Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 26. april 1929 - Jernkonstruksjoner, av Edward D. Meyer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
linjer er dessuten vist en rekke eldre og nyere amerikanske
forskrifter.
Bygningsloven forlanger at søiler med slankhet (1/i)
over 105 skal beregnes efter Eulers formel med hele fem
dobbelt sikkerhet. For kortere søiler må Tetmajers eller
annen anerkjent formel anvendes. Loven undlater her
merkelig nok å opgi nogen sikkerhetsfaktor, hvorfor den
tillatelige spenning for korte søiler i det hele tatt ikke er
fastsatt. Fra bygningsvesenet i et par av de største kom
muner har jeg bragt i erfaring at dette visstnok skyldes
en forglemmelse, men at en sikkerhet på 2,5 å 3 sannsyn
ligvis vil bli godkjent, hvorfor begge disse kurver er tegnet
inn i fig. 1.
Kurvens forløp minner lite om bruddspenningenes
variasjon, så sikkerhetsgraden blir høist variabel. Ved en
slankhet på 1/i = 105, gjør den endog et plutselig sprang
på 75 å 110%, hvilket naturligvis savner enhver beret
tigelse.
Den prøisiske lov innfører en helt ny metode for bereg-
/P\
ning av søiler. De optredende trykkspenninger — må
\ F/
multiplisert med en med søilens slankhet varierende faktor
(co) ikke overskride den tillatelige trykkspenning. Ifølge
„Hutte”4) tilsvarer de prøisiske forskrifter for søiler med
1/i < 100 Tetmajers kurve med sikkerhetsgrad økende
fra 1,71 til 3,5 og for 1/i > 100 Eulers kurve med sikker
het 3,5.
De mest iøinefallende egenskaper ved kurven er de
altfor høie tillatelige spenninger for korte søiler, hvor en
liten tilfeldig eksentrisitet i belastningen forårsaker farlige
sekundære spenninger. For å nå ned til den store sikker
hetsgrad for Eulerkurven, faller de tillatelige spenninger
overordentlig raskt av ved slankhetsforhold fra ca. 50 til
100, hvilket hverken Tetmajers eller andre forsøk gir beret
tiget grunn til. Det er derfor sannsynlig at den effektive
sikkerhetsgrad varierer like meget som ,,Hutte” regner
med, eller med over 100 procent. Tyskerne har tilsyne
latende følt sig bundet av Eulers og Tetmajers klassiske
formler, og seiv med den kunstige variasjon av sikker-
4) „Hutte I”, 25. oplag. Side 572
hetsgraden er det ikke lykkes dem å bli kvitt de påtagelige
feil de gamle knekningsformler var beheftet med.
Innen det område hvor der hersker enighet om at
bruddlasten ved knekningen er konstant, er også de tillate
lige spenninger efter A. I. S. C.’s forskrifter konstante
og valgt med en sikkerhet på ca. 2,5 under jernets flyte
grense. For slankere søiler reduseres spenningene efter
Rankines formel, som forøvrig kun har nogen berettigelse
fordi man ved det rette valg av konstanter kan få kurven
til å følge forsøksresultaterle. Ved at kurven på en passende
måte krummer sig opad og tillåter forholdsvis høie spen
ninger for slanke.søiler, taes det rette hensyn til at en til
feldig excentricitei ikke spiller så stor rolle for sådanne
søiler. A. I. S. C.s formel gir derfor en mest mulig konstant
effektiv sikkerhetsgrad for alle søiler og er følgelig langt
mere rasjonell enn den tyske.
I fig. 1 betegner den med kryss markerte kurve et for
slag til forskrifter som har følgende egenskaper: Nogen
lunde konstant sikkerhetsgrad, enkle formler, den tillåter
for hovedledd slankhet op til 1/i = 150 efter tysk mønster
og for sekundære ledd optil 200 efter norsk og amerikansk
praksis, og den bevirker tildels betydelige besparelser i
forhold til den nuværende lov.
Eksentrisk belastede søiler.
Belästes en søile bestående av fire forgitrede vinkler,
som vist i fig. 3, med en excentrisk belastning Pa = 15,5
tonn, vil der i den ene flens opstå et strekk på 14,5 tonn
og i den annen en trykkreaksjon på 30,0 tonn. Det er
innlysende at de lett bøielige gitterstaver ikke yder nogen
nevneverdig motstand mot at trykkflensen knekker ut
loddrett på forgitringens plan. For at søilen skal få den
rette effektive sikkerhetsgrad må derfor trykkflensen
betraktes som en søile for sig og beregnes mot knekning
om Y-aksen med en belastning lik trykkreaksjonen 30,0
tonn. Erstatter man forgitringen med en tynn plate vil
like fullt trykkflensen knekke ut uavhengig av søilen for
øvrig og anvender man et av de vanlige valsede profiler
vil noget lignende gjøre sig gjeldende.
Alle amerikanske forskrifter tar fullt hensyn til dette
ved å fordre at summen av trykkspenningene og bøinings-
5 EG :
(20fon av<i/y//yQ5Loven av III Jo/kne bereone/- Jo/n Me /onspeorrf
-. PGEU-SSfoKF FOPSXP/FTEP. 1 Zool | ’
™aa—> AfoEP/CAH /HPT/TUTE OF i ~^PfoJ,„ , I/’
- consreL/c-non-s | —
a’ FORDEL. r; I ) • 1 ,. In
X |!/ «iM n
9o V ? | $:
’T H | 9 j
a BELASTHIHQ FOP -U-IL |
£ / kUPl/Ek "c" 8ELF>BTmnC FoP j
Her H/foEar bffffn/nffs/oven av / EuPVEP "o" *** )
Eun4S7o av £>e/os£/7/’naen e/7er / -M-J-
ö<? arner/PqnöJre Off 68 % e/7er 3ELfl5TH/riQ FOP
> Freuss/skti fonsEr/ffor / V , EUPVEP ~a7
"l>’i / "
-°X ’C / Z’V -ar
»I ““
& < —
Lo Her F/7/aEer bagn/offs/oven av /929 be/e ~ -e_5i —/o
2oo */» ov ba/osfa/rrgeo e-fber og - -T
73o 7o ef/er Hreuss/sEa forskr/fLer — ’
l •krrekk/e-ngHe n?. ’4 Iff ’é >g /os\
Z/z. • s/onkbebjforho/H x/2o l£00
Fig. 2. Tillatelig belastninger ved centrisk og ekscentrisk belastning.
170 TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
