Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 6. 8. februar 1929
- Samkjøring av elektrisitetsverker særlig med henblikk på forholdene på Østlandet, av C. B. B.
- Rasjonalisering, av Ragnar Blomvik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En nødvendig forutsetning for at lastfordelerne skal
kunne løse sin opgave er pålitelige’ telefonförbindelser.
Under normale driftsforhold når avstandene ikke er for
store kan man. få tilfredsstillende förbindelser ved å føre
telefonlinjene på samme master som kraftledningene.
Men uheldigvis blir disse telefonlinjer som regel ubruk
bare når der opstår feil på linjene, nettop i de tilfelle
da de er mest påkrevet. En påliteligere forbindelse får
man over linjer som er uavhengige av kraftlinjene og
ikke ligger i nærheten av disse. I den senere tid er dog
den trådløse, «linjerettede» telefoni kommet i forgrunnen
og skaffer nu, den billigste og mest pålitelige forbindelse
mellem stasjonene i et samkjørende nett.
*
Lastfordelingscentralen for de samkjørende verker på
østlandet er anbragt i øverste etasje i tårnet i Oslo elek
trisitetsverks transformatorstasjon på Smestad. Der skal
i det følgende omtales i korthet endel av de tekniske
hjelpemidler som står til lastfordelernes rådighet for å
lette deres arbeide.
I første rekke må lastfordelerne til enhver tid være
orientert over hvordan de enkelte deler av nettet er sam
menkoblet. Denne oversikt får de ved hjelp av et kob
lingsskjema hvorpå er angitt de forskjellige stasjoner,
maskiner, brytere og ledninger i det samkjørende nett.
Fig. 2 viser dette koblingsskjema i lastfordelingscentralen
på Smestad. Skjemaet er for den dels vedkommende som
omfatter Oslo elektrisitetsverks nett innen byen utført
som lysskjema, der gjengir nettets kobling og automatisk
registrerer enhver forandring som finner sted, seiv om
der ikke er vakter tilstede i vedkommende stasjoner.
I et lysende skjema vil en forandring som f. eks. beteg
ner at en bryter er fallt ut, vanskelig bli bemerket.
Systemet er derfor således innrettet, at når der inntrer
nogen forandring i koblingstilstanden vil lyset for ved
kommende bryter eller brytere momentant begynne å
blinke, samtidig solm. en klokke ringer og vil
fortsette dermed inntil den vakthavende ingeniør har
dreiet bryterne på skjemaet i en stilling som svarer til
oljebryternes stilling i nettet efter förändringen, og der
ved på en måte har kvittert for mottagelsen av meldin
gen. Lastfordelerne har ytterligere anledning til fra lys
skjemaet av direkte å fjernbetjene de viktigste brytere
i elektrisitetsverkets understasjoner og kan samtidig ved
hjelp av lysskjemaet konstatere at koblingene også vir
kelig finner sted. Man blir derved uavhengige av betje
ningen i understasjonene.
Som tidligere nevnt er det lastfordelernes opgave å
fordele belastningen mellem de forskjellige anlegg på en
rasjonell måte. Forutsetningen for å løse denne opgave
er for det første at belastningene blir nøiaktig målt og
at lastfordelerne stadig føres å jour med resultatet av
disse målinger. Et middel hertil har man i de fjernmåle
anlegg som er installert for O. E. V.s vedkommende. Ved
hjelp herav kan lastfordelerne på Smestad til enhver tid
direkte avlese hvor meget kraft der tilføres Oslo fra de
forskjellige kanter. Derved undgåes en mengde telefo
nering. Spenningen i Oslos nett reguleres på lignende
måte efter angivelse av fjernmåleinstrumenter.
I lastfordelingscentralen er videre anbragt centralbord
både for driftstelefoner og rikstelefoner, hvorpå også de
i«trådløse» telefonförbindelser er ført inn. — I det hele
står lastfordelingscentralen hvad teknisk utstyr angår
fullt på høide med tilsvarende centraler i utlandet.
Det var i Amerika at samkjøring først blev etablert
i større målestokk, men efterhvert er systemet også trengt
igjennem i Europa og betraktes nu som en essensiel fak
tor i moderne elektrisitetsøkonomi. Det er i denne for
bindelse interessant å legge merke til at samkjøringen
ikke er bundet av landegrenser, men strekker sig ut over
disse og begynner nu i. Europa å spille en betydningsfull
rolle i det mellemfolkelige økonomiske samkvem.
I Norge er samkjøringen ennu i sin begynnelse men
er under sterk utvikling og vekst og vil utvilsomt om
nogen år bli et dominerende trekk i elektrisitetsforsy
ningen. C. B. B.
RASJONALISERING
Av Ragnar Blomvik, kjemi-ingeni.ør m.n. i. f.
Herr ingeniør Finn Borchgrevink antyder at
man i rasjonaliseringsbestrebelsene for meget leg
ger vekten på den merkantile del til fortrengsel for
den tekniske og at dette er motsatt riktig og til
skade både for formålet og for ingeniørens in
teresser. («T. U.» nr. 52 — 1928.)
Det er nærværende forfatters mening at man på
mange hold, ikke minst ingeniørhold, opfatter begrepet
«rasjonalisering» alt for høitidelig, til skade for den
øhskelige forbedring av vår virksomhet.
Det er riktig nok at nettop blandt ingeniører — og
ganske riktig med uheldige virkninger — støter man
ofte på en mangel på interesse for dette spørsmål, solm
i det lange løp vil vise sig skadelig for ingeniøren seiv.
Det kommer dels av at man har opnådd å gjøre be
grepet rasjonalisering alt for høitidelig, alt for belastet
BØR IKKE FØRST OG FREMST DRIFTSBOKHOLDERIET RASJONALISERES?
med finesser, til at det er innlysende at våre tildels Små
forhold kan ha nogen interesse av det.
Hvad nu først «høitideligheten» angår, så forholder
det sig slik at’man, uten å gå inn i finessene (1; Analyse
av arbeidsprosessen, 2. Standardisering, 3. Tidsstudier,
4. Utarbeidelse av arbeidsinstruksjoner, 5. Driftsregn
skap og kalkulasjon), kan gjennemføre betydelige rasjo
naliseringsarbeider eller rasjonaliseringsforberedelser i
hundrevis av bedrifter av alle størrelseordener. Bortset
fra at ovenstående rekkefølge for rasjonaliseringsarbeidet
kan diskutteres, så er det nettop en slik ophopning av
vanskeligutseende begreper, som skremmer mangen
mann. Derfor er det enklere, og sikkert resultatrikere,
å ta sitt utgangspunkt i selve den enkleste förståelse av
rasjonaliseringsbegrepet: fornuftig drift d. v. s. drift
som virkelig fremstiller produktene med de forhånden-
56 TEKNISK UKEBLAD Nr. 6 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Oct 18 16:02:00 2024
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0072.html
