Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 18. januar 1929 - Radioteknikken i Tyskland - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. R. - Notiser - Jernbaneanleggene - Aeroplanets 25 års jubileum, av K. - Norsk hygienisk forening - Til abonnentene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I
lenger enn til hvad Vogt, Engl og Masolle x) hadde op
nådd i 1925. I den siste tid drives dog en kraftig pro
paganda for talefilmen.
Den elektriske grammofono-ptagelse og gjengivelse,
spesielt den første, er nu så fullkommen at næsten alle
større gråmmofonfabrikker benytter den. Resultatene er
meget bemerkelsesverdige; særlig gjør en sterk rum
effekt sig merkbart gjeldende hos skivene. De elektriske
lyddåser for gjengivelse er meget bra (Reiss-dåsen) men
en almindelig bruk hindres ved mangelen på en ideell
høittaler.
Jernbaneradio er hittil av økonomiske hensyn inn
skrenket til strekningen Berlin—Hamburg, uaktet syste
met i teknisk henseende er utmerket. F. Noack har gjen
nomført forsøk med å stille den trådløse telfoni i grube
industriens tjeneste. Det er mulig med de minimaleste
energimengder i senderen å telefonere fra heisekurven
såvel opover som nedover samt under jorden ved igjen
rast orf, også på lang avstand. En effekt på 1 å 2 Watt
er nok i senderen,, og et almindelig audionrør med to
trinns lavfrekvensforsterkning som mottager.
Radiopeilingen særlig for flyvemaskiner og skib er
eksakt gjenndmarbeidet. Misvisninger er man nu også
fullt på det rene med og har lært å komipensere dem.
Meget interessant er systemet med kabler eller luftled
ninger, som utsender spesielle morsesignaler med høi
frekvens, hver ledning har sitt karakteristiske tegn.
Metoden anvendes hovedsakelig ved anløp av vanskelig
tilgjengelige havner. Professor Dieckmann i Miinchen
har konstruert en anordning som gjør det mulig for en
flyvemaskinfører å se, ohi han avviker til høire eller
venstre for en ledekabel. På kringkastingsmottager
området er der store fremskritt med hensyn til betje
ningens forenkling. Høiverdige mottagere neutrodyner
og heterodyner, kan nu betjenes med ett ratt. Hos de
siste opnår man dette ved at overlagringskondensatoren
har en karakteristikk, som er tilpasset efter frekvens
differensen mellem bærebølgen og overlagringsbølgen.
Av nytt kan nevnes trykknappmottagere. Med disse stil
ler man inn bestemte ønskede stasjoner ved å trykke på
tilsvarende knapper.
På kringkastingsenderområdet står Tyskland med sin
stasjon i Zeesen i spissen. Med denne stasjon har Tele
funken vist at det i og for sig kompliserte anlegg med
høieffektrørsendere kan betjenes meget enkelt, da alle
innstillinger skjer ved halvautomatisk trykknappstyring.
Tyskland har sikkert nu innhentet det forsprang som
utlandet fikk under og nærmest efter krigen. På mange
områder av radioteknikken må Tyskland dog nu sies å
være det ledende land.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. OSLO AVDELING holdt nyttårsmøte i Inge
niørenes hus den 11. januar under ledelse av formannen,
ingeniør Hallgrim Thoresen, som ønsket medlemmene og
föreningen et godt nytt år. Formannen minnedes ingeniør
Hermann von Tangen Thrap-Meyer som døde 26. desem
ber i fjor.
Videre referertes en lang rekke nyoptatte medlemmer,
som fikk sin spesielle velkomsthilsen.
Forfatteren Erling Bergendahl fikk derefter ordet til
et kåseri: «Om filmen fra Aristoteles til Hollywood», —
som endoig begynte med en lang kvasifilosofisk betrakt
ning over urmenneskets filminstinkt og filmhunger.
Efter spisepausen skulde der i henhold til avertisse
mentet være «Diskusjon — om mulig ennu verre» og da
vilde fortnannen fralegge sig ansvaret. Han gav derfor
ordet til driftingeniør Jacob d. R. Kielland, som med godt
humør innledet næste post på programmet — 01 fra fat
og selskapelig samvær. Chr. R.
:L) Som bekjent har den danske ingeniør Axel Petersen
og Arnold Poulsen utarbeidet et system som blev
demonstrert her i Oslo for et par år siden. Red.
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
JERNBANEANLEGGENE. Regjeringen har i sitt nye
budgettforslag til jernbanebygning i kommende termin
opført det samme beløp som der er bevilget for inne
værende, nemlig 13 670 000 kr. Herav dekkes ved distrikt
bidrag 763-000 kr., resten dekkes av Staten.
