Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 12. april 1929 - Broen over Lillebælt, av H. Flensborg - Reguleringsskjønnene for Bergsdalsvassdraget og Torfinno, av Magne Schjødt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Rørenes lengde er avpasset således at fangdammens
underside passer til bunnen hvorved man undgår avret
ning av denne eller anvendelse av; banketter. — Den her
omtalte utformning av det interessante fundamenterings
forslag er naturligvis kim foreløbig. Detaljene blir nu
gjennemstudert før utførelsen.
Celledelingen av pilarene og disses ytre utseende blir
forøvrig som av Statsbanene foreslått.
Mens det laveste anbud på pilarene utført med trykk
luftfundamentering var på ca. 8,6 mill, kr., tilbød Mon-
OG TORFINNO
Av h.r.advokat Magne Schjødt.
Da disse skjønn er nogen av de første store skjønn som
blev holdt efter den nye skjønnslov, kom dét under forret
ningen op adskillige spørsmål om fortolkningen av loven
og fremgangsmåten i det hele. Forholdene var også ganske
komplisert, bl. a. fordi Torfinno skulde overføres til et
annet vassdrag og det reistes erstatningskrav både av de
rettighetshavere ’som blev berøvet vann og av grunneiere
som fikk det overførte vann over til sig. Av disse grunner
kan kanskje en oversikt over forretningen med kommentar
til enkelte avgjørelser være av interesse. Jeg gjør opmerk
som på at alt hvad jeg refererer som skjønnsrettens for
modede mening og opfatning i de tilfelle hvor protokollen
ikke gir beskjed, står helt for min egen regning. Det er
hvad jeg tror å kunne slutte av prosedyren og forhandlinger
og uttalelser under forretningen.
Skader og ulemper.
Vassdragenes historie, konsesjonssøkernes rettigheter og
konsesjonsbetingelsene finner jeg det unødvendig å gå inn
på, da det vesentlige av disse ting er kjent fra pressen.
Det blev gitt to forskjellige konsesjoner: En for Bergens
halvøens kommunale kraftselskap (som består av Bergens
by og 11 landkommuner) til regulering av Bergsdalsvass
draget ved opdemning og- senkning av Hamlagrøvatnet,
henholdsvis 0,32 m og 17,5 m, og en for kraftselskapet og
Voss kommune i fellesskap til å overføre Torfinno til Hamla
grøvatnet og demme og senke Torfinsvatn henholdsvis
5 m og 30 m, samt demme Torfinstjørn 3 m. Teoretisk
sett var det ingen ting i veien for å benytte sig av hvilken
som helst av disse konsesjoner og la den annen fare. Fak
tisk lå imidlertid saken slik an at det ikke var tale om å
benytte sig av konsesjonen for Torfinno uten som tillegg
til en utnyttelse av konsesjonen for Bergsdalsvassdraget.
— Bergenshalvøens kommunale kraftselskap har sin kraft
stasjon på Dale, pederst i Bergsdalen.
I. UNDERSKJØNNET FOR BERGSDALS-
VASSDRAGETS REGULERING
Underskjønnet blev inkaminert 6. august 1928, på
stølen Nordre Hamlagrø i Voss. Skjønnsbestyrer var
sorenskriver Hovi og skjønnsmenn opnevnt av Kongen:
Fylkesagronom Berge, Strandebarm, fhv. stortingsmann
Jacob Schjerven, Lardal, stortingsmann Olav Myklebust,
Kvinherad, gårdbruker Lars Haus, Kinsarvik, fhv. ordfører
Johs. Apolcl, Odda og ingeniør Mollø Christensen, Oslo.
— For kraftselskapet møtte overingeniørene Vaksdal og
Monsen og som prosessfullmektig overrettssakfører Otto
Roll. — Som prosessfullmektig for de innstevnte møtte
REGULERINGSSKJØNNENE FOR BERGSDALSVASSDRAGET
advokat Magne Schjødt for alle fra Voss, overrettssakfører
Helgeland for stølene Lien og Blåkollen i Hardanger og
sakfører Skår for stølen Sør Hamlagrø i Hardanger. —
Tilstede som opnevnte sakkyndige var: Ingeniør Kvamme,
Voss, som teknisk sakkyndig og ferskvannsbiolbg 77zzzt/eZtKås
og fiskeriinspektør Ågård som sakkyndige i fiskerispørsmål.
Reguleringen berører først og fremst alle rettighets
havere rundt Hamlagrøvatn. Vatnet er ca. 10 km2 stort
og ligger 587 m. o. h. Rundt vatnet er der en rekke store
stølsgrender, i alt har 70—80 gårder stølsrett her og de
fleste har egne hus. Størsteparten av stølene hører til
Voss og til disse støler ligger adskillig innmark. Den er
delt mellem forskjellige eiere, men beitet og skogen er
sameie innen hver enkelt stølsgrend efter forskjellige regler
som oftest efter skyld. Til stølene på Hardangersiden
hører ingen slåttemark, men hele arealet ligger i sambeite
innen den enkelte stølsgrend. På stølene er i alt ca. 650
kyr og 1100 småler, men beitet er på langt nær utnyttet,
det er plass til dobbelt så mange. — Stølseierne har dannet
et motorbåtselskap og melken fra de forskjellige støler
går hver dag med motorbåten til osen og derfrå med bil
til Dale, hvor den leveres på meieri. Gammeldags seter
drift med tilberedning av smør og ost på stølene driVes
ikke noget sted undtagen på stølen Blåkollen, som forøvrig
ligger et godt stykke fra Hamlagrøvatnet og hvis eien
domsrett ned til vatnet er omtvistet. — På en stor del
av stølene er meget gode hus og eierne har både sommer
og vinter (påske) betydelig inntekt ved bortleie til gjester.
På Hodnaberg og Sør-Hamlagrø er dessuten hotell. —
Hamlagrøvatnet er et godt ørretvann. Den årlige avkast
ning blev av de tre sakkyndige ved overskjønnet anslått
til henholdsvis 1000-—3500—2000 kg. — Produksjonen av
høi utgjør omtrent 50 000 kg. Fra stølen Grønestad ror
man om høsten høiet i store prammer inn til Rasborna,
hvor opsitterne har løer. De andre stølseiere har løer hver
på sin støl. Alle kjører høiet hjem til bygden i februar—
mars, når sneen er blitt hård. Samtidig kjøres materialer
op til stølene og ved frem til disse. Enkelte henter også
sand og skifer hjem til bygden om vinteren.
Senkningen av vannet skaper vanskeligheter for støls
driften. Om sommeren først og fremst for melketrafikkcn
med motorbåten. Nye bryggearrangementer må til og
allikevel kan det bli brysomt nok å få melken ombord.
Om vinteren for transporten på isen så det blir tungvint,
berg & Thorsen å utføre sitt alternative forslag for kun
7,6 mill. kr. og man bestemte sig da for å anta dette bud.
Firmaet Monberg & Thorsen i forbindelse med de
forannevnte firmaer samt med Krupp har da fått hele
det samlede brobygningsarbeide overdradd for en samlet
sum av ca. 18,5 mill. kr. Når hertil legges Statsbanenes
utgifter til cement m. v., vil.broen antagelig komme til
å koste ca. 21 mill. kr. — Arbeidet vil bli påbegynt nu
til våren og broen skal være ferdig til bruk våren
1934.
150 TEKNISK UKEBLAD Nr. 15 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
