Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 25. januar 1929 - Vår tekniske årvåkenhet bør skjerpes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
»nr-K TT Nr-4
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR, M. N. I. F.
25. JANUAR 1929
iiniiiiiiiiiiiiiitiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiinniiiiiiiiiiii INNHOLD:
Vår tekniske ärvåkenhet bør skjerpes. Utvecklingen på gjuteriteknikens område under de senare åren. Ny professor ved N. T. H. Biler og
baner i lokaltrafikken. Foreningsefterretninger. Notiser.
111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111
VÅR TEKNISKE ÅRVÅKENHET
BØR SKJERPES
fortrolig med retningslinjene for den nye tid enn studiet
av tidsskrifter, litteratur etc. muliggjør.
Likeså utvilsomt er det også at de oplysninger om
videnskapelige, tekniske og organisatoriske fremgangslin
jer soim velutrustede teknisk utdannede menn knyttet til
legasjonene i de ledende industriland ville kunne skaffe,
har all utsikt til å kunne gi vårt produksjonsliv im
pulser som vil tilføre oss ganske andre verdier enn det
forholdsvis beskjedne beløp som disse foranstaltninger
vil kreve. Utlegg til disse formål vil være direkte pro
duktive.
I Stortings pnp. nr. 1 «Om bevil,gning til veivesenet»
finnes på side 114 en opstilling av de summer som
regjeringen foreslår bevilget til veivesenet for terminen
1929—30.
Blandt de mange budgettposter finner vi også under
utgiftene til Veidirektoratet en post betitlet «Stipendier».
Den er opført med kr. 0. Dette 0 er symptomatisk for
våre myndigheters vurdering av vårt produksjonslivs
behov for teknisk våkenhet og vakthold. Ser man efter
i de andre proposisjoner vedrørende vårt tekniske ar
beidsliv finner man heller ikke der noget til stipendier.
En dyktig og interessert ingeniør i offentlig tjeneste
fortalte oss for en tid siden at han under sitt arbeide
med et mangemillionanlegg ønsket å foreta en reise for
å sette sig inn i hvordan en spesiell anordning var utført
ved nogen storanlegg i utlandet. Han ventet herved å
få impulser til løsning av den opgave han arbeidet med
som kunde bli av stor betydning for anleggets drifts
resultater. Men «budgettmessige hensyn» tillot ikke at
han foretok reisen. Der kunde nok refereres mange
eksempler av lignende art. — Alle de mange norske
ingeniører som før krigen foretok stipendiereiser vil også
kunne bevidne at hvad de sål og lærte og de förbindelser
de fikk anledning til å knytte blev et overordentlig verdi
fullt pluss til deres teoretiske utdannelse. Dette vil i enn
høiere grad gjelde de unge ingeniører som nu går ut
fra vår tekniske høiskole. Ti mulighetene for utbytterikt
studium ved de store industrilands mangeartede tekniske
og industrielle anlegg og de til disse knyttede forsknings
laboratorier eller de mange selvstendige institutter av
denne art er vel nu større enn nogensinne.
I denne forbindelse kan det også ha sin interesse å
minnes den skjebne som forslaget om en «teknisk attaché»
fikk i 19211—22. «Rådet for anvendt videnskap» foreslog
dengang at der skulde ansettes tekniske attachéer i til
knytning til legasjonene i 3 av de ledende industrilands
hovedstæder. Forslaget resulterte i at Stortinget bevilget
kr. 25 000 til én sådan attaché som tenktes knyttet til
legasjonen i Washington. Men den daværende regjering
jonglerte med denne bevilgning så der ikke blev ansatt
nogen attaché, og bevilgningen blev tilslutt anvendt til
andre formål.
I de senere år har der hverken vært tale om stipen
dier eller om tekniske attachéer. Myndighetene har
brukt sparekniven på likt og ulikt, og under trykket av
den sterke spareopinion under saneringsårene har man
loyalt bøiet sig under forholdene, uaktet mange sikkerlig
har hatt en sterk følelse av at nettop i disse år burde
vi til ophjelp og fremme av vårt hårdt betrengte pro
duksjonsliv i størst mulig utstrekning ha hatt våre
ingeniørers våkne øine i virksomhet derute i verden, hvor
en feberaktig utfoldelse på alle teknikkens områder var
iferd med å omskape produksjonslivet og innstille det
efter nye fremgangslinjer.
Den som med en produksjonsinnstillet samfundsopfat
ning gjennemleser de budgettforslag som fremlegges for
Stortinget kan ikke frigjøre sig for en sterk følelse av
at det offentlige idetheletatt anvender relativt meget av
nasjonens midler til kulturelle og sociale formål om hvis
betydning og gavn for vårt folk — ialfall når det gjelder
dets materielle fremgang og velvære — der kan reises
berettiget tvil, mens derimot de virkelig produktive for
mål, de som direkte er egnet til å skape nye materielle
verdier gjennemgående blir mere stedmoderlig behandlet.
Men det vil efter vår opfatning væire yderst beklagelig
om denne tilbakeholdenhet fra teknikkens og industriens
menn skulde uttydes derhen, at disse midler til å utvide
vår industrielle horisont og tekniske erfaring og til å
skjerpe industriens årvåkenhet overfor utviklingen og
fretaskrittene ikke lengere er påkrevet, at budgettene
med andre oird for fremtiden skulde kunne avlastes disse
utgifter.
Vi tror det vilde være meget gavnlig for vårt land
— under de forhold vi for tiden lever under — at dette
forhold blev forandret i en sådan retning at der blev
lettere vilkår fior vårt produktive bedriftsliv. Man må
herunder ha for øie at vårt land i høiere grad enn de
fleste andre kulturland er henvist til å nyttiggjøre sig
en høit utviklet teknikk, og det vil derfor trekke i den
riktige retning om man ofrer mere bl. a. på det foran
omhandlede område enn der hittil har vært gjort.
Vår anleggsvirksomhet og vår industri som i en
rekke av år har ligget så sørgelig nede, viser jo nu
gledelige tegn til å våkne til nytt liv. Men nettop under
denne «statu nascendi» vilde det være av den allerstørste
betydning at våre ingeniører hadde den best mulige an
ledning til ved selvsyn ute i verden å gjøire sig mere
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
