Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 8. februar 1929 - Rasjonalisering, av Ragnar Blomvik - Overløpsberegninger og overløpsformler, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men han må ikke overdrive betydningen av det tekniske
på det merkantiles bekostning. Det er tvertom et sam
arbeide som behøves mellem de to slags. Det er veien
til lønnsomhet. Hvor samarbeidet er vanskelig å etablere
frivillig må ansvaret mest mulig tillegges én mann. Hver
enkelt har betaling for å befordre lønnsomheten av be
driften. Det er feilaktig å tro at man dessuten har per
sonlige «rettigheter». Man er ikke engagert for et be
stemt arbeide, man er engagert for å arbeide også med
andre opgaver når der er tid tilovers. — Disse siste
bemerkninger skyldes nærmest den erfaring, at innen
en bedrift er det ofte en tendens til utvikling av et slags
byråkrati, som med alle slags midler motsetter sig for
andringer under de merkeligste påskudd. Og altfor ofte
dessverre med «hell».
Av ingeniør Chr. Ræstad
I dette nr. av «Teknisk ukeblad» har jeg anmeldt en
liten bok av dr. ing. F. Bundschu om «Angewandte
Hydraulik», som nettop er utkommet på Julius Springers
forlag i Berlin. I anledning av at forfatteren her påviser,
at de gamle formler for vannets utløp gjennem åpninger
og over dammer ikke er teoretisk riktig opbygget tillåter
jeg mig her å gjengi et par av hans betraktninger og
å sammenholde dem med endel beregninger, som jeg
utførte høsten 1927 under arbeidet med planer for flom
senkninger i Skiensvassdraget, og forøvrig å fremkomme
med endel betraktninger til overveielse.
Dr. ing. Bundschu tar for sig et ideelt, friksjonsfritt
utløp gjennem en vertikal åpning som i fig. 1. Fra selve
åpningen forutsettes vannet avledet gjennem en mot
standsløs, horisontal kanal av vilkårlig lengde og med
samme tverrsnittsdimensjoner som åpningen. Da høiden
h er valgt større enn ~ befinner vannet sig i den hastig
hetstilstand som betegnes med «Schiesen» og da kan
endringer i en nedenfor liggende strekning ikke forplante
sig opover mot bevegelsesretningen. I kanalen har man
da en hastighet
v = ]<2 gh
Tenker man sig kanalen avkortet stykke for stykke
til / = 0 får man i det frie utløp også med en hastighet
v = K2 gh
hvor h er målt fra energihorisonten ned til overkant av
lukeåpningen. Vannføringen gjennem åpningen blir da
Q = b • ht • K2 gh
Den tidligere «anerkjente» formel var
Q = a/3 M• b - J/2g[H 1)5 - h 1’5]
Tenker man sig nu den øvre del av veggen hevet til
h = i/3 H og altså h= /2 ht (fig. 2) så passerer man
OVERLØPSBEREGNINGER OG OVERLØPSFORMLER
I HYDRAULIKKEN
Den tidligere «anerkjente» formel var
Q=7s • • b ]&g • H 1’5
grensen fra «Schiesen»- til «Stromen»-tilstanden og man
har enten et nettop dykket utløp eller et nettop såvidt
begynt fritt overløp. Fremdeles gjelder formelen
Q — b • ht • gh og innføres H taes
Q= b • 2/3 •H•j/2g • ~ = b- Kg-p/3-H 1-5]
Dr. ing. Bundschu påviser videre ut fra betraktningen
om bevegelse med hastigheter grensehastigheten, at
v »k Energ/fyori.son/’.
\J },
i—2
v | T
,ar
t
a L y ; i.
r__Li
7/zzxwzzzrz
Når man skal tilrettelegge skjemaet for et driftsregn
skap er man ofte nødt til i begynnelsen å forsøke sig
frem. Faren for å gjøre det mer innviklet enn nødvendig
ligger snublende nær. Og ofte hender det at man må
forandre om og om igjen til man har funnet det som
passer. Det må man få gjøre i ro. Uten unødvendige
diskusjoner med kreti og pleti om hensiktsmessigheten
av dette eller hint. Én mann må vite hvad han vil og
kunne gjennemføre det.
I et par følgende artikler skal jeg ved eksempler vise
først forskjellen mellem de oplysningers kvalitet som et
«vanlig» månedsregnskap gir og de som et «driftsregn
skap» gir. Dernæst en oversikt over retningslinjene for
innføringen av et brukbart driftsregnskap.
Fig- 1-
Fig- 2.
Fig. 3.
58 TEKNISK UKEBLAD Nr. 6 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
