Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 19. april 1929 - Reguleringsskjønnene for Bergsdalsvassdraget og Torfinno, av Magne Schjødt (avsl.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
følge. Grunnen var antagelig at overskjønnet i motsetning
til underskjønnet regnet med betydelig ulempe for Stølen
Hodnaberg av overføringen også over Kvålsdalen og Svarte
tjønn, og ikkc antok ulempene å bli andre eller større ved
en overføring gjennem kraftstasjon ved Hodnaberg. Der
for kunde dette alternativ like godt tas med. En annen sak
er om overskjønnet hadde lovlig adgang til å ta det med.
Det forelå jo ikke underskjønn for dette alternativ, og efter
almindelige regler skulde da heller ikke noget overskjønn
kunne holdes. Hadde underskjønnet avgjort spørsmålet
ved kjennelse således som opsitterne påstod, og som vilde
vært det riktige, så kunde det ikke vært reist tvil om at
overskjønnet var avs)<året fra å behandle dette alternativ,
se skjønnslovens § 52. Men det samme må gjelde når tvist
er reist ved underskjønnet, men ved en feil blir avgjort i
skjønnsgrunnene istedenfor ved kjennelse. Denne feil kan
ikke gi overskjønnet en kompetanse som det ellers ikke har.
— Seiv når avgjørelsen av et spørsmål skal skje i skjønns
grunnene, er det forøvrig tvilsomt om §§35 og 36 i skjønns
loven gir adgang til å holde overskjønn ved ekspropriasjons
takster uten at det föreligger noget underskjønn.
Vedkommende veien langs Svartetjønn blev det truffet
en annen ordning enn av underskjønnet, idet overskjønnet
bestemte en erstatning på 5000 kr. og viderc at det skulde
overlates til de kommunale myndigheter i Voss å sørge for
oparbeidelse av veien.
Ved H a mlagrovat net. — En påstand om at
skjønnet skulde gjøre rede for hvilken manøvrering det
hadde förutsatt, blev også avvist av overskjønnet. Det
eneste som blev slått fast var at alt overvann fra Torfins
vatn skal gå efter Torfinnos leie. — Heller ikke overskjønnet
regnet med at opsitterne rundt Hamlagrøvatnet i sin almin
delighet vilde ha ulempe av overføringen, men det tilkjente
eierne omkring det indre basseng på Hodnaberg (Saue) og
Sveindalen tilsammen kr. 800. Dette måtte skyldes at
overskjønnet regnet med betydelig skade i det indre bas
seng både på fisket og isforholdene. Det kan vel også sees
som et bevis på at skjønnet hadde gått ut fra at Hamlagrø
reguleringen ikke gjorde kjøring på isen helt umulig, men
at Torfinno-overføringen vilde forverre forholdene betydelig
omkring Hodnaberg og Rasborna.
Bergsdalen. — Ekspropriantene forlangte kjen
nelse for at det ikke blev å avgi skjønn for skade ved regu
lering av Hamlagrøvatnet. Påstanden var grunnet på at
efter kontrakten av 11. oktober 1896 måtte opsitterne finne
sig i en regulering av Hamlagrøvatnet uten annen erstat
ning enn den som efter kontrakten skulde bestemmes av
uvillige menn.
Påstanden blev tatt tilfølge. Det kan være et spørsmål
om overskjønnet her hadde rettslig adgang til å ta et annet
standpunkt enn underskjønnet. Forholdene er at det ved
underskjønnet blev forlangt kjennelse om skjønn overfor
opsitterne i Bergsdalen både for Hamlagrøreguleringen og
for Torfinno-overføringen. I kjennelsens begrunnelse og
konklusjon taler skjønnsretten bare om Torfinno-overførin
gen, men i selve skjønnet gis uttrykk for (under henvisning
til kjennelsen) at skjønnsretten mener at man skal ta ulem
pene ved Hamlagrøreguleringen i betraktning og at man har
tatt den i betraktning. Hadde underskjønnet uttrykkelig
avgjort spørsmålet ved kjennelse — som det skulde ha
gjort — ér det ikke tvil om at overskjønnet var bundet.
