Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 29. mars 1929 - Standardiseringsarbeidet - Kommunalteknikk, av Harald Meyer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da det i flere henseender knytter sig en spesiell
interesse til disse blad, — ikke minst rent standardise
ringsteknisk — skal vi omtale dem nærmere:
Utviklingen har medført at de gamle tyske normer
for rør og flenser som også har vært meget benyttet
hos oss, ikke lenger var hensiktsmessige. For det første
svarte de ikke til nutidens fordringer m. h. t. en økono
misk materialutnyttelse, dernæst spente de bare over den
nederste del av det trykkområde som idag er i bruk.
I 1919 gikk den tyske og den schweiziske standardi
seringskomité sammen om å utarbeide nye standarder
som skulde avhjelpe disse mangler. Først i 1926 kunde
dette arbeide bringes til avslutning, men da var også
rammen i den oprinnelige plan sprengt. Den rivende
utvikling i dampteknikken som samtidig fant sted bragte
nemlig frem spørsmålet olm det lot sig gjøre å utarbeide
en standard som også omfattet de høie trykk denne
utvikling pekte henimot. Efter inngående undersøkelser
fant man at det lot sig gjøre og innrettet standarden
derefter. Man står dermed overfor det særsyn at det
vedtaes en standard som kun for den ene halvparts ved
kommende har et eksisterende behov som utgangspunkt,
mens den annen halvpart grunner sig på et behov som
ikke er tilstede idag, men som man kan gå ut fra som
gitt vil opstå i fremtiden. — Det dreier sig naturligvis
her ikke om standarder som er utformet i alle detaljer,
men om et grunnlag som gjør det mulig å opta tilvirk
ningen av rørledninger, armatur, hjelpemaskiner og in
strumenter bestemt for høitrykksanlegg som massefabri
kasjon -— i likhet med hvad der er tilfelle for slike ting
til de nu vanlige anlegg.
Dette grunnlag består i første rekke av en~standard
diameterrekke og en standard trykkserie. Mens diameter
rekken av hensyn til de hittil brukte diametre er blitt
en blanding av en geometrisk og en aritmetisk rekke,
er trykkserien bygget op som en ren geometrisk rekke
med faktor = 1,25. Ledd i denne rekke er f. eks. tryk
kene 10, 13, 16, 20, 25, 32 og 40 kg/cm2 og rekken
avsluttes med 1000 kg/cm2.
Området mellem 2 av rekkens ledd betinger f. eks.
en egen rørtykkelse. M. h. p. flensene og dermed til
knytningsmålene gir dog denne rekke for små trinn slik
at nye flensstørrelser for hvert trinn vilde være uøkono
misk. Derfor strekker anvendelsesområdet for flenser sig
over to trinn —< d. v. s. at flenser er standardisert f. eks.
for de maksimale trykk 10, 16, 25 og 40. — Tallene i
denne trykkserie som danner grunnlaget for dimensjo
neringen av rør, flenser o.s.v. representerer ikke de
maksimale driftstrykk. Ledninger for damp f. eks. krever
en større sikkerhet.enn ledninger for vann- og ledninger
for het damp igjen større sikkerhet enn ledninger
for vanlig damp. Til det trykk som danner utgangs
punktet for beregningen, det nominelle trykk, må det
derfor knyttes bestemte maksimale driftstrykk hvis stør
relse avhenger av hvad ledningen skal føre.
De forskjellige stoffer og temperaturer som kan
komme på tale er i standarden sammenfattet i 3 grup
per: 1) Driftstrykk V som gjelder for vann under
100° C. 2) Driftstrykk G som gjelder for damp og gas
ser inntil 300° C. 3) Driftstrykk H som gjelder for
damp fra 300 til 400° C. og for farlige gasser. — For
første gruppe er driftstrykket satt lik 100 %, for annen
lik ca. 80 % og for tredje lik ca. 64 % av det nominelle
trykk.
Fordelene ved å bygge standarden på en nominell
trykkserie er iøinefallende. Man opnår derved at dimen
sjoneringen f. eks. av en og samme flens blir like øko
nomisk for alle anvendelser — d. v. s. enten driftstrykket
er V 16, G 13 eller H 10.
Da forholdet mellem de innbyrdes sikkerhetstall er
lik 1,25, altså lik faktoren i den geometriske rekke de
nominelle trykk er hentet fra, kommer de samme tall til
å gå igjen i alle rekker.
Som nevnt er de nominelle trykk standardisert t. o. m.
1000 kg/cm2. Tilknytningsmål for flenser er imidlertid
ikke standardisert videre enn til nominelt trykk 100 og
nominell diameter 700 mm. Over dette trykk og denne
diameter vil man dog vel alltid måtte regne med at
spesialkonstruksjoner blir nødvendige — idetminste så
lenge man ikke har andre materialer å arbeide med enn
man har idag.
Denne schweizisk-tyske standard er blitt grunnlaget
for rør og armatur-standardiseringen i de øvrige euro
peiske land som har tatt dette område op til bearbeidelse.
Det er således utsikt til at standarden kan få en tilnær
met internasjonal gyldighet og det var derfor helt natur
lig at en standardisering i Norge blev bygget på denne
standard.
De avvikelser som man har funnet det påkrevet å
foreta hos oss er helt uvesentlige. Kjelkontrollen hadde
til å begynne med betenkeligheter ved å godkjenne
standarden da skruene efter denne er mindre enn det
kreves efter denne institusjons beregninger. En oprett
holdelse av dette standpunkt vilde ha medført at den
schweizisk-tyske standard for å kunne brukes hos oss
måtte omarbeides betraktelig. Gledeligvis fant imidlertid
Kjelkontrollen i betraktning av at standarden satte be
stemte fordringer til skruematerialenes kvalitet å kunne
gå med på de tysk-schweiziske skruedimensjoner.
For de interesserte som søker nærmere oplysninger
om; disse standarder, henviser vi til standardbladene som
vil foreligge trykt innen utgangen av mars måned.
KOMMUNALTEKNIKK
Foredrag og forhandlinger i Norske kommunale
ingeniørveseners förening.
Under ovenstående titel er nu offentliggjort forhand
lingene under årsmøtet i Bergen 23.—25. august 1928.
De föreligger i et hefte på 64 store sider og inneholder meget
av interesse, i første rekke for alle som er i direkte berøring
med kommunaltekniske spørsmål, men også andre vil i
møtets behandling av de enkelte saker finne mange verdi
fulle oplysninger.
Det er en prisverdig og praktisk skikk ved N. K. I. F.s
årsmøter at deltagerne først blir gitt en veiledende orien
tering vedrørende den by hvor møtet holdes. Denne gang
finner man således gjengitt en rekke korte foredrag av
Bergens stadskonduktør, veichef, vannverkchef, havne
ingeniør og brandchef. Så følger foredrag av vannverkchef
Hartvig om „Kommunenes ansvar for skade på privat
eiendom forvoldt ved vannledningsbrudd og kloakkvann”
og av brandchef Sontum om „Flate kontra spisse tak,
brandteknisk og bygningsteknisk belyst”. Brandchefen
viser bl. a. hvorledes man ved en påbygning på en fabrikk
i Bergen efter en takbrand opnådde en rekke fordeler, ikke
minst i brandteknisk henseende ved å gå over til den flate
takkonstruksjon.
128 TEKNISK UKEBLAD Nr. 13 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
