Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 29. mars 1929 - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. R. - N. I. F. Bergeningeniørenes avdeling, av Chr. B. H. - P. F., av C. V. - Notiser: Det annet nordiske fagskolemøte i Kjøbenhavn 10.—13. juli 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte i Ingeniørenes
hus den 15. mars under ledelse av formannen, inge
niør Hallgrim Thoresen. Direktør Sv. Diesen holdt fore
drag om Kværner brugs nyanlegg efter branden nyttårs
aften 1927. Han gjennemgikk kortelig brukets historie
fra Stadthauptmand Oluf Onsums anlegg i 1853 til det
fullt moderne og store anlegg som nu er meget nær sin
fullførelse og beskrev derefter nyanlegget og dets maski
nelle utstyr.
Mens der tidligere benyttedes vannkraft fra Loelven,
hvis ekspropriasjon som bekjent nu er iverksatt, taes nu
all nødvendig kraft fra Oslo elektrisitetsverk. I dette
moderne verksted, hvor der nu innsettes de beste arbeids
maskiner som nutidens teknikk kan opdrive, finnes ingen
transmisjoner, idet alle maskiner drives med direkte til
koblede elektriske motorer. Det nye anlegg blev vist i
en rekke lysbilleder.
I sin takk for foredraget uttalte formannen sin lyk
ønskning med dette store og betydningsfulle anlegg, som
han mente vilde bli et virkningsfullt bidrag til fremime av
verkstedsindustriens konkurransedyktighet i Norge. Så
vel efter foredraget som formannens tale fulgte kraftig
applaus fra den tallrike forsamling.
Efter spisepausen holdtes månedsmøte. Første sak på
programmet var arbeidsledighetskassen, og kassens be
styrer, generalsekretær Emjellem, innledet diskusjonen
om ønskeligheten av en endring i kassens organisasjon.
Til orientering for avdelingens styre hoildtes efter disku
sjonen en avstemning solm viste at en majoritet av de
fremmøtte 44 medlemmer ønsket at arbeidsledighetskas
sen under de nuværende forhold skulde bibeholde sin
organisasjonsform.
Som anneni sak gav formannen i avdelingens standar
diseringskomité, ingeniør K. Geelmuyden, en oversikt
over komitéens arbeide.
Tilslutt Iminnet formannen om fristen for innlevering
av forslag til formannskandidater på kommende general
forsamling. Chr. R.
N. I. F. BERGINGENIØRENES AVDELING holdt
generalforsamling den 15. mars i Videnskapsakademiets
lokaler, som for anledningen var stillet til föreningens
disposisjon. Efter at årsberetning og regnskap var oplest
og vedtatt gikk man til valg. De uttredende styremed
lemmer V. B. Lange og L. D. Jenssen gjenvalgtes og som
nytt medlem av styret valgtes A. Kvalheim. Styrets sup
pleanter blev H. H. Smith og A. Gurholt. T. Munster
gjenvalgtes som revisor, med A. K- Orvin som suppleant.
Avdelingens representant i N. I. F., T. Munster, med
suppleant F. Nannestad, blev gjenvalgt. Medlemmer av
lønnsutvalget blev: C. Bugge og J. Braastad, med Chr.
Bertheau-Hansen og R. Falck-Muus som suppleanter. —
På generalförsamlingen vakte bergmester Merckoll mosjon
for å få igangsatt nytt stigerkursus ved bergskolen på
Kongsberg, en sak som föreningens styre allerede har hatt
oppe til behandling, og som det blev bestemt å søke fremmet.
Efter generalförsamlingen holdt ingeniør Kjell Lund et
overordentlig interessant foredrag om „Flotasjonsresul
tater ved Sulitjelma”, hvori han, med instruktive lys
billeder, ga en almindelig oversikt over moderne flotasjon,
redegjorde for nyanleggene ved Sulitjelma, hvor den nye
flotasjonsmetode for kobbermalmen helt har revolusjonert
verkets drift. Det klare og lærerike foredrag, hvor alle
tekniske og økonomiske data uten forbehold blev tilrette
lagt, blev mottatt med stort bifall. Referat av foredraget
vil bli inntatt senere.
Til slutt spiste man aften og hygget sig i selskabelig
samvær i de vakre omgivelser. Chr. B. H.
P. F.
NORSK BYPLANFORENING, GRUPPE AV P. F.
holdt møte den 19. mars under ledelse av gruppens for
mann, arkitekt Chr. Morgenstierne. Til å overvære aftenens
foredrag var innbudt reguleringskommisjonen i Oslo og
Aker, Tilsynsrådet for byens utseende, Akers skjønnhets
råd, styret i Norske arkitekters landsforening, Oslo arki
tektforenings medlemmer samt endel for saken interes
serte herrer.
