- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
65

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 15. februar 1929 - Skibsmodelltanken i Norge, referat av foredrag av H. R. Mørch - Overingeniør S. Heber - Billedkringkasting — fjernsyn, av Fritz Schrøter

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tankanlegget er for stort for norske forhold vilde pro
fessoren uttale at en fullt moderne anstalt menes i Tysk
land idag å måtte ha kanaldimensjoner 275 X 12’/2 X
6/2 m. Den norske tank kan forlenges uten alt for
store omkostninger seiv om den har vært i drift i
mange år.
I Holland som har en handelsflåte av samme stør
relse som Norge og en vel utviklet skibsbygnings
industri, har en 17 manns komité foreslått en kanal
212 X 12>/2 X 6% m dyp med anleggspris 2% mill. kr.
Omkostningene var for store. I år har en 7 manns
komité foreslått en kanal 175 X 9 X 5% m dyp, kostende
935 000 kr. Av disse har 3 hollandske rederier ydet
450 000 kr., resten håper man at den hollandske stat vil
utrede.
Efter at spørsmål om en norsk modelltank i 15 år
har søkt sin løsning har Finansdepartementet fornylig
bebudet en kgl. proposisjon om inndragning av alle de
avsatte beløp. Vedtaes denne proposisjon til våren vil
kun 600 000 kr. stå til disposisjon og tidspunktet for en
realisasjon av skibstankplanene må befryktes å bli ut
skutt gjennem mange år. En meget beklagelig situasjon
efter alt det arbeide og den offervilje som er nedlagt
i de forløpne 15 år. Til de forskjellige som i disse 15 år
har fremholdt: «Vi har ikke råd til å bygge modelltan
ken» vil jeg kun svare: «Har vi råd til å la være?» —
Ti husk: «Vår ære og vår makt har hvite seil oss bragt!»
OVERINGENIØR S. HEBER
er natt til den 10. februar avgått ved døden i en alder
av kun ca. 57 år.
Sigvart Irgens Rynning Heber var født 22. januar
1872. Han uteksaminertes som bygningsingeniør ved
Kristiania tekniske skole i 1803 og studerte senere — i
årene 1896—98 — ved Technische Hochschule i Charlot
tenburg. Heber var i en årrekke ansatt som anleggs
ingeniør ved Norges statsbaner, først ved Breviksbanen,
så ved Nordbanen og siden 1905 ved Bergensbanen. Om
denne siste bane har han skrevet flere bøker, hvorav
den betydeligste vel er den om «Hvordan Bergensbanen
blev til». En meget interessant og leseverdig bok. —
Under sitt arbeide på Bergensbanen kom han inn på
I. Opgaver og fremtidsmål.
Før jeg går over til mitt tema føler jeg trang til å
gi uttrykk for den ære og glede jeg føler ved å tale i
denne by og for dette auditorium. Mange tråder er jo
allerede på radioområdet spundet mellem dette land og
det selskap i hvis forsknings- og ingeniørarbeide jeg
har den ære å delta. Snart vil den største kringkastings
sender som Telefunken hittil har bygget, her fra Oslo
utsende sine bølger på hvis rygg prøver på norsk kunst,
ånd og kultur vil bli båret utover Europa.
BILLEDKRINGKASTING — FJERNSYN
Av dr. Fritz Schrøter.
Foredrag i P. F. den 15. januar 1929, översatt av redaksjonen
Ingen kan underkjenne betydningen av radioteknik
kens Imisjon: å overvinne de skranker som rum og tid
reiser mot tankenes utbredelse mellem menneskene,
nasjonene. Når vi nu skal beskjeftige oss med mulig
hetene for ved siden av tale og toner å utsende i det
fjerne også billeder med de elektriske bølger, så vil jeg
innledningsvis betone, at også her i Norge er pioner
arbeide utført på billedtelegrafiens område. Jeg tenker
på de gledelige fremskritt i denne teknikk som er gjort
ved overingeniør H. Petersens arbeide, fremskritt som i
spørsmålet om kong Sverres tog til Vestlandet, og han
utgav til jul en bok om dette emne.
Heber har også skrevet en rekke artikler i blad og
tidsskrifter særlig om turistveier og fotturer. Han tok
også med sterk interesse del i Den norske turistförenings
arbeide og var i en årrekke medlem av denne förenings
styre. Hans fengslende foredrag om vandringer i fjell
og på vidde har nok gitt mangen tilhører tiltaket til her
lige fotturer. Hertil bidrog også mektig hans vidunderlige
fotografier. For et par år siden hadde han den sorg at
en stor del av hans originalbilleder blev ødelagt under
den brand som herjet Patentstyret i Glitnegården.
Heber var innehaver av Turistföreningens hederstegn,
turistknappen i gull.
I 1914 blev Heber overingeniør og tnedlem av første
avdeling i Styret for det industrielle rettsvern. Fra denne
stilling tok han kort tid før sin død avskjed, idet hans
arbeidskraft på grunn av en fremadskridende sykdom
var blitt sterkt nedsatt. Hvis døden ikke hadde innhentet
ham så tidlig vilde Heber i mai dette år ha kunnet se
tilbake på 30 års arbeide i Statens tjeneste.
Overingeniør Heber var et elskverdig menneske og
han hadde mange venner, som med vemod vil ha mottatt
budskapet om hans død.
x /»air
iSfc 1 w
fe® ¥ S»
([ J ’ .’’y- ’’-."ri
k^-.- ;
L ® h® ’;w
BBBHbNBkj * ’.’
15. februar 1929 TEKNISK UKEBLAD 65

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free