Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 26. april 1929 - Jernkonstruksjoner, av Edward D. Meyer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
\f~t økelser av jernvektene alltid sikrersig mot de farlige knekk-
ka =£ö Preass/sA bygn/rrgøAr ar /fZf- 77W<AAh spenninger. Dette er god praksis, fordi årsaken til uhell
""** y y r 2 ved jernkonstruksjoner som oftest skyldes hoie sekundære
L>y?n/ng.s/ør ar /7Zn- 7200&Ah trykkspenninger, mens overbelastning av strekkledd sjeldén
~ \ "v gir anledning til ulykker.
0 \K- A —~d-z— De nors*<e forskrifter er, muligens ved en efterligning
“ *\x\ ’ ’ 20øøA z og uheldig sammenblanding av foreldede og nye tyske
~ (d bestemmelser, kommet i skade for å tillate høiere trykk-
k Z /SX’-—spenninger i søiler (1400 kg/cm2) enn bøiningsspenninger
* x ma/t" re», j kalker (1200 kg/cm2). Bytter man disse om blir spen-
Z c/tt2 "i xx ningene i overensstemmelse med forskrifter og anerkjent
—f-3 *—], praksis verden over og dessuten vil man opriå ikke ube-
x 325- tydelige besparelser i jernvektene.
Våre förskrifters bestemmelse om at den tillatelige
nedbøining ikke må overskride 1/500 av spennvidden,
<9_j forårsaker også en ganske unødvendig fordyrelse av bjelke
\o \/O \20 Yfø \5ø = /20\ lagene. I den nye prøisiske bygningslov fremheves det
den norske bygningslovs søileformel endog 550 % over
anstrengt, hvorfor den teoretisk skulde knekke ut. På
samme måte som gitterbæreren vilde også en platebærer
eller en valset bjelke i trykkflensen vise „sekundære spen
ninger” som i størrelse vilde overskride de primære, og
bærerne vilde bryte sammen på grunn av bukling av trykk
flensen, lenge før de primære trykk og strekkspenninger
når bruddgrensen.
Det er påfallende at de europeiske forskrifter ikke har
bestemmelser som tar hensyn til dette faktum, men över
låter til den enkelte konstruktørs forgodtbefinnende å ta
hensyn til forholdet eller ikke. I ,,Hiitte” finnes riktignok
en formel5), men den er så omstendelig at den nærmest
er ubrukbar, og i mangel av en praktisk regel for reduksjonen
av spenningene undlater man ofte i det hele tatt å redusere
dem noget. Det har forekommet at bjelker regningsmessig
er blitt fullt påkjent på bøining (1200 kg/cm2) til tross
for at trykkflensens frie lengde har vært over hundre ganger
dens bredde. Når en sådan bjelke ikke bryter sammen,
skyldes det sannsynligvis alene at den aldri er blitt utsatt
for den høie belastning den er beregnet for.
I fig. 5 er vist tre kurver for tillatelige bøiningsspen
ninger’efter forskjellige amerikanske forskrifter. Seiv den
lempeligste av disse reduserer spenningene til en fjerdedel
når trykkflensens fri lengde (1) er hundre ganger dens
bredde (b). Efter A. I. S. C.s forskrifter tillätes full spen
ning op til 1/b — 15, hvorefter spenningene reduseres efter
Rankines formel med konstantene fastsatt således at den
effektive sikkerhetsfaktor for de vanlige valsede bjelker
ifølge forsøk blir mest mulig konstant.
Våre förskrifters bestemmelse om at den tillatelige
nedbøining ikke må overskride 1/500 av spennvidden,
forårsaker også en ganske unødvendig fordyrelse av bjelke
lagene. I den nye prøisiske bygningslov fremheves det
uttrykkelig at loven i almindelighet ikke begrenser ned
bøiningen. Efter amerikansk praksis skal for bjelkelag
som bærer pussede tak, det tillegg til nedbøiningen som
skyldes den tilfeldige belastning ikke overskride 1/360 av
spennvidden, for at pussen ikke skal vise sprekker. Da
dette imidlertid ikke har noget med styrken å gjøre, kan
den altfor stramme fordring i våre forskrifter trygt siøifes.
