Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 8. februar 1929 - Samkjøring av elektrisitetsverker særlig med henblikk på forholdene på Østlandet, av C. B. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
steder som er de gunstigste med hensyn til råmaterialer,
arbeidsforhold, avsetningsmuligheter o.s.v.
Efteråt således fordelene ved samkjøring er omtalt
i sin alimindelighet kan det være av interesse å se litt
nærmere på hvordan samkjøringen er utformet på øst
landet
På hosstående kart fig. 1 er vist de viktigste kraft
og transformatorstasjoner samt forbindelsesledninger i
østlandsområdet. Ledningene sammenknytter som det vil
sees stasjonene like fra. Nore og1 Vemork i vest til Glom
menvassdragene i øst. Imidlertid deltar ikke alle de viste
stasjoner i den sa’mkjøring som nu finner sted. Denne
samkjøring støtter sig først og fremst til et interesse
fellesskap for kraftavtagerne fra Nore som også har
funnet sitt uttrykk i disse kraftavtageres kontrakt med
Staten og knytter sig dernæst til Interessentskapet for
kraftoverføring fra Rjukan. Kraftavtagerne fra Nore er
for tiden Skiensfjordens kommunale kraftselskap som
råder over Arlifoss kraftstasjon, Vestfold kraftselskap
som har flere kraftstationer i Siljanvassdraget, samt
disponerer Gravenfoss og Vittingfoss, Buskerud fylkes
elektrisitetsforsyning uten egne kraftkilder samt Oslo
elektrisitetsverk som eier % av Mørkfoss-Solbergfoss
anlegget, dampcentralen i Oslo og Hammeren kraft
anlegg.
Interessentskapet for kraftoverføring fra Rjukan be
står foruten av Buskerud og Oslo også av Drammens
elektrisitetsverk som eier stasjonene Labro, Gravfoss
samt dampstasjon i Drammen.
Foruten de her nevnte deltar Akershus fylkes kraft
stasjon, Rånåsfoss, i samkjøringen. Ennvidere arbeider
en del av Kykkelsrud kraftstasjon parallelt med en del
av Solbergfoss kraftstasjon uten dog direkte å være
tilknyttet de foran nevnte verker. Den øvrige del av
Kykkelsrud kjører sammen med Vamma og Hafslund
kraftstasjoner.
For at man imidlertid ved en samkjøring av kraft
verker virkelig skal kunne opnå de fordeler som foran
er nevnt og få det fulle økonomiske utbytte av samkjø
ringen er der en del forhold delvis av organisasjons
messig og delvis av teknisk art som først må taes i
betraktning. i
Den første betingelse er at der etableres en central
driftsinstans, lastfordelingscentral, hvorfra driften av
nettet ledes og kontrolleres. Ved samkjøringen på øst
landet er forholdet ordnet således at kraftavtagerne ifølge
Norekontrakten har opnevnt en samkjøringschef (chief
load dispatcher) som representerer dem overfor Staten
i driftsmessige spørsmål. Under samkjøringssjefen sor
terer for tiden 4 ingeniører, lastfordelere (load dispat
£hers), som leder den daglige drift og arbeider på drei
ende vakter. Samkjøringssjefens og lastfordelernes op
gave er å påse at kraften i det samkjørende system innen
den ramme som er fastlagt ved eksisterende kontrakter
og avtaler, fordeles og utnyttes således at man opnår
det best mulige økonomiske resultat for de samkjørende
verker i sin helhet.
Lastfordelerne må således påse at belastningen for
deles blandt kraftstasjonene og over de forskjellige over
føringslinjer på den mest rasjonelle måte, således at man
sparer vann og kanskje ’kull og på samme tid er for
beredt på å møte enhver eventualitet som måtte opstå
ved feil på linjer eller i stasjoner.
Til lastfordelernes opgave hører videre å kontrollere
og regulere spenning og frekvens over hele nettet, samt
å dirigere alle inn- og utkoblinger som har betydning
for samdriften. Lastfordelerne skal videre motta alle
meldinger om feil og forstyrrelser som optrer, således
at feilstedet hurtigst mulig kan lokaliseres og isoleres.
Hvad angår de tekniske forutsetninger som må være
tilstede for at en samkjøring skal være tilfredsstillende
skal her kun nevnes at de krav som må stilles til nettenes
og stasjonenes tekniske utstyr må skjerpes. Det er klart
at når flere stasjoner arbeider inn på samme nett vil de
påkjenninger som opstår ved feil og kortslutninger bli
betydelig større enn når hvert verk arbeider separat.
Maskiner og brytere må derfor være dimensjonert efter
de økede påkjenninger. Ved siden herav bør også be
skyttelsesanordningene, særlig relesystemet, være utviklet
til en høi grad av fullkommenhet, således at det sted
hvor der opstår en feil hurtigst mulig og automatisk blir
skilt ut fra det øvrige nett, således at feilen begrenses
og forhindres i å utbre sig videre hvorved den samlede
drift kan settes i fare.
’ i 1 ’£j *
| ’;-’c> .. ..... ..,.< Ä
’’ZiMeB
cz^F;’ -" ’. -
Fig. 3. Eksteriør av anlegget på Smestad.
8. februar 1929 TEKNISK UKEBLAD 55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
