Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 5. april 1929 - Elektrisk energi av kull eller vann, av Ragnar Blomvik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ragnar Blomvik, ingeniør m.n.i. f.
Det er en kjennsgjerning, som ingen er mer opmerk
som på enn journålistene, at det almindelige omdømme
i høi grad er påvirket og bestemt av — overskrifter.
Mange synes i vår rastløse tid ikke å ha tid til et mer
grundig studium av det skrevne. Man går ut fra at
överskriften dekker en artikkels innhold. Og står det
nu i en overskrift noget slikt som: «Elektrisk kraft av
kull for 40| kroner pr. kilowatt-år», så er det klart at det
må vekke opsikt hos den almindelige mann, som betaler
180—200 kr. for det kilowatt-år hans husholdning legger
beslag på. Læser han så artikkelen igjennem, så hender
det desverre at han er like klok. Enten inneholder det
anførte lingen videre oplysninger, ofte, eller leseren
mangler forutsetningene for å få den riktige förståelse.
Resultatet blir at vår vannkraft står foran en katastrofe.
Og ingen liten katastrofe. Det er jo ikike små fordeler
vi har vennet oss til å regne med både i nutid og fremtid
i forbindelse med våre svære vannkraftmuligheter.
Særlig i den siste tid har spørsmålet elektrisk kraft
av kull eller vann vært på tapetet. Det er på tale mann
og mann imellem. Og i avisene behandles det.
Selvsagt må man holde et våkent øie med utviklingen
for kulturkraftens vedkommende. Det er nemlig ingen
tvil om at man på dette område i den siste tid kan
notere svære fremskritt, særlig i forbindelse med den
siste utvikling innen kjelteknikken, høie damptrykk og
stor overhetning av dampen. Og man er kommet ned i
prisene for kullkraft i en grad som overtreffer de dri
stigste forventninger for få år siden. Men allikevel
antaes det at man kan slå fast at det endnu ikke er
lykkes og fremstille kraft i en Aroff-central med kull som
energikilde som kan konkurrere med gjennemsnittsprisen
for vannkraft her i landet.
Det er nemlig bare under visse spesielle forhold —
og det er dette det særlig gjelder å være opmerksom
på — at kullkraft hos oss kan konkurrere med vannkraft.
Og det er i de tilfelle da det samtidig föreligger et
värmebehov (for kokning, inndampning, tørkning, op
varmning av hus etc.). Sålenge dette värmebehov kan
tilfredsstilles billigere med kull enn mied elektrisk energi
— og det er under de nuværende prisforhold næsten alltid
tilfelle — kan man for hvert kilogram damp som det er
behov for til opvarmning få frem et visst «overskudd»
av kraft ved å gi dampen et høiere trykk og en høiere
temperatur enn det som er nødvendig for selve opvarm
ningsformålet. Dette «overskudd» av kraft avgies i et
kraftanlegg og fra dette går dampen videre med sitt
restinnhold av varme til varmeforbruksstedet.
I virkeligheten fremkommer ikke et «overskudd» av
kraft. For den videre forhøielse av trykk og tempera
tur, utover det for opvarmningen nødvendige, må det
anvendes bestemte mengder kull. Men det er så heldig
at nettop for høie trykk og temperaturer behøves det
ikke meget mer enn det teoretisk nødvendige kvantum
kull pr. kWh eller kW-år. Rundt regnet vil under slike
forhold medgå ca. 1 tonn beste sort kull pr. kW-år.
Utgiftene til brensel pr. kW-år vil under de forhold altså
omtrent svare til prisen pr. tonn kull.
Det øieblikk da dampen avgir sin energi til damptur
binen, svarer til det tidspunkt da det fallende vann avgir
ELEKTRISK ENERGI AV KULL ELLER VANN
sin energi til vannturbinen. På dette tidspunkt er dampen
belastet omkostningene til brensel, til åmortisasjon og drift
av kjelamlegget. Vannet er belastet amortisasjon av dam
bygning og rørledningen. Hvis på dette tidspunkt vann
kvantum pr. kW-år ikke koster mer enn 1 tonn kull +
omkostningene for kjelanlegget, så står de to kraftkilder
på dette tidspunkt på like fot. Imiidlertid må vel det
videre anlegg (for kraftstasjon og maskineri) stille sig
gunstigere for vannkraftanlegget enn for kullkraftanleg
get. Dampdrift med hø.ie trykk og temperaturer forutset
ter kortere amortisasjonstid enn vannkraftanlegget. For
kraftoverføringen kan kullkraftanlegget komme i en sær
stilling fordi det ofte kan legges i nærheten av kraft
forbrukeren, mens vannkraftanlegget jo med hensyn til
beliggenhet er avhengig av vannfallet.
I en vorme-kraft-central for kull vil altså dampmengde
pr. kW-år koste 1 tonn kull + omkostningene ved kjel
anlegget. Under nuværende forhold vil dette visstnok
minst beløpe sig til 30 kr. pr. kW-år i meget store anlegg
med fullt utnyttet kapasitet. Og det gies visstnok flere
vannkraftanlegg som ikke behøver å beregne en større
pris for det vannkvantuimi som avgir 1 kW-år, idet det
passerer turbinen, enn 30 kr. Og disse vannkraftanlegg
er uten videre kullkraftanlegget overlegne, under ellers
like forhold, seiv under disse for kullkraftanlegget gun
stigste forhold. D. v. s. når restvarmen i dampen efter
å ha passert turbinen kan utnyttes fullt ut til selvkostende
for opvarmningsformål.
Ennu gunstigere blir forholdet for vannkraften i sam
menligning med en ren kraft-central med kull som energi
kilde. I dette tilfelle tapes det meste av restvarmen i
dampen efter at den har passert turbinen. I beste fall
får man ikke utnyttet mer enn ca. 30 % av kullenes
varmeinnhold. Da behøves det firedobbelte kvantum kull
pr. kW-år, sammenlignet med en varme-kraft-central.
V.i får med andre ord følgende aller minste kullbehov pr.
kW-år (eller fig. priser for brensel pr. kW-år (kull å
kr. 20 pr. tonn):
a) Komb. varme-kraft-central: 1 tonn kull = kr. 20 pr.
kW-år. (Mottrykk-anlegg).
b) Ren kraft-ceniral: 4 tonn kull = kr. 80 pr. kW-år.
(Kondensasjonsanlegg).
Som man ser vil, under ellers like forhold for de to
slags kraftanleggs vedkommende (kull eller vann), vann
kraftanlegget ha fortrinnet fremfor fall b) helt inntil
vannkvantum pr. kW-år levert turbinen koster 80 kr. +
kjelanleggets omkostninger. Det er vel grunn til å tro
at det ikke er mange av våre kraftanlegg som er nødt
til å regne med priser for vannet levert turbinen som
nærmer sig dette beløp, halvparten er vel nærmere gjen
nemsnittet. Og da er frykten for at vår vannkraft skal
ligge under i konkurransen med kullkraft ugrunnet, seiv
ved forholdsvis svære kraftoverføringsutgifter.
Anderledes er det, når det tillike föreligger et tilstrek
kelig stort värmebehov til å rettferdiggjøre økonomisk
et varfmekraftanlegg med mottrykk-drift. Men dette er
tilfelle forholdsvis sjeldent og lokalt begrenset. Det kan
bli tale om større Industribedrifter f. eks. innen cellulose
industrien. Her er det et stort behov for koke- og tørke-
132 TEK NI S-K UKEB L A D Nr. 14 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
