Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 29. mars 1929 - Om margarinfremstilling, av Aage W. Owe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stillingen skjer i hovedtrekkene på den samme måte som
ved Mége-Mouriés’ oprinnelige metode til fremstilling av
margarin. Den utslmeltede og klarede talg kalles stock
eller premier jus. Ved presning av denne får man om
trent 60 % av fettet ut som lettsmeltelig oleomargarin,
mens resten utgjøres av pressresten som kalles presstalg
eller oleostearin. Disse råstoffer kommer i våre dager
praktisk talt utelukkende fra kjemipeslakteriene i Nord
og Sydamerika. De beste kvaliteter kommer fra U. S. A.,
hvis årsproduksjon av talg dreier sig om 200’ mill. kg.
Fabrikasjonen står her under statskontroll, og hvert en
kelt fat forsynes med certifikat fra de amerikanske sund
hetsmyndigheter. Det samme er tilfelle for Sydamerikas
vedkommende. Uten slikt certifikat tillätes ikke fettet
anvendt i norsk margarin.
Av animalske råstoffer anvendes videre svinesmult,
(lard), som fåes fra de store svineslakterier i Chicago
og andre amerikanske byer. Der släktes i U. S. A. om
kring 70 millioner griser pr. år, og produseres over
1 milliard kg lard. Det meste av denne forbrukes i Sta
tene.i uforedlet stand i husholdningene til kokning, stek
ning og bakning. Til margarinfabrikasjonen anvendes
bare en mindre del av produksjonen, og utelukkende den
første av de mange kvaliteter som frelmstilles. — Felles
for de vanlige animalske råvarer er det at de anvendes
uten nogen inngripende raffinering ved kjemiske midler.
De fremstilles utelukkende av helt friske råvarer ved ut
smeltning ved lav temperatur og behandles hverken med
kjemikalier (bortset fra salt) eller med direkte damp.
Av de vegetabilske råstoffer må først og fremst nev
nes kokosjettet. Dette fett utgjør hovedbestanddelen av
all vegetabilsk margarin og er derved det viktigste av
alle fettråstoffer i margarinfabrikasjonen. I Norge bru
kes årlig omkring 20 mill, kg av dette råstoff. Kokosfettet,
eller kokosoljen som den oftest kalles, utvinnes av kokos
nøttens kjerne. På voksestedet i tropene kløves kjernene
og legges til tørring i solen. De tørrede kjerner kalles
kopra, og inneholder rundt regnet 65 % fett. Kopraen
blir opmalt på valsestoler og fettet utvinnes derefter
enten ved presning eller ved ekstraksjon, eller ved en
kombinasjon av begge disse fremgangsmåter. Presnin
gen gir i almindelighet den beste kvalitet, mens ekstrak
sjonen gir det høieste oljeutbytte.
Den utvunne råolje har en sterk lukt og smak av
kokos, og kan ikke anvendes i margarinen uten efter en
inngående raffinering. Den almindelige raffinasjonsgang
er den,’ at de frie fettsyrer og slimstoffene fjernes med
alkali, den nøitraliserte olje blekes med blekejord og
luktstoffene fjernes derefter ved desodorisering med over
hetet vanndamp. Efter raffineringen fremtrær kokosoljen
som et snehvitt og praktisk talt smakfritt fett, som er
fast ved almindelig temperatur, men smelter ved ca.
24° C. til en farveløs olje.
Mens dyrkningen av kokospalmen er bundet til de
tropiske strøk, finner vi praktisk talt alle koksmøller og
raffinerier i Europa, vesentlig i Holland og Tyskland.
Her i landet dekkes den største del av behovet av Lille
borg fabrikker, som presser og raffinerer kokos såvel i
Oslo som i Stavanger. Forøvrig har enkelte av de stør
ste margarinfabrikker egne anlegg for ikke å være av-
hengig av leveranser utenfra.
