Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 5. april 1929 - Om margarinfremstilling, av Aage W. Owe (avsl.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MARGARlHrORØRUK / /9/3 oa z ES3 / KILOGRAM PR HOOK
DANMARK
Nortac
I7,o OEBSnDiasKSHuMOmluHMBHlMlaHUI
CNGLANO ?’“
HOLLAND iMtwanMMiMMMll»»mW
TTSKLAND J?’“
svchklc **
o s to is eo KG
Fig. 13.
MHina»vjaiK3i > K/iLOimtK tyi _K)9a
MAKSAK.N TG!
SMt,„ 7&t
SJOKOLADE W
H,S 342
OST, HALVPCT 2BB
,tMM[, 257
S!LD, SALT 220
RUG,BRØD 2/7
OKSEKJØT !Hl MIW8MØ
rorcTc/r 9G ’fZZZZ/7&
HtCLH , NTS/LCT 6-7
CPLEtt SG V/ZXA
APPELSINER 53
KALRABi 30 EJ
KÅL. 24
O KK «U> JOO *•» J»J LOO ZOO OOP
Fig. 14.
ning er gjort så lette å holde i orden som mulig. En
støvfri og bakteriefri luft, som presses rundt til alle
lokaler, og et praktisk talt sterilt vann er også ting som
man kan regne med å finne der hvor man vil være helt
på høide med tiden. At hele dette hygieniske apparat
er i den rette stand og virker som det skal, har ingen
større interesse av enn fabrikkens egne folk. Men for
almenheten er det jo en betryggelse å vite at der også
finnes en offentlig kontrollør, en av Staten opnevnt læge,
som fører tilsyn med at alt er i orden.
Under disse forhold er det ikke underlig at det sam
tidig med produktets forbedring er foregått en stadig
økning i margarinforbruket verden over. Tar vi for oss
forholdene i Norge, så ser vi av fig. 12 at margarin
produksjonen siden århundreskiftet har vært i stadig
vekst, slik at den på omkring 20 år er fordoblet, nemlig
fra omkring 20 til vel 40 millioner kg. Kurven forløper
av og til litt uregelmessig, vesentlig i krigsårene, men
dens tendens er ikke til å ta feil av. Der finnes i Norge
for tiden nær 40 margarinfabrikker. Av disse er nogen
få store fabrikker, seiv efter -europeisk målestokk, og
nogen få imiddelstore, mens det store flertall er ganske
små anlegg, som vesentlig arbeider for et rent lokalt
marked.
I de viktigste av de margarinproduserende land er
der en sterk økning av margarinforbruket. Fra 1913 til
1926 utgjør stigningen i de forskjellige land stort set
100%. I Tyskland og England er den noget større, i de
andre land noget mindre. Et meget oplysende billede av
forholdene får vi, hvis vi ser på forbruket pr. innbygger
(fig. 13). Danmark blir her nummer 1 med ca. 20 kg
pr. innbygger pr. år, mens vårt eget land kotnmer som
en god nummer 2 med ca. 17 kg. Alle de øvrige land
ligger et stykke under 10, og er altså fullstendig distan
sert.
Sammenligner man margarinforbruket med forbruket
av natursmør, viser det sig at smørforbruket i de fleste
land ligger omkring 5 kg pr. innbygger, uanset Imar
garinforbrtikets størrelse. Det ser altså ut til at et
økende margarinforbruk ikke går særlig sterkt ut over
smørforbruket, men at ernæringen legges mere over på
fett enn tidligere. Dette er ikke så underlig, når vi ser
litt nærmere på margarinens verdi som næringsmiddel.
Tidligere målte man so’m bekjent et stoffs nærings
verdi utelukkende ved dets kaloriinnhold, altså ved den
energimengde som 100 gram av stoffet tilfører legemet,
målt i kalorier. Man snakker om en brutto næringsverdi,
som kan beregnes av stoffets kjemiske sammensetning,
og en netto næringsverdi, søm først kan fastslåes efter
at stoffets fordøielighet er bestemt ved forsøk. Holder
vi oss til denne gamle definisjon på næringsverdi, har
forholdet lenge vært klart for margarinens vedkommende.
Både hvad brutto og netto næringsverdi angår står mar
garinen helt på høide med natursmør, og betydelig over
noget annet almindelig anvendt næringsmiddel. Fig. 14
viser dette.
Ser vi næringsverdien ikke i forhold til mengden av
stoffet men til prisen, får vi diagralmmet i fig. 15 som
viser hvor mange kalorier man får for en krone av de
forskjellige næringsmidler. Vi ser at margarinen ved
denne betraktningsmåte må se sig overfløiet av det bil
ligste av alle næringsmidler, poteten. Qgså vårt vanlige
rugbrød ligger en tanke over, når vi regner med den
gjennemsnittspris på margarin som er opført i tabellen,
nemlig 1,50 pr. kg. Tar man derimot den billigsté mar
garin, kommer man op midt mellem poteter og brød.
Alle de andre næringsmidler står tilbake for margarinen.
Men, så kom da for ganske kort tid siden den epoke
igjørende opdagelse, at et høit kaloriinnhold ikke er nok.
Om man gir dyr eller mennesker en kost som består av
kjemisk rene næringsstoffer, altså ren eggehvite, rent
fett, rene kullhydrater, salter og vann, vil vedkommende
uvegerlig gå tilgrunne. Det som betinger denne forskjell
mellem de kjemisk rene næringsstoffer og de naturlige
nærinigsmidler, er de sistes innhold av visse stoffer som
vi sammenfatter under navnet vitaminer. I almenhetens
øine hadde vitalminbegrepet lenge et visst skjær av my
stikk, men1 en lang rekke av verdens fremste biokjemikere
og fysiologer har lenge arbeidet på å løfte sløret, og de
er allerede kommet langt. Av de fem vitaminer vi regner
med idag, A, B, C, D og E, er allerede de to fremstillet
i praktisk talt ren tilstand, og resten i meget høi kon
centrasjon. Det er bare et tidsspørsmål når den kjemiske
konstitusjon er klarlagt.
(tvca ftM/yfif (WffffFff tnfizf fvm / fituiNE ?
v*fteso/rr ””m**’3 KALomr/f f*/t kronc
i
POTKTER OJB’
BRgrp 0,4! 5130
margarin 5070 BMHHMHHHHHBKMHHH
ERTER 0,90
MELR, NTS/LET 0,30 2300
SMØR 1900
GULERØTTER 0,25 /G4O
OKSEKJØT. 2,60 550
0 tøoo aoøø 3000 5000 6ooo 7000 kal kk hrohK
Fig. 15.
138 TEKNISK UKEBLAD Nr. 14 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
