Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 19. april 1929 - Reguleringsskjønnene for Bergsdalsvassdraget og Torfinno, av Magne Schjødt (avsl.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av h.r.advokat Magne. Schjødt.
(Avslutning fra nr. 15, side 154.)
TVISTIGHETER OG SKJØNN
a) Ved Torfinnsvatn. Efter den nevnte kjcnnelse
blev noget skjønn ikke avgitt for eierne av ca. 3/4 av strand
linjen rundt Torfinsvatn, fordi disse hadde solgt sine ret
tigheter. For den gjenværende fjerdepart var det tvist.
Ekspropriantene mente å ha erhvervet rettighetene også
her ved kontrakt med opsitterne på Kvålsdalen, som påstod
sig eiendomsberettiget. Opsitterne på Hodnaberg (Saue)
protesterte imidlertid mot dette og hevdet at eiendomsret
ten tilkom dem og at de bare hadde leid bort til opsitterne
på Kvålsdalen. De påstod skjønn på det grunnlag at Saue
var eier og at Torfinsvatnet var helt privat eiendomsrett
undergitt, således at reguleringslovens § 16,4 kom til
anvendelse. Denne paragraf bestemmer at når et vatn er
privat eiendomsrett undergitt, skal den samlede erstatning
for rettighetshaverne være minst 1 krone pr. innvunnen
hestekraft i dette tilfelle kr. 43 000.
Til gjengjeld er det da ingen hjemmel for å pålegge
konsesjonssøkerne avgift til staten pr. innvunnen hestekraft.
Slik avgift var pålagt i konsesjonsbetingelsene og det er
spørsmål om den vilde bortfalle hvis retten erklærte at
vatnet var helt privat. Det er tvilsomt nok, idet ekspro
priantene på forhånd hadde akseptert konsesjonsbetingel
sene og dermed også avgiften enten den var lovlig eller
ikke.
REGULERINGSSKJØNNENE FOR BERGSDALSVASSDRAGET
OG TORFINNO
Skjønnsretten antok at tvistene måtte avgjøres av de
almindelige domstoler, ikke av skjønnet. Hvorvidt denne
opfatning er riktig, kan det være sterk grunn til å betvile.
At avgjørelsen er i overensstemmelse med den gamle ekspro
priasjønsrett er sikkert nok. Likeså at en slik ordning er
den som er mest praktisk for eksproprianten og best tjener
til hurtig fremme av ekspropriasjonsforretningen. Men det
er et spørsmål om ikke skjønnsloven av 1. juni 1917 allikevel
her har gjennemført en forandring. Skjønnslovens § 48
stemmer i det vesentlige med § 2 i lov om rettergangs
måten i saker angående tvungen avståelse av grunn av
16. mai 1860, og det er ganske riktig som Alten sier i sin
kommentar, at bestemmelsen i § 48 ikke omfatter tvistig
heter om hvem som eier ekspropriasjonens gjenstand. Men
man kan ikke derav slutte (således som Alten gjør) at disse
tvistigheter hører for de almindelige domstoler, medmindre
loven også i andre paragrafer er helt taus om slike tvistig
heter. Det er loven ikke. § 28 bestemmer:
„at hvis der har vært tvist eller kan være tvil om hvilket saks
forhold eller hvilke rettssetninger skjønnet skal bygge på
eller om den måte hvorpå skjønnsresultatet skal vinnes, skal
der i skjønnsgrunnene gjøres rede for hvad der i så hen
seende er lagt til grunn for skjønnet.”
Heri ligger efter min mening at hvis to grunneiere begge
påstår sig å være berettiget til samme areal, skal skjønnet
/’E van g\ e r )
x— 7 "- - \
\ Zfc&f* Stinger
UK.
T ) /< k^-W*3*’ ( / //Il<en /
v-
m z \ A j/sf"’
\ i / J
- \ O’ZA^/r’ 0
w - X// X \ V/ J // / al V A 7 VA
/ / / /’i - 1 x7* / oj ( f ’“ \ I nr
l / jf \ y’’ /1 j l 1 t d-«* ® /| c /
,eila / 4xl Z 7 r"Nk /\ \ Vh Lr-s Ä z*^TKy v/ \
& / A Xy ZZx>yßTvl Wv4’V
r^3 x
Cäcv r\ / \7
w /" / ’ J \ kOH \ //x C. v
- I _ Lrx/ ] v/
(Oversiktskartet skulde ha medfulgt artikkelens første del men måtte av plasshensyn utstå.)
19. april 1929 TEKNISK UKEBLAD 150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
