Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 26. april 1929 - Jernkonstruksjoner, av Edward D. Meyer - Av et privatbrev fra en ingeniør i Chicago
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vanskelig tenke sig hvordan forholdene vilde arte sig tinder
en storm av sådan styrke. Tilnærmelsesvis så store vind
trykk er aldri iakttatt her i landet, undtagen muligens i
korte, støtlignende vindkast, som ingen betydning har for
en bygnings stabilitet. Allikevel forlanger bygningsloven
at konstruksjonene skal motstå en sådan tenkt vind med
en 2,5 å 3 dobbelt sikkerhet.
De høie og smale bygninger i Amerika har i forbindelse
med de voldsomme cykloner som fra tid til annen herjer
i store deler av landet, gjort at de amerikanske ingeniorer
har måttet vie vindkreftene en ganske anderledes stor
opmerksomhet enn vi er vant til her. Omfattende under
søkelser har ført til at man regner med forholdsvis lave
vindtrykk for de nederste etasjer og øker vindkreftene med
høiden.
I Boston, Mass. hvor vindforholdene er omtrent som
for de norske vestlandsbyer, forlanger forskriftene at de
nederste etasjer beregnes for 50 kg/m2 vindtrykk, de næste
etasjer for 75 kg/m3 og alle høiere deler av bygningene for
100 kg/m2 — og de tillatelige spenninger i jernkonstruk
sjonene kan forhøies når vindkreftene medtaes i bereg
ningene. De høieste skyskrapere i Chicago og andre stor
byer i de verste cyklonstrøk, beregnes for 100 kg/m2 vind
trykk og de tillatelige spenninger økes med inntil en tred
jedel.
Under den beryktede Florida-cyklon i 192G6) hvor det
laveste lufttrykk som nogen gang er observert i Amerika
blev registrert, blåste vinden med enestående styrke.
Vannet i en innsjø blåstes bort fra stranden på vindsiden
over til den motsatte bredd så forskjellen i vannstanden
var over tre meter. På mindre enn et døgn fait der 300 mm
regn, som smakte salt mange kilometer inne i landet av
sjøvann som stormen førte med sig. Villaer og mindre
hus av enhver konstruksjon blåste overende, flere hundre
mennesker omkom og stormen voldte skade for mang
foldige millioner dollar. Centret av denne cyklon passerte
like over Miami, hvor det stod omkring tyve jernskjelett
bygninger på fra 12 til 20 etasjers høide, som alle var bereg
net for 100 kg/m2 vindtrykk. Disse bygninger overstod
stormen på en så glimrende måte åt såvel de stedlige byg
ningsautoriteter som en av ingeniørforeningen nedsatt
spesiell komité, fant at 100 kg/m2 vindtrykk fremdeles
må ansees for å være tilstrekkelig, seiv for høie bygninger
i de verste cyklonstrøk.7)
Når det i Norge, hvor de klimatiske forhold gjør en
storm av tilnærmelsesvis samme styrke som Floridacyklonen
til en umulighet, blir forlangt, at det under normale forhold
skal regnes med 150 kg/m2 vindtrykk, er dette den mest
overdrevne försiktighet. I fig. 6 er vist hvilke unødvendige
vektforøkelser forskriftene altfor store vindtrykk fører til.
Til grunnlag for beregningene er valgt det strengeste av
A. I. S. C.s krav, nemlig 100 kg/m2 vindtrykk og 33 procent
høiere tillatelige spenninger, og den lempeligste av våre
förskrifters bestemmelser, nemlig 150 kg/m2. Allikevel er
vektforøkelsen betydelig, for gulvdrageren hele 60 procent,
så en revisjon av forskriftenes vindbestemmelser kan for
enkelte jernkonstruksjoner spille en ikke ubetydelig økono
misk rolle. Den tyske bygningslovs bestemmelser om vind
kreftene er betydelig mere moderate enn de norske og det
6) Engineering News Record for september—november
1926. Proceedings, American Society of Civil Engi
neers for 1927, 28 og 29.
7) En bygning led skade, men dette skyldtes at den var
skandaløst slett konstruert.
skulde være fullt betryggende å regne med et vindtrykk
på 100 kg/m2 og samtidig tillate 33 procent høiere spen
ninger når vindkreftene medtaes. Dette under forutset
ning av at vindavstivningen konstrueres med nogenlunde
samme omhu som bygningen forøvrig, hvilket nu ofte ikke
er tilfellet, på grunn av at man ikke har nogen tro på for
skriftenes altfor høie vindtrykk.
Det er også annet i våre forskrifter som bør forandres
enn hvad her er nevnt, men hvis det er lykkes å påvise at
en fullstendig revisjon av bygningslovens bestemmelser for
jernkonstruksjoner er ønskelig og nødvendig, er hénsikten
med denne artikkel opnådd. Det vil utvilsomt være en
stor lettelse og betryggelse for alle som bestiller eller leverer
jernkonstruksjoner, at man har moderne og detaljerte for
skrifter å henvise til i kontrakter og anbud, på samme
måte som man nu refererer til N. I. F.s forskrifter for jern
betong.
En av ingeniørforeningen nedsatt komité, som vil ha
den nødvendige autoritet og hvis medlemmer fra sin daglige
praksis vil ha kjennskap til hvilke bestemmelser er nød
vendige og riktige, vil med minimale omkostninger og på
kort tid kunne skaffe oss ganske anderledes rasjonelle for
skrifter enn vi kan vente fra de offentlige institusjoner.
AV ET PRIVATBREV FRA EN
INGENIØR I CHICAGO
« Foran hvert eneste presidentvalg har det
alltid vært voldsomme kriser, det var det ikke denne
gang, skjønt allting slakket litt av. Med det samme
Hoover var valgt blev det en voldsom hausse i aksjer,
mange tjente sig rike, og haussen varer ennu, men de
fleste ’mener at toppen er nådd. Med Hoover som pre
sident er det vel heller ingen tvil om at de gode tider
kommer til å vare 4 år til, men seiv disse tider har sine
skyggesider. De arbeidsløses tall stiger stadig, er visst
for tiden 3 millioner, og grunnen er det stadig økende
tempo og videre anvendelse av maskiner. Produksjonen
er meget stor, men konkurransen er skarp og markedet
er begrenset når hver 3. innvåner allerede har anskaffet
sig sin radio f. eks. og hvert 4. menneske sin bil. 5 da
gers arbeidsuke har alt en tid vært praktisert i enkelte
v>) 6&/r- §
—* -pp/as/zr/pq- 2&gf/
:oro2e/5£32%
2øo p<*~ Qr-ar ffed£>å//?/nqpfi ’L
9*230– J z /-l
r. ,3jj 1 * x g . t
yp\ 1 §
£ ’ID/P26
’é £> «—r- ii s* SQm/rre so//e tjp.’ ’’G .
= <1,ot. øfep >r/r?ar/a s/:
cm 20 V’et - 1 "
n!k i. u * Ifz O/P
..24J " i
35% || a
b = I £>,- 6QOO 0
PffOr/LEX J(J ÖEfiEGftfT /P26. Mf fay6/Y/tf&52M
f/?O£/2££ EPTffi
Fig. 6.
)
26. april 1929 TEKNISK UKEBLAD 173
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