NOTISER
AAS <& WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
Efter å ha ønsket de innbudte velkommen, gav for
mannen ordet til aftenens foredragsholder, professor
Sverre Pedersen, som talte om «Byplanspørsmål i videre
forstand». Taleren gav herunder innledningsvis en in
teressant oversikt over endel av våre nordligere byers
reguleringer. Med stort lokalkjennskap til disse byer og
deres reguleringer gav taleren et godt inntrykk av de
enkelte bybilleder og deres eiendommeligheter, hvorunder
han påpekte særegenheter i disse byers terreng som var
utnyttet i reguleringsplanene. Disse byer, uttalte fore
dragsholderen, hadde alle gjennemgått en rask utvikling
siden hurtigruten nordover blev startet og det eiendom
melige var, at det i almindelighet har vært legmenn som
har gitt initiativet til disse reguleringer. Ved den videre
gjennemgåelse av enkelte byplaner festet taleren opmerk
somheten spesielt ved Lillehammer som han fant var sær
deles tiltalende og eiendommelig med de brede parkmes
sige intervaller i den utmerkede reguleringsplan. Hamar
blev likeledes fremhevet på grunn av at reguleringsplanen
her var fremkommet ved samarbeide mellem 3 kommuner,
hvorved en særdeles tiltalende løsning var opnådd.
Efter å ha gitt et tilbakeblikk i disse regulerings
planer uttalte foredragsholderen, at man ute i Europa
hadde hatt en enorm utvikling av byene, særlig av stor
byene, som er vokset i faretruende grad. Tenkerne på
byplanområdet er derfor begynt å arbeide på en ny
storbyform med decentralisasjon ved å ta hele distrikter
under behandling. Derved er tanken kommet op om å
ta et helt land under ett under kontroll, og taleren av
sluttet sitt foredrag med å stille det spørsmål hvorvidt det
ikke her hjemme skulde la sig gjøre å ta regulerings
spørsmålet op på en bred basis.
Det interessante foredrag, som ledsagedes av utmer
kede lysbilleder, blev mottatt med sterkt bifall, hvortil
formannen i sin takketale sluttet sig.
Efter aftens uttalte reguleringssjef Aug. Nielsen i til
slutning til foredraget at intet kan gjennemføres uten at
det så å si blir tiil en religion for den som skal arbeide
planene frem og taleren hadde det inntrykk at dette var
tilfelle med foredragsholderen, så reguleringsspørsmål
var blitt en misjon for ham. Et av de vanskeligste av
tidens problemer er hvordan skal våre storbyer reguleres
og taleren var her enig med foredragsholderen i at dette
kun kunde løses ved decentralisasjon. Det er en fare for
et lite land hvis storbyene vokser for sterkt, og det vilde
være å ønske at professor Pedersen med dike stor in
teresse vilde ta op arbeidet med å søke å hindre storby
dannelsen. C. V.
DET ANNET NORDISKE FAGSKOLEMØTE I
KJØBENHAVN 10.—13. JULI 1929. På det første nor
diske yrkesskolemøte i Stockholm i 1924 blev det vedtatt,
at det næste møte 5 år senere skulde holdes i Kjøben
havn. Tilsynet med håndverkerundervisningen i Dan
mark har nu utsendt innbydelse til Det 2. nordiske tek
niske skolemøte i Kjøbenhavn 10 —13. juli 1929.
Møtet vil i første linje olmfatte håndverkerundervis
ning, men således, at deltagere henhørende under andre
erhverv, særlig handel og kvinnelige erhverv, som i andre
av de deltagende land har felles undervisningsadmini
strasjon med håndverkerne, skal være velkomne til møtet.
Det foreløbige program er også fastsatt.
Til møtet er knyttet en utstilling, dels av elevarbeider
fra danske tekniske skoler og fagskoler, dels av under
visningsmidler, hvortil deltagelse fra de andre nordiske
land kan anmeldes innen den 1. juni 1929, og ennvidere
av skolemateriell.
Fagutdannelseskontoret vil fungere som det norske
møtekontor og Fagutdannelseskomitéens sekretær, Thor
bj. Heyerdahl, som møtekomitéens sekretær.
Anmeldelse innsendes til Fagutdannelseskontoret,
Rosenkrantzgaten 7, Oslo. Kontoret gir for øvrig alle
interesserte de nødvendige oplysninger.
130 TEKNISK UKEBLAD Nr. 13 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
