Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 5. april 1929 - Statens reisestipendier for tekniske studier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
/”BT* T T Nr-14
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
5. APRIL 1929
INNHOLD: IllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllfllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllillllllllllllllllllllllllllllUlll
Statens reisestipendier for tekniske studier. Elektrisk energi av kull eller vann. „Betong“. Elektrisitetsverkenes belastningskurve.
Om margarinfremstilling. Litteratur. Foreningsefterretninger. Notiser.
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII!IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII|llllll|l|||||||||||||||IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIlllllllllllIIIIIIIIIII111111111111111111111111111111111111111 l
STATENS REISESTIPENDIER FOR TEKNISKE STUDIER
Den norske ingeniørforening og Den polytekniske -för
ening, har i fellesskap rettet nedenstående henvendelse til
Stortinget:
Vi tillåter oss i tilslutning til hvad der er fremholdt
i ovenstående skrivelse å minne om den overordentlig
store betydning som de her omhandlede bevilgninger til
stipendier hadde i årrekker før krigen og også under
denne. Blar man gjennem den norske ingeniørkalender
vil man se at av eldre generasjoner av norske ingeniører
det overveiende antall en eller flere gånger i sitt liv har
foretatt studiereiser i utlandet for å studere en eller
annen gren eller spesialitet innen teknikk eller industri.
Disse reiser fant som regel sted efter at vedkommende
hadde arbeidet nogen år i teknisk praksis og således ved
siden av sin teoretiske innsikt hadde erhvervet sig en
praktisk erfaring som i høi grad gjorde stipendiaten
skikket til å nyttiggjøre sin studiereise.
På grunn av de vanskelige, økonomiske forhold efter
krigen fant Stortinget i 1923 å måtte stryke av budgettet
bevilgningen til reisestipendier for teknikere som ikke er
ansatt i statens tjeneste. Disse stipendier har vært bevilget
gjennem en lang årrekke og det er hevet over tvil at de
gjennem årene har vist sig å være av stor betydning for
landets industri. Selv om de bevilgede stipendier ikke var
særlig store, så var det dog ofte dette bidrag som gav de
unge teknikere anledning til å komme ut for å studere de
spesialiteter som hver enkelt arbeidet med og til å gjøre sig
delaktig i de fremskritt på det tekniske område som bedrifter
under større og gunstigere forhold var nådd frem til.
Det er nu 7 år siden statens teknikerstipendier siste
gang blev utdelt, den gang med et beløp av kr. 25 000.
Ser man på den tekniske utvikling i disse år, er det utvil
somt mest karakteristiske trekk i utviklingen den stadig
sterkere anvendelse og forbedring av de teknisk-viden
skapelige driftsmetoder, den teknisk-videnskapelige forsk
ning og en vidtdreven bedriftsorganisasjon og rasjonali
sering av bedriftens administrasjon og av driftsmetodene.
Dette har medført stadig økende krav til ingeniørenes viden
og erfaring. For et lite land som vårt er det selvfølgelig
vanskelig for de enkelte teknikere som sitter i ledelsen av
driften av industrielle anlegg, hvorav de fleste er små og
som til og med ofte har økonomiske vanskeligheter, å følge
med i den rivende utvikling og tilegne sig resultatene av
de store utenlandske bedrifters erfaring. Der er imidlertid
ingen vei forbi, disse kundskaper må teknikerne erhverve
sig skal bedriftene være konkurransedyktige, og vi kjenner
mange eksempler på hvordan de enkelte ingeniører har bragt
store økonomiske ofre for å komme ut på en slik studiereise.
I de fleste tilfelle blev disse reiser muliggjort helt
eller delvis ved bidrag av den nevnte offentlige stipendie
bevilgning, og det er en almindelig opfatning innen den
norske ingeniørstand at de har vært et overordentlig
verdifullt plus til våre ingeniørers utdannelse i sin al
mindelighet. I mangfoldige tilfelle har de gitt impulser
på spesielle områder eller bevirket at bekjentskaper er
blitt stiftet eller förbindelser knyttet som har hatt øko
nomisk betydning for vårt land langt utover de forholds
vis beskjedne beløp solm har muliggjort reisene.
Der er nu i en årrekke utgått bl. a. fra vår tekniske
høiskole et stort antall velutdannede ingeniører som
brenner av iver efter å yde det best mulige bidrag til
vårt produksjonslivs gjenreisning. En kraftig spore for
disse vil sikkert være adgangen til å kunne foreta studie
reiser til de land hvor man vet at ens egen spesialitet
utfolder sig med veldige fremskritt; Imen de fleste av
dem har lenge vært og er fremdeles avskåret herfrå
av mangel på de fornødne midler til å foreta sådanne
reiser.
Efter vår opfatning må tiden nu være inne til at det
offentlige atter gir bevilgning til reisestipendier for teknikere
som ikke er i statens tjeneste og vi mener at for vårt pro
duksjonsliv vil ingen penger være bedre anvendt.
Under henvisning til foranstående tillåter vi oss derfor
innstendig å henstille at der atter på budgettet opføres
en bevilgning på kr. 25 000 til dette formål.
Hos mange ingeniører av den yngre generasjon vil
N. I. F.s og P. F.s henvendelse til Stortinget sikkert
vekke håp om muligheten av å få midler til å hente
fruktbringende impulser og verdifulle erfaringer for fort
satt utvikling innen den enkeltes fagområde. Vi vil håpe
at Stortinget ikke vil skuffe forventningene. — De penger
som bevilges til dette formål vil nok komme igjen med
Oslo 22. mars 1929.
Ærbødigst
Den norske ingeniørforening. Den polytekniske förening.
Frimann Dahl. A. Baalsrud.
gode renter.
Formand.
Red.
President,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
