Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 8. mars 1929 - Papirindustriens tekniske forening
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
massen skulde være. 60 år etter at mekanisk tremasse var
konstatert brukbar for fremstilling av papir, fantes ennu
intet kontrollapparat som på eksakt måte kunde angi
den produserte tremasses kvalitet eller egenskaper, man
var kun henvist til erfaringsmessig individuelt skjønn,
med herav følgende usikkerhet. Dette forårsaket selvføl
gelig stadige rivninger mellem kjøper og selger, papirfabri
kantene og tremasseprodusenten.
Det Tørste initiativ til at saken blev tatt op til alvorlig
behandling her hos oss, utgikk fra A/$ Norsk tremasse
kompani, i 1924. Dette selskap som har overtatt salget
av tremassen fra de fleste av de norske tresliperier, fant
det nødvendig å forsøke gjennemført et eksakt uttrykk
for massens kvalitet fra de forskjellige tresliperier, for å
skaffe sig en grundig basis for salget.
Det som har bragt spørsmålet om visse bestemte kvali
tetsegnskaper hos slipmassen frem til et aktuelt spørsmål,
er i første rekke de hurtiggående avispapirmaskiner. Da
avispapir for en vesentlig del (80—88 %) består av slipmasse,
vil man forstå at dennes kvalitet og karakter spiller den
avgjørende rolle for papirets gang på maskinen. Den inntil
rekordjageri stadig økende bredde og hastighet på de mo
derne avispapirmaskiner (efter de siste meddelelser fra
Canada 8,13 m bredde og 300 m hastighet), har stillet stadig
større og større fordringer til slipmassens kvalitet eller ret
tere til visse bestemte egenskaper hos denne, særlig dens
styrke for avrivning og den såkalte ,,freeness”, det vil si
dens evne til å slippe gjennem vannet, det den avsetter
sig på en finmasket metaliduk. De moderne rotasjonstrykke
maskiner med sin store hastighet stiller også større fordrin
ger til avispapirets kvalitet. — Det er derfor nu blitt uom
gjengelig nødvendig at våre sliperier innfører en rasjonell
og såvidt mulig ensartet kontroll med sitt produkt. Iet efter
følgende foredrag vilde taleren fremlegge resultatene av de
omtalte slipningsforsøk, hvorunder han, foruten av to døgn
kontrollører, hadde vært assistert av ingeniør Anker, forst
kand. Klem og student Kreutz.
Ingeniør Chr. Anker fikk ordet til en oversikt over de
apparater og instrumenter som var benyttet til kontroll av
massen under forsøkene samt fremgangsmåten ved uttag
ning av kontrollprøvene og prøvenes behandling. Hans
foredrag var klart og greit og blev ledsaget av en rekke
utmerkede lysbilleder. Ved hjelp av sistnevnte viste han
tilhørerne at slipmassen i virkeligheten består av to forøvrig
i hverandre övergående deler, nemlig fibrene og det såkalte
melstoff. Ved utvaskning kan melstoffet fjernes og man er
ved hjelp av et enkelt apparat istand til å bestemme mel
stoffinnholdet i slipmassen. Denne prøve vil antagelig få
adskillig betydning for fremstillingen av en god kvalitet.
Det viste sig nemlig at melstoffmengden hadde en vesentlig
innflytelse på massens styrke ved strekkprøvene og i stikk
motsatt retning av hvad man kunde formode. Prøvene
godtgjorde at ved utvaskning av melstoffet således at man
vesentlig kun hadde fibre igjen, avtok massens styrke for
strekk.
Forstkandidat G. Klem redegjorde derefter for sine under
søkelser vedrørende grantømmerets vedinnhold. Da tømmer
som bekjent kjøpes efter kubikkmål, og da man kan gå ut
fra at volumvekten på tørret ved gir et korrekt uttrykk
for det tremasseutbytte man får pr. m3 innkjøpt tømmer,
blev forsøkene i vesentlig grad drevet som volumvektbestem
melser i stor stil. Der forelå tømmer fra 3 forskjellige distrik
ter, et utpreget iavlandsdistrikt og de to andre fra høiere
liggende distrikter. Bestemmelsene gav verdier fra 300 helt
op til 500 kg pr. m3 absolutt tørtenkt ved. Ved siden herav
blev der foretatt prøver i større stil ved utsortering og inn
måling til slipeapparatene med kontroll av utbyttet i fer
dig masse. Disse forsøk bekreftet de funne resultater. —
Ser man på disse resultater, vil man finne at det nu snart
er på tide at man gjør et forsøk på å innføre en gradert pris
efter tømmerets kvalitet. Det er jo ingen mening i at man
for den samme pris i det ene tilfelle får 300 kg tør ved, i det
annet 500 kg.
