Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 8. mars 1929 - Papirindustriens tekniske forening - En norsk „Opfinnelsenes bok“, av Thv. H. - „Norsk staal“, av N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Næste foredragsholder var dosent Øman, Stockholm,
som gav en kort redegjørelse for en del observasjoner han
hadde gjort vedrørende svovelforbindelsenes innflytelse
ved sulfatcellulosekokningen. Han tilrådet en hurtig
opkjøring av koketemperaturen og mente at den almindelig
utviste försiktighet av frykt for å få brent flis vår ugrunnet.
Derefter gav ingeniør Palmgren, Finnland, en beskrivelse
av de nyeste forbedringer ved hurtigløpende papirmaskiner
for rotasjonspapir. Herunder meddelte han at den siste
rekordtype av disse maskiner var under bygning og skal
installeres ved en avispapirfabrikk i Canada. Den blir
320” bred og er beregnet å løpe med en hastighet av 300
meter pr. minutt. (Altså en produksjon av ca. 2400 m2
avispapir pr. minutt!)
Til slutt gav ingeniør Rolls, i likhet med hvad han ved
de tidligere teknikeruker har gjort, en oversikt over de
nyheter som ifølge verdcnsfagpressen var fremkommet
siden den sist holdte teknikeruke. Blandt andre nyheter
meddelte han at radioen var tatt i bruk til automatisk
regulering av fuktighctsgraden og tykkelsen av papiret
i papirmaskinen og fremviste lysbilleder der illustrerte
apparatenes prinsipp og konstruksjon.
Da hermed den programmessige del av teknikeruken
var ferdig, hevet formannen møtet og med en takk til
foredragsholderne og de øvrige fremmøtte, særlig de uten
landske gjester uttalte han håpet om at deltagerne i løpet
av disse 3 dager måtte ha mottatt impulser til fortsatt
iherdig arbeide for papirindustriens fremgang. — Tekniker
uken avsluttedes med en fest i Oslo militære samfund.
EN NORSK «OPFINNELSENES BOK»
Brochmann, G.: De store opfinnelser. Forskning
og fremskritt. I. bind: Erkjennelsens utvidelse.
Nasjonalforlaget A/S, Oslo 1928. 415 sider, 339
figurer i teksten. Pris kr. 5, innbundet.
Når ingeniør Georg Brochmann i disse dager har ut
sendt første bind av sitt store verk om opfinnelser, forsk
ning og fremskritt så er det ikke resultatet av en tilfeldig
innskytelse av ny dato. Det er langt mere et konsekvent
ledd i et mangeårig arbeide mot et bestemt mål: å gjøre
naturvidenskapens anvendelser i det praktiske liv — gjen
nem opfinnervirksomhet, ingeniørkunst og industri — til
gjengelig for den store lesende og kunnskapssøkende
almenhet.
Georg Brochmann har, som så mange andre hvis
intellektuelle utvikling er basert på et naturvidenskapelig
grunnlag, lenge vært klar over at der er et stort hull i
almenhetens dannelse: Den er for ensidig humanistisk
innstillet, historie, sprog og skjønnlitteratur, politikk,
teater o.s>.v. er hvermanns plikt å ha greie på, men den
såkalt «dannede» borger generer sig langt mindre for å
være uvitende om samtidens veldige naturvidenskapelige
utfoldelse og dennes sammenheng med alle de ting som
bokstavelig talt behersker hvert skritt vi tar, hvert hånd
grep vi gjør hele livet igjennem.
Men Brochmann har tatt kampen op mot denne man
gel på interesse for den materielle viden, og han har
herunder hatt klar förståelse av at man må begynne med
ungdommen, dels fordi det er i ungdomsårene at interes
sene lettest fanges og utvikles, dels fordi det er i almen
skolens mangel på naturvidenskapelig-teknisk innstilling
at den forannevnte ensidige dannelse er å søke. — Ut
fra disse synsmåter er det antagelig at Brochmann har
lagt sin plan: Han begynte med en guttebok: «Onkel
ingeniør forteller» (1923); så utgav han en fri bearbei
delse av Elilison Hawks’ «Ungdommens ingeniørbok»
(1925). Derpå fulgte «Flyvning og luftfart» (1926).
Disse bøker behandlet sine emner generelt, men i
«Store norske ingeniørarbeider» (1927) forsøkte Broch
mann å gi et almenfattelig billede av hvordan teknikkens
menn i Norge har kjempet med vår barske og gjenstri
dige natur og skapt effektive midler for bebyggelse og
utnyttelse av landet og dets naturherligheter. — Ved
siden av disse bøker har Brochmann også ved artikler
i aviser og tidsskrifter forfulgt det samme mål: Almen
hetens naturvidenskapelig-tekniske oplysning.
Det er derfor med lang erfaring og gode forutset
ninger at Brochmann har gått til den ikke lette opgave
å skape en «Opfinnelsenes bok» på norsk grunn, d.v.s. på
norsk sprog og med full hensyntagen til hvad der innen
disse grener av menneskelig virksomhet er ydet av
nordmenn. Vi har ikke tidligere noget sidestykke hertil,
og hr. Brochmann fortjener anerkjennelse for sitt pioner
arbeide på området. Det første bind som nu er kommet
av hans 6-binds verk, betitler forf. «Erkjennelsens utvi
delse» og det omfatter de grunnleggende frembringelser
til utvidelse av våre sansers rekkevidde og de tekniske
hjelpemidlet- som støtter og tjener hukommelsens og
tankens arbeide.
Det vilde føre for vidt her å gå inn på nogen kritisk
detaljgjennemgåelse av boken, dertil er stoffet alt for
mangfoldig. Det er naturligvis så at spesialisten vil finne
huller og mangler på de områder han behersker, men
det ligger i sakens natur at forf. av en sådan bok må
gripe ut det som han efter sitt subjektive skjønn finner
er vesentlig — ellers vilde rammen sprenges. Såvidt jeg
har kunnet se ved gjennemlesning av boken har det gjen
nemgående lykkes forf. å få frem det essensielle og
karakteristiske, og den lette fortellende for’m hvori han
veiileder leseren gjør det mulig for denne å tilegne sig
en generell förståelse av tingen uten å måtte trenge for
meget inn i detalj er.
Boken er trykt på godt papir og i betraktning av
den meget billige pris kan man vel ikke forlange mere
av den grafiske utførelse, men boktrykket kunde jo ha
vært renere og illustrasjonene, særlig autotypiene, skar
pere. For de senere binds vedkommende vil jeg håpe
at det må lykkes forfatteren mest mulig å undgå anven
delsen av 2nen gangs raster-reproduksjoner da de alltid
blir dårlige.
Nasjonalforlaget fortjener også anerkjennelse for at
det har gitt sig i kast med den ikke lette opgave å utgi
et verk av denne art. Hvis fortsettelsen innfrier de løfter
som først bind gir, vil verket bli en verdifull berikelse
av vår litteratur. yy yy
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
