Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 15. mars 1929 - Litteratur - Anmeldelse: Hebel, Martin: Selbstanschlusstechnik, av Thv. H. - Anmeldelse: Kleinlogel, A.: Betongveier, av H. Brudal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Siden 1888 har der i England vært arbeidet med å
systematisere prøver ved dampmaskin- og dampkjel
anlegg, og en rekke komitéer har efterhvert arbeidet
med å forbedre forskriftene. I 1922 blev der nedsatt en
ny kolmité og det er resultatet av denne komités arbeide,
som nu föreligger i bokform.
Boken har fire deler. I del I. fastlegges benevnelser
og definisjoner for alle termiske faktorer. Derpå følger
skjemaer for prøver og beskrivelse av hvorledes prøver
skal utføres for: dampkjelanlegg, dampmaskiner, over
hetere, dampturbiner, kondensatoranlegg samt regula
torer. I del 11. behandles prøver av gassgeneratorer,
gassmotorer, oljemotorer for tunge oljer og petroleums-
Imotorer. Del 111. vedrører kompressoranlegg. Del
IV. inneholder en del supplerende bemerkninger med
skisser som angir de forskjellige slags målemetoder m. m.
Det betydelige og vanskelige arbeide, som komitéen
har utført, er lagt frem på en klar og praktisk måte,
så stoffet er lett anvendelig. Boken vil derfor være en
glimrende veiledning og rettesnor for alle solm arbeider
med anlegg og maskiner av forannevnte art. R. L.
Hebel, Martin, dipl. ing: Selbstansslusstechnik.
423 sider, 182 fig. i teksten samt et anhang innehol
dende 14 store plansjer. Pris innbunden Rm. 18. Forlag
R. Oldenburg, Miinchen og Berlin, 1928.
Den automatiske telefondrift (tysk: Selbstanschluss-
Betrieb), kunsten ad mekanisk-elektrisk vei, uten mel
lemkomst av nogen person, å tilveiebringe telefonförbin
delsen mellem hvilkesomhelst av abonnentene innen ett
telefonanlegg, er ikke langt fra like gåmmel som, telefon
teknikken seiv. I telefonteknikkens første menneskealder
hadde den automatiske drift dog liten fremgang på grunn
av de overordentlig kompliserte krav som telefondrift i
større omfang stillet til de mekanisk-elektriske innret
ninger som skulde utføre de funksjoner som i den
manuelle telefoni besørges av telefonistinner. Disse for
hold nødvendiggjorde overordentlig kompliserte og kost
bare innretninger og det var først i årene umiddelbart
før verdenskrigens utbrudd at utviklingen av de auto
matiske telefonsystémer tok fart. Og under krigs- og
efterkrigstiden skjøt denne nye og egenartede gren av
teknikken frem. båret av de krav som det stigende lønns
nivå skapte. — I sin moderne form frembyr den auto
matiske telefoncentral en organisme som hører til kul
turens aller merkeligste frembringelser.
Her i Europa var det Tyskland som gikk i spissen.
Firtnaet Siemens & Halske har sammen med Reichs
telegraphenverwaltung — oprinnelig på grunnlag av de
amerikanske opfinnere, brødrene Strowgers patenter ut
viklet et system som allerede på et tidlig tidspunkt blev
innført ved telefonanlegget i Miinchen. Senere er det
almindelig innført i hele det Bayerske telefonnett og i
stor utstrekning i Tyskland forøvrig. Også i andre land
og verdensdeler har Siemens & Halske innarbeidet sitt
system eller modefikasjoner av dette. Systemet er bygget
pa det såkalte skrittvelgerprinsipp hvor velgerne beveges
skrittvis v. h. a. elektriske impulser.
Til den annen store systemgruppe som har fått ut
strakt anvendelse både i Europa og særlig i Amerika
er de av Western Electric Co. utviklede maskinvelger
systemer hvortil bl. a. hører det system som er anvendt
her i landet i Oslo og i Bergen. Det er basert på en
kontinuerlig roterende drift av velgerne, hvis bevegelser
styres og kontrolleres av de elektriske impulser.
Foruten de to nevnte systemgrupper er der også på
markedet en rekke andre systemer som med større eller
mindre modifikasjoner kan innordnes under en av de to
nevnte grupper.
Forfatteren av ovennevnte bok som behandler sitt
emne med overordentlig stor grumlighet og innsikt har —-
antagelig for å begrense det overveldende stoff eller fordi
han seiv fullt ut kun behersker skrittvelgerteknikken —
viet den største del av boken (338 sider) til Siemens
systemet, mens de øvrige systemer tilsåmmen må nøje
sig med vel 60 sider. For den som ønsker å sette sig
allsidig iinn i den moderne utvikling på dette område vil
det nok derfor være nødvendig å skaffe sig mere inn
gående litteratur om maskinvelgersystémene.
Men på det felt forfatteren behandler får man en
ganske uttømmende beskrivelse av apparaturen og utvik
lingens nuværende stand såvelsom de fremtidsmuligheter
man kan regne med, ikke alene for de lokale telefon
anlegg i byene men også for internrban- og langlinje
telefonien. I et særskilt avsnitt går forf. også nærmere
inn på det teoretiske grunnlag hvorpå de ’moderne tele
fonsystemer bygges op.
Forfatterens fremstilling er klar, grei og inn
gående og bokens utstyr er av god tysk standard. Den
vil være et verdifullt pluss til enhver telefoningeniørs
fagbibliotek. Thv. H.
Kleinlogel, A., prof. dr. ing.: Betongveier.
Utkommet som IV. del av: Der Neuzeitliche Stras
senbau. Utgift av Dr.ing. Hentrich, Oberbaurat. 154
sider, 175 illustrasjoner. Pris Rm. 8,60, innb. Rm. 10,50.
Forlag Wilhelm Knapp, Halle (Saale).
Boken er tildels bredt anlagt, idet den behandler,
foruten selve betongveidekket, også anvendbare stignin
ger, veikurvers overhøide og breddeforøkelse etc. Hvad
selve betongdekket angår gir boken en grei orientering
såvel i teoretisk förståelse som praktisk utførelse av
dette veidekke. Den beskriver nu anvendte tverrsnitts
former og mengde av armeringsjern hvor dette benyttes,
anbringelse av fuger såvel transversale som longitudi
nale, anvendte blandingsforhold etc. — Ennvidere om
tales, ledsaget av tallrike illustrasjoner, de mange red
skaper og maskiner som anvendes for bearbeidelse av
planeringen, blanding og anbringelse av betongmassen,
dennes utjevning, stampning og avpussning samt be
handling under herdningsperioden og endelig behandles
vedlikeholds-maskiner og -stoffer.
Samtidig som boken bærer preg av en med tysk
grundighet utstyrt lærebok, har den dog efter min me
ning etpar vesentlige mangler for å kunne brukes som
sådan. Betongdekkets beregning er således viet altfor
liten plass; det omstridte spørsmål: Benyttelse av ar
mering eller ikke er utilstrekkelig behandlet. Ved å
opregne sluttresultater fra nogen eksperimenter utført i
1925 av U. S. Bureau of Public Roads bibringer forfat
teren en uinnviet leser den opfatning at benyttelse av
armering er absolutt økonomisk og som følge derav nu
vil bli benyttet. I den anledning vil jeg henvise til en
artikkel i Public Roads for mars 1927, som beskriver
betongvei-dekker i de forskjellige stater samt oplyse at
det, for sin Bates prøvevei så bekjente Illinois, ennu ikke
bruker armering på sine betonglandeveier ifølge brev fra
Ill. State Highway Department av september i år. Den
omfattende diskusjon angående dette spørsmål i ameri
kansk litteratur burde vært medtatt for at leseren kunde
få utredet spørsmålet fra flere sider.
Med hensyn til langsgående fuger, setter forfatteren
grensen for veidekkets bredde uten sådan fuge til 5,5—
6,0 m. Forsøk ved Bates prøvevei godtgjorde dog at
5,5 m brede betongdekker av den brukte tykkelse revnet
i lengderetningen på grunn av sin egen vekt i vinterens
løp. Betongdekker av 5,5 m bredde forsynes derfor i
U. S. A. nu med midtfuge.
Ennu et spørsmål vil jeg berøre særskilt, nemlig bruk
av kalsiulmklorid. Forfatteren sier at meningene er delte
angående bruk av dette stoff og at det ikke ved labo
ratorieforsøk er godtgjort, at benyttelse av kalsiumklorid
er bedre enn å holde betongen fuktig i 3 uker på vanlig
måte. Meningene er nok delte, men jeg tillåter mig å
henvise til ingeniørene H. F. Clemmer og Fred Burggraff:
«An Investigation in the Use of Calcium Chloride as a
curing Agent and Accelerator of Concrete».
Alt i alt gir boken et meget godt innblikk i bygning
av betongveidekker, men for den som vil være helt inne
i betongveidekkets problemer må det anbefales å følge
med i amerikansk litteratur, da utviklingen tross de op
nådde gode resultater, ennu medfører forandring fra år
til år. H. Brudal.
110 TEKNISK UKEBLAD Nr. 11 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