Selvom underskjønnets avgjørelse blev litt ugrei, tror jeg
stillingen forsåvidt må være den samme. Nogen innsigelse
mot at overskjønnet optok spørsmålet til selvstendig av-
gjørelse, blev riktignok ikke reist, men her gjelder det et
spørsmål som retten ex officio må ta standpunkt til.
Skjønn skulde altså efter overskjønnets kjennelse bare
gis for ulemper ved overføringen av Torfinno. Skjønnsretten
fant at overføringen av Torfinno ikke vilde medføre nogen
ulemper i tillegg til de som fulgte av Hamlagrøreguleringen,
såfremt kraftselskapet — hvad retten bygger på som for
utsetning — anordner et rimelig antall broer. Den regnet
med at allerede Hamlagrøreguleringen vilde bevirke at elven
gikk åpen om vinteren, således at det måtte broer til. Det
blev fra kraftselskapets side ikke under forretningen uttryk
kelig erkjent at opsitterne efter overenskomsten hadde krav
på broer. Overenskomsten gir rett til erstatning for skade
på jord eller skog, — og spørsmålet er da om det kan kalles
for skade på jord eller skog at forbindelsen mellem eiendom
menes forskjellige deler ødelegges, eller om ved skade bare
skal forståes direkte ødeleggelse.
Dale. Overfor grunneierne ved Dale hadde kraftselskapet
holdt ckspropriasjonsforretning i 1920 og 1921 i medhold av
lov om kommuners adgang til å ekspropriere vannfall, og
det var da gitt erstatning for skade ved utbygning av Store
fossen og anlegg av kraftstasjon. Efter hvad eksproprian
tene nu påstod, var dengang også skade og ulempe ved regu
leringen av Hamlagrøvatnet tatt i betraktning, således at
opsitterne på Dale ikke nu kunde gjøre noget krav gjeldende
i den anledning. Skjønnsretten fant at grunneierne hadde
erstatningskrav for Hamlagrøreguleringen såvel som for
Torfinnoreguleringen i behold, men at ingen av disse regu
leringer medførte nogen skade ved Dale. Skjønnet gikk for
modentlig ut fra at de isvanskeligheter m. v. som blev
påberopt, skyldtes manøvrering ved Storefossen for kraft
stasjonen som alt var i bruk — og ikke vilde bli verre ved
reguleringene.
Hvad opsitterne særlig klaget over var at laksefisket
nedenfor kraftstasjonen faktisk holdt på å bli ødelagt fordi
elveleiet blev tørrlagt når magasinet ved Storefossen blev
uttappet og igjen fylt, og laksen da blev plukket op av uved
kommende. For å få bragt på det rene at det ikke var tatt
hensyn til denne skade og i det hele ikke til skade som kunde
være påført før skjønnet, blev det stillet spørsmål hcrom
til skjønnsmennene. Hensikten var å holde dette krav
apent, så det kunde være adgang til å gjøre det gjeldende
ved saksanlegg.
Retten svarte litt ugreit således:
,,Retten besvarte det fremsatte spørsmål derhen at der
i skjønnet er tatt hensyn til skade på fiske ved reguleringen
av Hamlagrøvatn og Torfinnos overførsel for tiden før nær
værende skjønn. Man henviste forøvrig til månøvrerings
reglementet.
I skjønnet er alene tatt hensyn til ulempe og skade
som er forvoldt og kan være en følge av reguleringen av
Hamlagrøvatn og overførelsen av Torfinno.
På foranledning tillegges at den sommeren 1927 sted
funne tørrlegning ikke er antatt å være en følge av regu
leringen.”
Oprinnelig blev det første avsnitt ført til protokolls som
fullt svar, men da de innstevnte ikke fant svaret uttømmende
kom retten med den tilleggsuttalelse som ligger i de to siste
avsnitt. Forholdet var at retten ikke hadde tatt noget hen
syn til de ulemper som kunde opstå og hadde opstått ved
tørrlegning av elven. Dette spørsmål var meget drøftet
under prosedyren, og skjønnet burde derfor efter skjønns
lovens § 28 ha uttalt sig om det i begrunnelsen av sitt skjønn
uten å være spurt. Prinsippet efter den nye skjønnslov er
at skjønnet skal gi fulle oplysninger om hvilke forutsetnin-
19. april 1929 TEKNISK UKEBLAD 163
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
