Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 29. mars 1929 - Om margarinfremstilling, av Aage W. Owe - Standardiseringsarbeidet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som de første franske margarinfolk har bragt med sig
hit til landet.
Jeg vil derefter ofre nogen ord på behandlingen av
melken. På grunn av den store rolle melken spiller for
margarinens kvalitet, må en god ’margarinfabrikk holde
en særskilt meieriavdeling, hvor melken mottaes efterat
den er godkjent av laboratoriet. Den første prosess mel
ken må gjennemgå er pasteuriseringen, som er påbudt
av myndighetene og dessuten er en nødvendig forutset
ning for den videre behandling. — Ved pasteuriseringen
har man to metoder å velge Imellem, enten korttids
pasteuriseringen som består i en kortvarig ophetning til
minst 80° C eller langtidspasteuriseringen som krever
ophetning til 63—65° C i minst 30 minutter. Den første
metode er den som for tiden er mest anvendt i margarin
fabrikkene.
Den almindeligste type av korttidspasteurer er den
hvis konstruksjon og virkémåte fremgår av fig. 2. Den
består av en parabolsk formet indre beholder, omgitt av
en dampkappe. Inne i beholderen roterer et rørverk; den
kolde melk tilføres i trakten til høire. Den flyter inn i
bunden av beholderen, settes i hurtig rotasjon av røre
verket og brer sig på grunn av centrifugalkraften ut i
et tynt lag på beholderens vegger, inntil den et par
sekunder efter løper gjennem et tangentialt overløp
øverst i beholderen. Under den hurtige passasje gjennem
apparatet opvarmes melken til den pasteuriseringstem
peratur som man ønsker. Derefter følger umiddelbart en
hurtig avkjøling ved hjelp av rørkjølere. Melken passerer
her enten inne i et lukket rørsystém, eller den risler ned
over den frie overflate av rør, som det cirkulerer kjøle
vann igjennem. —.En bedre varmeøkonomi opnår man
ved de såkalte regenerativpasteurer, som sparer henimot
halvparten av dampforbruket i sammenligning med en
enkeltvirkende pasteur.
I fig. 3 sees en skjematisk frelmstilling av et pasteuri
seringsanlegg som arbeider med regenerativpasteur. Fra
mottagelseskarret a pumpes melken til pasteuren b. Der
frå løper den til centrifugen f. Den skummede melk pum-
pes over overrislingskjøleren h, mens fløten pumpes til
fløtekjøleren, solm ikke er vist på billedét. Et anlegg
efter dette prinsipp arbeider helt kontinuerlig.
Ved lavpasteuriseringen var en kontinuerlig arbeids
måte vanskeligere å opnå, fordi melken skal holdes minst
30 minutter på selve pasteuriseringstemperaturen 63° C.
Man har forsøkt å opnå dette ved å Ia melken efter op
varmningen passere en beholder som nettop var så stor
at passasjen vilde ta 30 minutter. Men her risikerte man
at større eller mindre partier av melken lurte sig en
snarvei, og dertmed blev verdien av hele pasteuriseringen
illusorisk. Derimot har man funnet en brukbar løsning
i den såkalte 4~celle pasteur som består av 4 helt adskilte
rum, hvis tømning og fylning blir regulert automatisk av
et remdrevet urverk. Hver enkelt celle blir her fylt i
løpet av et kvarter med melk av den rette temperatur.
Melken holdes i ro i de næste to kvarter og tømmes i
løpet av det fjerde kvarter. Da det nettop er fire celler,*
kan apparatet motta og avgi melken i en jevn strøm,
med en time-kapasitet som er summen av cellenes innhold.
Ved pasteuriseringen, hvordan nu denne enn er fore
gått, er melken blitt befriet for den langt overveiende del
av de mikroorganismer den inneheldt på forhånd, der
under for alle eventuelle patogene bakterier. Den er der
med ferdig til å bli tilsatt de renkulturer av bakterier,
vesentlig melkesyrebakterier, som nu i melken skal fretn
bringe den smak og aroma som senere med melken skal
overføres til margarinen. (Fortsettes.)
STANDARDISERINGSARBEIDET
NYE STANDARDBLAD
I Standardiseringskomitéens siste møte som vi omtalte
i forrige nr. forelå der fra brancheutvalget for armatur
og rpr følgende forslag til standardblad söm besluttedes
vedtatt og utgitt som Norsk standard:
NS 151: Nominelle diametre,
NS 152, bl. 1 og 2: Nominelle trykk, driftstrykk, prøve
trykk,
NS 153, bl. 1: Flenser, tilknytningsmål for nominelle
trykk 1, 2, 5, 6 og 10,
NS 153, bl. 2: Do. nominelle trykk 16, 25 og 40,
NS 153, bl. 3: Do. nominelle trykk 64, og 100,
NS 155: Skruebelastninger, skruematerialer,
NS 160: Støpejerns flenser, nominelle trykk 1 og 2,5
NS 161: —»— —»— 6
NS 162: —»— —»— 10
NS 163: —»— —»— 16
NS 164: —»— —»— 25
NS 165: —»— —»— 40
NS 166: Støpeståls flenser —»— 16
NS 167: —»— —»— 25
NS 168: —»— —»— 40
—»—
1. . ETto‘‘ ’ ~ 4’1
n "T3® iW
I
iIIrM b-i
iw I m? ri
.
- \
M - T
;. ’ 4v*_
Fig. 2.
••
-; . ,’? 7K .__.
Ä.i:, iijii| i
Fig. 3.
29. mars 1929 TEKNISK UKEBLAD 127
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