Skjærspenninger etc.
Det er en mangel ved bygningsloven at den helt savner
bestemmelser for de såkalte „skjærkrefter” i bjelkers steg,
da som bekjent trykkspenningene under 45° i steget under
tiden er avgjørende for korte bjelkers bæreevne. Den
prøisiske lov tillåter ,,skjæringsspenninger” på 1000 kg/cm2
mens efter A. I. S. C.s forskrifter 850 kg/cm2 er tillatt,
når stegets høide (h) ikke överskrider 60 ganger dets tyk
kelse (t). Ved høiere steg reduseres spenningene efter en
modifisert søileformel
Man skulde tro at disse betydelige reduksjoner av de
tillatelige spenninger skulde lede til store forøkelser av
jernkonstruksjonenes vekter. Så er imidlertid ikke tilfelle,
iallfall ikke for de vanlige bygningskonstruksjoners ved
kommende. Det er ved de aller fleste gulv og mange tak
konstruksjoner anledning til å avstive trykkflensen ved
hjelp av dekket, og når dette undtagelsesvis ikke er til
fellet, avstives bjelkene med rundtjerns stag eller andre
lette konstruksjoner, således at det blir adgang til å anstrenge
bjelkene fullt ut på bøining. På denne måte leder for
skriftene til at konstruktøren ved bagatellmessige for-
1250
o = kg/cm 2
h 2 s/
1 H
7200t2
hvorved den effektive sikkerhetsgrad ifølge forsøk skal
holde sig noget nær konstant for alle høider av steget.
Både den norske og den prøisiske bygningslov tillåter
noget høiere spenninger for nagler og bolter enn ameri
kanerne, og bør fortsatt gjøre så, da man i Amerika gjen
nemgående har unødvendig solide nagleforbindelser, muli
gens på grunn av at man tidligere måtte regne med mere
fusk i naglearbeidet enn vi behøver. De amerikanske for
skrifter er også mere detaljerte enn våre, de skjelner mellem
hånd og maskindrevne nagler, tillåter større trykk på
platekanten for nagler i dobbelt skjæring enn i enkelt,
fordi naglens anlegg mot platen da blir mere fullkomment
etc., hvilket forøvrig er detaljer av mindre vesentlig betyd
ning.
Vindt r y k k.
For vindtrykket har forskriftene fastsatt følgende
bestemmelser: ,,Ved almindelige bygninger under normale
forhold 150 kg pr. m2. Ved høie frittliggende bygninger
på værhårde steder, inntil 250 kg pr. m2.” Der gis i sin
almindelighet ikke adgang til å regne med høiere spen
ninger når vinkreftene medtas i beregningene.
Ved et vindtrykk på 150 kg/m2 vilde trykket på et
menneske være større enn dets vekt og ved 250 kg/m2
vindtrykk omtrent det dobbelte av vekten, så man kan
5) Hiitte I. 25. oplag. Side 581.
Preass/.sA bf/gn/rtø-z/øø ar
i I y V s- e- Va*-,’25# ,
$ Aggn/ags/ør a? /VZ-g- /2OOAAh
/) f S 6-g~’ - /40d‘—"^‘}/ t
T /OLo Æ/- %//-
K " ”XX a *\ / 2000& z
"V
| - 55ø£*2 1 *X
-} * .
v*§ $ *
- <C ’ M
Rl£j LJ
\O \/0 \20 \3O YM) \50 " /ff0\
Lengde nre/Zen? gr5//øn/nger ar ZrgZrÅf/ensen _ dz
TryA/ff/enseno Aredde /7>
Fig. 5. Tillatelige bøiningspenninger.
172 TEKNISK UKEBLAP Nr. 17 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