Det beløp solfn foreslåes bevilget fordeler sig på føl
gende anlegg med nedennevnte summer:
Anlegg av 1908: Sørlandsbanen 300 000 kr., Rauma
banen 260 000 kr., Flåmsbanen 650 OOÖ kr., Nordlands
banen S (parsell Sunnan—Grong) 1 500-000 kr.
Anlegg av 1923: Sørlandsbanen S: Parsell Neslands
vatn—Kristianssand 3-720000 kr., innkjøp (av eiendom
men Hillevåg, Stavanger, 155 COO kr., Nordlandsbanen S
(parsell Grong—Smalåsen) 1 200000 kr., Nordlands
banen N (parsell Smalåsen—Mosjøen) 1 400000 kr.
Andre anlegg m. v.: Oslo Østbanestasjon 725 000 kr.,
Drammensbanen, broanlegget, 560 000 kr., Namsos—
Grong 1 100000 kr., Vossebanens 0’mbygning 450 000 kr.,
Voss—Eide 550000 kr. Ofotbanen (innløsning av om
formerstasjon) 200 000 kr., Spirillbanen (refusjon av di
striktets lån) 500000 kr., Flekkefjordbanens ombygning
300 000 kr., Elverum—Koppang 100 000 kr.
Tilsammen 13 670 000 kr.
Der har som bekjent vært nedsatt en komité til be
handling av spørsmålet om en mere koncentrert anleggs
drift på stambanene. Komiteen har avgitt sin innstilling
og den vil senere bli förelagt Stortinget.
AEROPLANETS 25 ÅRS JUBILEUM. I disse dager
er det 25 år siden det første aeroplan foreto-k en mer
eller ’mindre varig flyvning over jorden. Det blev bygget
av brødrene Orville og Wilbour Wright, sykkelfabrikan
tene i Dayton. I en meddelelse til en amerikansk inge
niørforening skrev W. Wright: Jeg fikk første gang in
teresse for flyveproblemet i 1896 efter Lilientahls død.
Avismeddelelsene om hans død gjorde sterkt inntrykk på
mig, min drøm fikk en endelig utformning efter at jeg
hadde lest «Levende mekanismer» av prof Marey. Jeg
har lest hans bok mangfoldige ganger. Fra lesning gikk
vi over til spekulasjoner, fra de’m til arbeidet. I 1900
bygget brødrene sin første maskin, men den kunde ikke
flyve. I to år gjenoptok de uavladelig sine forsøk, for
bedret apparatet og forandret prinsippet for stabilise
ringsflatene. Endelig lykkedes det dem å fly over fra
en sanddyne til en annen. Det var den første sukcess.
Men hemmeligheten ved hvordan man skulde beholde
likevekten under flyvningen var ennu ikke opdaget. De
forsøkte da med fremsti-lling av kunstig vind i sitt labo
ratorium, og den 17. november 1903 gikk de i gang med
bygning av det første «aeroplan». Den første flyvning
blev foretatt 17. desember under tilstedeværelse av 5
vidner og en fotograf. Herefter gikk det lettere og
raskere. 12. november 1906 fløi Santos Dumon 238 yard
på 21 sek., 26. oktober 1907 holdt Farman sig 56 sek.
i luften og tilbakela en avstand på ca. en halv mil. I
disse 3 år tilbakela brødrene Wright alt i alt 26 m-iles
med sitt aeroplan. Det var meget vanskelig å finne
nogen som vilde finansiere forsøkene. Endelig traff brø
drene en mann som trodde på aeroplanets praktiske nytte
og der blev startet et selskap, «Industrielt aviasjons
kompani». Orville Wright står fremdeles i spissen for
selskapet. Hans bror Wilbour døde av tyfus i 1912.
K.
NORSK HYGIENISK FOREN1NG henleder vår op
merksomhet på at föreningen også optar so(m medlemmer
ingeniører og arkitekter som står i sundhetsvesenets tjé
neste eller som, i sitt virke er interessert for hygiene.
Föreningens formål er å behandle spørsmål som har
betydning for det offentlige sundhetsvesen og å virke
for hygienisk oplysning og reformer til fremme av
folkehelsen.
TIL ABONNENTENE. For å undgå stans i forsen
delsen av «Teknisk uikeblad» bees forskudsvis abonnement
innbetalt snarest.
32 TEKNISK UKEBLAD Nr. 3-1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
