
energisk. Radiocorporation of America har tatt varm
luftstrålemetoden i bruk ved den offisielle billedradio
tjeneste imellem U. S. A. og Østasia. Telefunken-Karolus
metoden er vesentlig forbedret, på den ene side ved inn
førelse av omvendingsmetoden ved hjelp av to foto
elektriske celler i brokobling, fiyörved man undgår den
omstendelige kopiering fra filmen på mottagersiden og
istedet får en papirkopi direkte fotografisk. På den
annen side har Schrötef i den senere tid innkoblet i
strålegangen en roterende hullskive hvorigjennem lys
strømmen moduleres for forsterkningsvirkning. Også
Belin i Frankrike har i det siste hatt fremgang (hans
system er nylig innført i Kina mellem Mukden og Peking).
I Østerrike og Danmark er man iferd med å innføre
billedradio, så hver radiolytter skal kunne motta billeder
ved hjelp av sin mottager. Disse vil bli av en meget
billig type omtrent samme pris som en almindelig kring
kastingsmottager. Korn har sammen med firmaet C.
Lorenz A.G. utarbeidet et enkelt men følsomt og drift
sikkert system som skal anvendes i politiets tjeneste.
På televisjonens område er man ennu ikke kommet
langt, seiv Baird i England som er den der har nådd
lengst har hittil hatt skuffelser, seiv om man har hatt
gode utsikter ved bestråling med ultrarødt lys av den
gjenstand som skal sendes.
Med den talende film er man ikke rukket synderlig
18. januar 1956 TEKNISK UKEBLAD 31
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
