Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - A/S Nylands Verksted 75 år - Kykkelsrudkjøpet, av Chr. Ræstad - Avdelingsingeniør Staib Bloch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
blir den ene verdens største hvalbåt på 147’—0 lengde
og ca. 1700 iHK maskin for Tønsberg hvalfangeri.
Der er ved 75-årsjubileet alt .i alt satt på vannet 297
fartøier og avlevert 295 fartøier på tilsammen 278034
dv. tonn og 202 823 bruttoregistertonn med maskinerier
på tilsammen 174 275 iHK. Under bygning har verkstedet
for tiden 4600 bruttotonn og 11 500 iHK. På vannet lig
ge|r nr. 297 og 298, på stabelen står nr. 294, 299 og 300;
mens de forberedende arbeider er påbegynt for nr. <301,
302 Oig 303. Verkstedet har bygget 500 dampmaskiner,
hvorav 6 er i arbeide og 965 dampkjeler, hvorav 10 er i
arbeide. 2 av de leverte og 1 av maskinene under byg
ning er Lenzmaskiner. Også det nye verksted utførte
andre arbeider enn skibsbygningen og i 1892 påtok verk
stedet sig endog bygning av 10 lokomotiver for Stats
banene. I 1894 levertes «Bogstad» for Fearnley & Eger,
4500 tonn dv., 1217 liHK, dengang det største skib’ bygget
i Norge. Av andre leverte fartøier kan nevnes «Bess
heim» på 1781 br. reg.tonn (bygget 1912), 4700-tonneren
«Brabant» med STAL turbiner. (1920) og «Blenheim» på
1806 br. reg.tonn (1923).
Qgså som reiparasjonsverft er Nylands verksted kjent
og anset. Det gamle verksted bygget i 1875 verkstedets
første flytedokk. Den var av tre og solgtes senere til
Trosvik mek. verksted hvor den fremdeles er i bruk. I
1888 blev der anskaffet en ny tredokk på 800 tonn.
1909 bygget Framnes mek. verksted en ny stålflytedokk
for Nylands verksted. Denne er på 4500 tonn. Endelig
kjøptes 1922 den store flytedokk på 7000 tonn løfteevne
fra Tyskland for dokksetning av 15 000-tonnere. Av
større reparasjonsarbeider kan nevnes «Bergensfjord»s
ombygning 1925. Arbeiderantallet har til sine tider vært
oppe i 1400.
Ved verkstedet er for tiden ansatt 18 tekniske og 27
andre funksjonærer, 26 formenn og 800 arbeidere. Av
verkstedets arbeidere har 40 mann vært beskjeftiget ved
bedriften i over1 40 år, 27 mann i over 30 år og 44 mann’
i over 20 år.
Verkstedet er stadig blitt modernisert. I 1880-årene
var Nylands verksted Norges største skibsbyggeri. I be
gynnelsen av århundredet bygdes elektrisk kraftstasjon
og trykkluftanlegg for pneumatisk verktøi montertes. I
1922 var verkstedets luftbaner ferdigbygget. En rekke
arbeidsmaskiner er anskaffet. Utrustningskaien forlenges
for tiden med 70 meter. Av, tomtens 21 mål er ca. halv
parten bebygget. Verkstedet har 3 beddinger for maksi
mum 5000 tonn. Skibsbyggerihallen har et gulvareal på
ca. 3 mål.
KYKKELSRUDKJØPET
I anledning direktør Ragnvald Steens bemerkning i
«Teknisk ukeblad» nr. 17 til min orientering om Oslo
kommunes’ kjøp av Kykkelsrud må jeg få meddele, at jeg
gikk ut fra at alle ’«Teknisk ukeblad»s lesere var opmerk
som på, at Staten eier og disponerer >4 av Solbergfoss
anlegget. Når jeg! har fremholdt, at Oslo er sikret kraft
uten nybygning til 1938 har jeg selvsagt regnet med at
byen bare eier % av Solbergfossanlegget og at kraft
•mengden ved Oslo er redusert med tap i ledningene.
Det er av interesse, at direktør Steen ikke har nogen
bemerkning til oplysningen om at byen har kraft nok
helt til 1938.
Chr. Ræstad.
AVDELINGSINGENIØR
STAIB BLOCH
avgikk ved døden efter lengere tids sykdom den 24. april.
Jens Kristian Fredrik Staib Bloch var født på Kongs
berg i 1867. Han blev uteksaminert fra Krigsskolens
nederste avdeling i 1887 og blev i 1903 vernepliktig
kaptein ved Hallingdals landstormsbataljon. Sin første
ingeniørutdannelse fikk han ved Kristiania tekniske skole,
hvorfra han blev uteksaminert som bygningsingeniør i
1890, hvorefter han fortsatte sine studier ved den tek
niske høiskole i Dresden. Fra 1895 til 1899 var Bloch
ansatt ved de sachsiske statsbaner, hvor han som bro
konstruktør innla sig fortjeneste ved tegning og bereg
ning av flere store broer og viadukter. I 1899 kom Bloch
hjem og fikk ansettelse ved Norges statsbaner, som han
senere ofret hele sitt liv. Flere av de større jernbane
arbeider har nydt godt av hans dyktige og samvittighets
fulle medvirken, således kan nevnes utsprengningen av
den store Haverstingtunnel på Bergensbanen, ombyg
ningen av Kristiania—Drammenbanen og spesielt hans
årelange arbeide som arbeidsleder ved de vanskelige
utvidelsesarbeider på Oslo østbanestasjon. Bloch foretok
flere studiereiser i utlandet. Alt sitt arbeide omfattet
Bolch med sjelden interesse, utførte det med aldri svik
tende energi og hans rettlinjethet var et særpreg for
ham. — Statsbanene skylder ham megen takk for hans
verdifulle livsvirke.
Bloch innla sig også fortjeneste av skyttervesenet.
Han var bl. a. flerårig formann i Hallingdals skytter
samlag. Han var friluftsmann, ivrig jeger, — en prektig
kamerat og en tro venn. Hans langvarige sykdom var
en hård prøvelse; men han klaget aldri, han var ikke
vant til å gi sig. Hans tidlige bortgang beklages med
sorg av hans mange venner og kolleger.
hl? / ’ j’ ? ’
3. mai 1929 TEKNISK UKEBLAD 181
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
