- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
134

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 5. april 1929 - Elektrisitetsverkenes belastningskurve, av Carl B. Blydt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ELEKTRISITETSVERKENES
BELASTNINGSKURVE
Et elektrisitetsverks produksjonskurve fremstiller som
bekjent belastningen i kW i avhengighet av det antall
kWh som svarer til vedkommende belastning. Å beregne
og tegne op denne kurve med full nøiaktighet krever for
det første at man har daglige belastningskurver til rådig
het og er dernæst et både langvarig og ’møisommelig
arbeide. Man har derfor søkt å opstille en formel for
kurven. Elektrisitetsdirektør Norberg Schulz har således
i ETT nr. 4 for 1928 angitt en formel som dog i almin
delighet gir unøiaktige resultater, kfr. ETT nr. 9 for
strueres en parabel som tangerer linjen AC i punktet E
og linjen BD i punktet D. Man deler strekningene EC og
CD i like mange deler og förbinder delingspunktene ved
rette linjer som vist. Parabelen kan så tegnes inn som
tangerende disse linjer.
Produksjonskurven er i mange tilfelle nyttig å an
vende når man skal undersøke hvorledes man på den
mest rasjonelle måte skal fordele en antatt belastning
på de forskjellige anlegg som arbeider inn på samme
nett.
En annen anvendelse er følgende: Tegner man sam
men med en antatt produksjonskurve også inn en kurve
for summen av de samkjørende verkers disponible kraft
i avhengighet av de tilsvarende energimengder, idet man
öol—- — ; t i 1 t ; -i———-j 80t-t—— —f- I {—•— ——4 : t ——> ;
j|°
70 ’- i ; Tongerinqsponkt -i-D ?0 ’- j -. I | -7 -
I Maks.b|l«sWng i . j
60 A SO ’ y - y>— b
/ - //
A 0 T
onqerinqsfwki- E,/ « .S
/ Min. belastning 2 ./
I c t 4/’ |
30 i i ’ 1 >X| —I- i- 30 :
.: i .J.kT
.: –L–’––-i .I
.20 ! 20 :
- 1 :
: i ’>4 i l i I i i j /X rJ ;
! • 41’ i i " ..-
!° : L_
o 10 20 30 40 0 10 20 30 40 45
Mill. kWh. 2 -. Mi». kWh.
Fig. 1. Produksjonskurve for jaunar 1928. Fig. 2.
1928. I ETT nr. 11 for 1928 har overingeniør Berdal
opstillet en annen formel, som gir bedre tilnærmelse til
de nøiaktige produksjonskurver. I det følgende skal an~
gies en enkel konstruksjon for optegning av produksjons
kurven efter A. Wilstam, beskrevet i Journal of A.I.E.E.
juni 1928. Denne metode har siden 1923 vært benyttet
ved et amerikansk kraftselskap og har vist sig tilstrek
kelig nøiaktig for overslag. Den er i virkeligheten kun
en praktisk fremgangsmåte for å optegne produksjons
kurven efter den formel som er opstillet av overingeniør
Berdal. For å utføre konstruksjonen behøver man bare
å kjenne den største og minste belastning samt kWh
produksjonen for en bestemt periode.
Fremgangsmåten blir da følgende (se fig. 1): På
abscisseaksen avsettes et punkt B svarende til kWh-pro
duksjonen for det betraktede tidsrum. Fra B trekkes en
vertikal linje B—D svarende til maksimalbelastningen.
På linjen BD avmerkes punktet C således at BC angir
den belastning som ved 100 % belastningsfaktor vilde
gitt en kWh-produksjon like stor som den virkelige. På
linjen AC avmerkes punktet E svarende til-den minste
belastning i tidsrummet. Mellem E og D skal så kon-
begynner med de kraftkilder som kan kjøres med størst
belastningsfaktor, således som utført i fig. 2, kan man
ved betraktning av disse kurver trekke en rekke slutnin
ger. Man ser således uten videre at der i vedkommende
tidsrum er 4,5 mill. kWh ledig energi. For en eventuell
leveranse utover den beregnede belastning er det imidler
tid ikke bare av beltydning å kjenne antallet av ledige
kWh, men da en leveranse som regel omfatter en bestemt
kraftmengde, er det også av viktighet å kunne förutse i
hvor mange timer denne levering kan finne sted i løpet
av det betraktede tidsrum. Dette kan ’man uten videre
ta ut av kurvene. Representerer f. eks. stykket a b det
antall kWh som leveransen eventuelt skal omfatte så vil
stykket c d direkte gi det antall kWh som svarer til
denne kraftmengde, hvorved også brukstiden er gitt.
Carl B. Blydt.
M.N.I.F.
134 TEKNISK UKEBLAD Nr. 14 - 1929

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:02:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free