Som bekjent utgjøres hver årring i et tre av 2 forskjellige
vedlag, et løsere, den såkalte sommerved, og et fastere, den
såkalte høstved. Jo større høstvedlagene er, desto verdiful
lere er treet som råmateriale for papirstoff. De foretatte
målinger viste at for de her omhandlede tømmerpartier
utgjorde høstveden omkring 25 % av den samlede vedmengde
pr. årring. — Der har vært bragt i forslag å legge årringenes
tetthet til grunn for en kvalitetsbestemmelse. Forsøkene
hadde imidlertid vist at dette vil være uriktig, idet det har
vist sig at det har vært de sunde jevntvoksende trær fra en
allsidig næringsgrunn med middels årringer og stort høst
vedinnhold som har gitt det meste vedinnhold. Taleren
vilde derfor foreslå at man som basis for en kvalitetsbedøm
melse gikk ut fra treets og stammens form og påviste med
et par billeder hvad han mente hermed.
På Teknikkerukens 3dje dag fortsatte ingeniør Per Klem
sitt forannevnte foredrag og gikk til en nøiaktig beskrivelse
av de utførte prøveslipninger. Disse var i vesentlig grad
igangsatt for å få konstatert de to for slipmassens kvalitet
og kvantitet pr. anvendt HK viktigste faktorer, nemlig det
gunstigste slipetrykk og skjerpningsmåte og grad for slipe
stenene. De meget omfattende og vidtløftige prøver, har
efter talerens mening bragt særlig viktige og bemerkelses
verdige resultater.
Forsøkene påbegyntes ved Viul Træsliperi som stillet et
slipeapparat med tilhørende maskineri til disposisjon. Imid
lertid blev forsøkene her før de var ferdige avbrutt ved en
langvarig streik ved fabrikken. Disponent Torgersen stillet
derfor sliperiet ved Granfos brug til disposisjon og tilbød
samtidig å bære de herved förbundne utgifter. Dette tilbud
blev med glede mottat og forsøkene pågikk der inntil sin
foreløbige avslutning. Den siste del av forsøkene utførtes
ved Hunsfos fabrikker i forbindelse med fabrikasjon av avis
papir. Man hadde her under prøvene anledning til å følge
massens gang også på papirmaskinen, hvorved der kunde
innhøstes ennu bedre erfaring. — En beskrivelse av forsøkene
i detalj vil bli for vidtløftig og vil vel neppe heller interessere
en større del av våre lesere, hvorfor vi innskrenker oss til å
referere det resymé av resultatene som taleren gav.
Under hensynet til den størst mulige produksjon pr.
anvendt HK med den best mulige kvalitet konstatertes:
Med hensyn til type av skjerperuller viste bruken av
piggruller sig ikke heldig. En jevn og hyppig skjærpning
med rifleruller av middels finriflet nummer gav det beste
resultat. — Et slipetrykk av 2—2,5 kg viste sig heldigst.
Man hadde under forsøkene underkastet samtlige kjente
kontrollapparater og metoder en inngående kritikk, og det
hadde vist sig hvor berettiget styrkeprøven av massen var. —
Man var kommet til større klarhet over tremassens sammen
setning over forskjellen mellem fiber og melstoff. — Man
hadde konstatert hvilken innflytelse en forrykning i forhol
det mellem fiber og melstoffmengden i massen har på dennes
styrke. — Man hadde ved kontrollprover fastslått at det
tidligere som et unødig fyllestoff ansette melstoff, hadde en
meget vesentlig og gunstig innflytelse på slipmassens kva
litet, særlig dens styrke overfor strekk. — De foretatte prø
ver og volumvektsundersøkelser av tømmeret hadde tydelig
vist nødvendigheten av at man snarest mulig gikk over til
kvalitetsmåling av dette, så meget mere som man i det av
forstkandidat Klem i hans foredrag nevnte prinsipp for
kvalitetsbedømmelse hadde et brukbart grunnlag.
Taleren avsluttet sitt foredrag med å uttale at det som
hittil var gjort var en foreløbig rekognosering inn i det
ukjente. Treslipningen var hittil drevet helt praktisk,
men var nu i ferd med å bli en videnskap.
Formannen rettet en takk til foredragsholderen med en
varm anerkjennelse av det arbeide der var utført under
hans ledelse. Seiv om ikke alle var enige i ingeniør Klems
konklusjon, var der all grunn til å drøfte de resultater
han var kommet til.
Disponent Wahlström beklaget at en del av forsøks
slipningene ikke var blitt henlagt til en av de større moderne
varmsliperier for eksport. Disse fabrikker hadde derfor
fått liten nytte av de utførte prøver.
Ingeniør Klem beklaget at de disponible midler ikke
hadde vært tilstrekkelige til også å utstrekke prøvene til
et av disse tresliperier. Forsøkene faller nokså dyre når
de som i disse tilfelle skal utføres i fabrikasjonsmessig
stil. Der var allerede til de utførte forsøk anvendt ca.
25 000 kr.
Efter en del bemerkninger fra dosent Øman, Sverige,
direktør Godske-Nielsen, Danmark, ingeniørene Kittelsen
og Jdrgcns, henvistes videre diskusjon til næste forenings
møte.
100 TEKNISK UKEBLAD Nr. 10 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