Nær beslektet med kokosoljen er palmekjernefettet,
som utvinnes av oljepalmens /rø. Det raffinerte fett har
et litt høiere smeltepunkt enn kokosfettet, men står noget
tilbake for dette i kvalitet og holdbarhet. Mens oljepal
mens frø gir palmekjernefett får man av fruktkjøttet
palmeolje. I vårt land har de to siste fettsorter ingen
betydning.
De øvrige vegetabilske råstoffer som anvendes i mar
garinfabrikasjonen skiller sig fra de hittil nevnte derved
at de er flytende ved almindelig temperatur. De skriver
sig alle sammen fra forskjellige tropiske eller halv
tropiske planters frø, og utvinnes som kokosolje ved
presning eller ekstraksjon, derefter raffinering og des
odorisering. — Av sådanne flytende oljer har vi for det
første arachidoljen eller jordnøttoljen. Den utvinnes av
jordnøtten, som inneholder omkring 50% olje. Arachid
oljen er en lys, gul olje av meget høi kvalitet, og den har
stor anvendelse til matlagning i det sydlige Europa. Den
annen almindelige salatolje, olivenoljen, kan derimot ikke
anvendes i margarinfabrikasjonen, da dens smak er for
sterk. — Videre har vi bomullsfrøoljen (cottonoljen).
Bomullsplantens frø består av en ganske liten kjerne,
hvortil bomullsfibrene er festet. Mens fibrene går til
tekstilindustrien, går kjernene, som inneholder 20 % olje,
til oljemøllene. Cottonoljen fåes dels fra amerikanske,
dels fra europeiske møller.
Adskillig betydning har i våre dager også soyaoljen,
som utvinnes av soyabønnen. Denne dyrkes i kolossale
mengder i Korea og Mantsjuriet. Da oljeinnholdet i
bønnene er forholdsvis lavt, ca. 18%, er den alminde
ligste utvinningsmåte ekstraksjon. — Nevnes må også
solsikoljen; den fremstilles av den almindelige solsikkes
frø, som inneholder henimot 50 % olje.
Så har vi den særlige kategori av fettstoffer som vi
sammenfatter under betegnelsen herdet fett. Disse fett
stoffer fremstilles som bekjent ved tilleiring av vannstoff
til flytende oljer ved høi temperatur og i nærvær av
nikkelforbindelser eller andre stoffer som katalysatorer.
Herved optaes der vannstoff i de umettede glyseriders
molekyl, og oljens smeltepunkt stiger. Som råstoff an
vendes flytende oljer både av vegetabilsk og av
animalsk oprinnelse, såvel hver for sig som i blanding.
Ved å regulere vannstofftilleiringen kan man variere
produktets smeltepunkt efter ønske inntil en viss grense,
og får på denne måte faste fettstoffer av utmerket kva
litet. De gjør det under normale prisforhold mulig å
fremstille billig margarin med god konsistens, og har
især i utlandet fått betydelig anvendelse.
Boriset fra de kjemisk omdannede herdede fettstoffer
anvendes i våre dager bare naturlig forekommende fett
stoffer i maragrinfabrikasjonen. Felles for alle fettråvarer
gjelder det at de må tilfredsstille meget strenge krav til
kvalitet. En fabrikk som vil regnes for å være på høide
med tiden, godtar intet parti uten efter grundig kjemisk
og bakteriologisk prøvning. Dessuten prøves selvsagt
alltid smaken av eksperter som gjennem grundig opøvelse
har fått en forbausende ferdighet 1 å skille ut smaks-
nyanser.
Det viktigste råstoff ved siden av fettstoffene er mel-
ken. De norske margarinfabrikker bruker omkring 10
miillioner liter melk om året. På den måte yder mar
garinindustrien landbruket en ikke ubetydelig kompen
sasjon for den konkurranse som margarinen skaffer
natursmøret. — Melken er av avgjørende betydning
for margarinens kvalitet. Det er derfor meget viktig at
29. mars 1929 TEKNISK UKEBLAD 125
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
