Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 8. februar 1929 - Rasjonalisering, av Ragnar Blomvik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
værende produksjonsmidler med den størst mulige for
tjeneste.
Dette gir et godt utgangspunkt, først fordi det på
förhand ikke egentlig forutsetter nyanskaffelser av
maskineri etc., dernæst fordi de fleste mener at dette
slett ikke er noget nytt. Tvertom. Man mener at det
allerede er så bra som det kan være.
Er det nu så at alt er så bra som det kan være med
de forhåndenværende anlegg? Er ikke det tildels bare
en trossak? Det er det som først og fremst må klar
legiges, om slik tro kan bekreftes. Og hertil gies bare
ett middel: en brukbar driftsstatistikk, et driftsregnskap
som gjør en bedønfmelse mulig. Tro må avløses av posi
tiv viden.
Her støter man allerede på motstand. Driftingeniøren
kan være en dyktig mann. Allesteds nærværende i be
driften, som han imidlertid kjører mer eller mindre på
intuisjon. Om denne «lille» bedrift tror han at han har
den nødvendige oversikt. Og dette får han bekreftelse
for når månedsregnskapet föreligger — i beste fall den
15. i den følgende måned. Så og så Imeget råstoff, så
og så meget kraft, så og så meget arbeidslønn, så og
så mange produktenheter. Enhetsprisen fremkommer
ganske enkelt ved litt addisjon og litt divisjon. — Dette
gir ofte ikke engang et brukbart sammenligningsgrunn
lag måned for måned. Det hender jo bl. a. at omkost
ningene ved f. eks. en reparasjon går inn i regnskapet
for den aktuelle måned, mens den i virkeligheten kommer
det hele år tilgode. Det gir en plutselig stigning i frem
stillingsprisen pr. produktenhet, ja tap.
Og hvad koster produktet på de forskjellige trinn i
arbeidsprosessen? Er alle avdelinger fullt utnyttet? I
hvilken avdeling, på hvilket punkt i prosessen, er en
stigning, en synkning, i enhetsprisen opstått? Hvis der
fremstilles 2 eller flere kvaliteter av i og for sig samme
art, hvor meget koster hver kvalitet? Er der fortjeneste
på alle og hvor stor? Eller tap? — Forfatteren herav
har ofte kunnet konstatere, at om slike spørsmål tror
man. Man vet ikke. Bedriften er allikevel for stor og for
mangeartet til at intuisjonen er en tilstrekkelig rettleder.
Det kan f. eks. forekomme at man av sataime råstoff
fremstiller tre forskjellige kvaliteter, som i regnskapet
fremkommer med samme enhetspris for fremstillingen,
uten at det gir spor av rettledning olm hver enkelt kva
litets fremstillirigspris. Hver kvalitet opnår derimot for
skjellig salgspris. Da kan det forekomme, at man mener
man tjener mest på den kvalitet, som gir størst differanse
mellem enhetsprisen for fremstillingen og salgsprisen.
Går man fremstillingsprosessen efter i sømmene, kan det
være man finner* at nettop dennej kvalitet gir f. eks. bare
balanse, fordi også fremstillingsprisen i virkeligheten er
høiere enn for de andre to kvaliteter. — Bedriften er
ikke økonomisk kartlagt Den mangler en brukbar drifts
statistikk, et bedrijtsregnskap.
Bedriften kan sammenlignes med et vassdrag. Under
arbeidsstoffenes gang gjennem fabrikken strømmer det
efterhvert til i en rekke «bielver» mere arbeide, mere
kraft, nye materialer, som. med sine priser legger sig til
produktet; «vannføringen» stiger. Dette må kartlegges,
slik at man på ethvert viktig punkt kan påvise, og måle,
pkningen og bli i stand til å regulere den. Dette kart
er driftsregnskapet. A
Her støter man på ny motstand. Fra ingeniøren som
er redd for at det bare skal bli «mer papir». Fra bok
holderiet, som mener det samme og desuten at det er
unødvendig. Föreligger ikke produksjonsprisen pr. tonn
allerede førstkommende 15.? Og ofte föreligger der også
et slags motsetningsforhold mellem den tekniske og den
merkantile avdeling, en slags pulverisering av ansvaret.
Man vil være selvstendig. Ingen innblanding. Intet mer
arbeide. Små «neskonger» som driver en slags stille
«terror». — Alt dette har driftsingeniøren å overvinne
når han innser at der bør inntre en forandring. Og mot
stand fra høiere hold. Man bevilger bare til «produk
tive» formål.
En økonomisk kartlegning av bedriften, et driftsregn
skap, må nødvendigvis ofte i første omgang være for
bundet med visse utgifter. Man må ha måleapparater,
vekter, kilowatt-timemålere, dampmålere etc. Og som
den forsiktige mann driftsingeniøren har måttet venne
sig til å være, kan han selvsagt ikke levere en rentabili
tetsberegning for disse foranstaltninger. Det er jo heller
nettop så, at disse foranstaltninger skal gi grunnlaget
for beregninger av forbedringer. Og uten de nødvendige
måleinnretninger, uten den nødvendige arbeidshjelp, blir
driftsstatistikken gjerne «bare papir».
Allikevel er driftsregnskap den primære forutsetning
for alle rasjonaliseringsbestrebelser: Oversikt over det
bestående, det nærværende. Man vil riktignok ofte være
i stand til uten videre å si: Bygg helt om, moderniser.
Det gir billigere produksjon, større fortjeneste. Men det
er trängt om penger nu og man er som oftest nødt til
å klare sig med det man har. Og til å utnytte det mest
Oig best mulig. Og det kan bare skje når man sikrer sig
full oversikt over produksjonsprosessen. Og de som
bestemmer sig til å overvinne vanskelighetene og skaffe
sig denne oversikt vil ofte bli forbauset over i hvilken
eminent grad driftsbokholderiet vil vise sig å være et
rasjonaliseringsm/s/ttfp. — Det vil vise sig at det er
nødvendig at nettop drittsingenipren er initiativtageren
for, organisatoren av dette driftsregnskap. Bare han
har den nødvendige oversikt over produksjonsprosessen.
Men han må kunne få den hjelp han forlanger, må fritt
kunne forføie over sine medhjelpere, fra lønningsskriver,
materialforvalter og op til den administrative leder for
såvidt opgaven forlanger det.
Ellers behøver ingeniøren ikke — foruten sund sans
og interesse for saken — annet enn sitt inngående kjenn
skap til produksjonsprosessen. Alle de andre ting, tids
studier, normaltid, standardisering o.s.v. har oversikten,
driftsregnskapet som nødvendig forutsetning.
Og i mange slags bedrifter er det ofte heller ikke
så stor anledning til nogen videre utstrakt anvendelse
av disse ting. Hvor det kan komme til anvendelse vil
nettop driftsregnskapet gi beskjed olm.
Når driftsregnskapet ikke bare innføres men også
bruikes, utnyttes, så vil det gi beskjed om hvor man kan
forbedre, hvor man først og fremst må forbedre, hvor
det mest vil lønne sig åj forbedre, hvad det er lønnsomst
å produsere o.s.v. Og som oftest vil man bli forbauset
over de resultater som, kan, opnåesl med ømå midler, små
kapitalutlegg. Og det man gjør,, gjør man ikke i blinde.
Det er riktig at tiden nu er en besøkelsestid bl. a.
for ingeniøren. Det står for en stor del til ham seiv å
gjøre mest mulig ut av det han har fått mellem hender.
8. februar 1929 TEKNISK UKEBLAD 57
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
