Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 15. mars 1929 - Niels Henrik Abel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TT Nr. 1 1
T
eknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR. M. N. I. F-
15. MARS 1929
iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiyitiiiiiiiiiiiiiiiiiitiiiiiiiiiiiitiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiitiiiiiiinjriiiiiiiiiiiiiiiii INNHOLD: llllllllllllttlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllltlllllllllllllllllllltllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
Niels Henrik Abel. — Spørsmålet bane—bil for personbefordring iog omkring våre byer. — Ingeniør F. Martens opfinnelse på tekstilindustriens
område. — Økonomisk tverrsnitt for rør og tunler ved kraftanlegg. — Germ-oljens stabilitet. — Litteratur. — Mindre meddelelser. — Förenings
efterretninger. – Personalia. — Notiser.
iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiHiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
NIELS HENRIK ABEL .Det ligger utenfor rammen av disse minneord å gå
utførligere inn på Abels liv og livsverk. Hans geniale
arbeide ligger på den høiere matematikks spekulative
områder og allerede i 22-årsalderen gjorde han bl. a. den
matematiske opdagelse som alene for alltid vilde ha gjort
hans navn udødelig i matematikkens historie: Han beviste
umulighéten av å løse femtegradsligningen, et av den
matematiske videnskaps inntil da uløste problemen Den
svenske måtelmatiker Mittag-Leffler uttaler i denne forbin
delse at AbeL«... med ett slag blivit nordens hittils störste
tänkare, sitt fäderneslands störste son och en af alla
tiders och alla länders främste matematiker».1). Senere
slutter sig hertil en rekke geniale arbeider på forskjellige
av den høiere matématikks områder, arbeider som tildels
først lenge efter hans død kom til den videnskapelige
verdens kunnskap og blev forstått og vurdert.
TIL HUNDREÄRSDAGEN FOR HANS DØD
Norge har — i forhold til sin folkemengde — frem
bragt forbausende mange matématiske begavelser. Slik
som forholdene har vært her i landet, må vi vel regne
Den 6. april 1820 døde Abel, overanstrengt og knek
ket av nød og savn, 26 år og 8 måneder gammel. Kun
et par dager efter hans død kom det smigrende tilbud
fra den tyske undervisningsminister om et professorat
ved Berlins universitet Under sitt forholdsvis korte
Tysklandsophold hadde han vunnet förstående og be
undrende venner blandt matematikerne dernede.
Leser man Niels Henrik Abels historie er det vanske
lig å finne nogen sikker adresse for de bitre anklager
man uvilikårlig reiser mot et samfund, söm kunde la sin
største sønn forkomme. Det er som om nettop hans ven
ner ufrivillig har skadet ham mest, uvenner hadde han
visst ikke. Hans tidligere lærer, M. B. Holmboe, fikk
professorstillingen i matematikk, den Abel naturligvis
burde ha vært selvskreven til å få. Da brast Abels eneste
gode chanse til et levebrød i Norge, men-ingen opfattet
det dengang som en urettferdighet aller minst Abel
seiv, so’m skrev et begeistret lykkønskningsbrev til sin
lærer og venn da han fikk vite om hans utnevnelse. Og
B. M. Holmboes fortjeneste som opdageren og veilederen
for det unge geni han fikk i sin skoleklasse kan neppe
overvurderes.
Niels Henrik Abel 5/b 1802 — G(’i 1829
med at mange av dem overhodet aldri er blitt kjent.
Gamle dokumenter fra en avsides bygd kan undertiden
fortelle om slike bortgjemte «skruer», som i et større kul
tursamfund kanskje vilde ha tilbakelagt en videnskapelig
karriere.
Vår første store matematiker, Caspar Wessel, dikteren
Johan Herman Wessels bror, døde uten at hans strålende
begavelse på nögen måte var utnyttet efter fortjeneste.
I 1797 utgav han en matematisk avhandling, den første
virkelige geometriske fremstilling av det imaginæres teori
og med spirer til teorien om kvaternioner, som først blev
fremsatt ca. 50 år senere. Dette verk, som ute i Europa
vilde ha skaffet sin forfatter berømmelse, blev overhodet
ikke kjent før hundre år efter Wessels død.
Niels Henrik Abel var 16 år ga’mmel da hans forgjen
ger døde, uten at de to hadde den ringeste anelse om
nogen sukcesjon. Det så like lite trøsterikt ut for Abel,
Professor Hansteen fikk, akkurat på det tidspunkt da
Abel kom forgjeldet hjem fra utlandet, en -bevilgning på
kr. 18GOO for å lete efter en magnetisk nordpol som i
følge hans teori skulde ligge i Nord-Sibiria, og denne
efter forholdene uhyre store utbetaling på kulturbudget
tet var det i virkeligheten som hindret en effektiv hjelp
til Abel. Kan man egentlig bebreide nogen her? Han
steen var det store lys som i en årrekke hadde kastet
europeisk berømmelse over vårt lille nystartede universi
tet, mens Abel kom hjem fra sin utenlandsreise uten å
men hans geni var så lysende, så absolutt og uomtviste-
lig, at det brøt sig gjennem tross de fortvilede forhold
han levet under gjennem barndom og ungdom.
!) Citatet er hentet fra «Norsk biografisk leksikon»,
bind I, hvor nærmere biografiske data finnes.
76. ÅRGANG
W«r$l ’ ,Wr 7- ; ,
W7 .i
f / : , :
’’
<’?“** JaR
t . / . *” ‘V« ’ ’ *» 1
A
jOhSE,
IIM
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
