Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ennu nogen tid fører jernbanelinjen gjcnnem avveks
lende skog og dyrket mark inntil den forlater gården Brød
sjø som tilhører A/S Norsk Skoginnkjøpslag, hvorefter
den tar fatt på den ubebyggede hei mellem Drangedal
og Gjerstad. Linjen fører her forbi flere idylliske småvann
og oppe på heia er der planlagt et militært krysningsspor
ved Sigdervatn. Imidlertid hai- man passert grensen mel
lem Telemark og Aust-Agder fylker, 8,8 km fra Neslands
vatn. Snart åpner Gjerstad bygden sig, bebyggelsen kom
mer igjen og med den dyrket mark omgitt av skog. Ned
stigningen fra heia foregår i et terreng som byr på tildels
store planeringsarbeider og et par større broarbeider. Jern
banelinjen krysser således i en 300 m kurve en liten elv,
Trollelven, i 26 m høide over dalbtinnen. Der er her pro
jektert en 190 m lang pendelpillar-viadukt og et par kilo
meter nedenfor passeres Gjerstadelven i ca. 28 m høide
på bro av omtrent samme lengde som ved Trollelven.
Linjen fortsetter deretter forbi Gjerstad kirke i en lang
kurve rundt øvre ende av det vakre Gjerstadvatn forbi
utløpet av Egdedalen og ned til Gjerstad stasjon, 16,1 km
fra Neslandsvatn, på gården Ultveits grunn.
Gjcrstadbygden er en tiltalende sørlandsbygd med
bebyggelse og dyrket mark beliggende i skråningene ovenfor
og omkring vannet, den danner det øverste av Risørs
opland og har nu en tidsmessig og forbedret veiforbindelse
med såvel Risør som Kragerø, således at bygden har gode
avsetningsmuligheter for sine produkter. Til tross for en
tilsynelatende rikelig bebyggelse, har det vist sig vanskelig
å skaffe fornødent husrum for funksjonærer og arbeidere,
hvorfor man har sett sig henvist til i forholdsvis stor utstrek
ning å opføre barakker for arbeiderne. For funksjonærene
er nu bygget en vokterbolig, likesom Gjerstad stasjons
bygning er opført for å gi husrum for avdelingsingeniøren
og avdelingens kontorer.
Fra Gjerstad st. fortsetter linjen sydover og stigende
opover dalsiden i store skjæringer, bestående vesentlig av
fjell inntil den ved Fonegårdene svinger vestover i skog
lende til Grytinggrenden, hvor der har vært spørsmål om
å oprette holdeplass. På denne avdeling, Gjerstadparcellen,
hvor der til 1926 blev drevet nødsarbeide, senere ordinært
arbeide, er meget av planeringsarbeidet allerede utført. Av
delingen bestyres av avd.ing. O. L. Hals.
Fra Grytinggrenden fortsetter banen i vestlig retning
gjennem typisk sørlandsterreng, lite översiktlig skogbe
voksede fjellrabber med myrdrag og store og små vann,
som bringer litt avveksling under reisen. Er den reisende
heldig, vil han i farten kunne se en og annen beverhytte
på stranden og småørretten hoppe i vannskorpen. ,,Bjor”
kaller sørlendingen beveren, og flere av vannene på Sør
landet har fått sitt navn efter ,,Bjoren”, som forøvrig ikke
er bare elsket av de skogeiere som den har valgt å slå sig
ned hos.
27,9 km fra Neslandsvatn passerer linjen et par gårder,
Skurstøl, hvor der er projektert et militært krysningsspor.
Herfrå utgår den i jernbaneplanen nevnte sidelinje til
Risør, som hvis den blir bygget vil bli ca. 22 km lang.
Der er imidlertid nu reist spørsmål om istedenfor denne
sidelinje å skaffe Risør en statsdreven automobilrute
forbindelse med Sørlandsbanen og i påvente av denne
saks utredning er det utsatt med å treffe avgjørelse i spørs
målet om Skurstøl stasjon.
Straks vestenfor Skurstøl forlater linjen Gjerstad for å
fortsette inn i Vegårdshei herred, til å begynne med i lite
bebygget skogterreng inntil den kommer frem til mere
3 d A _5
Hj 9 A Q
S § A A §
t*
$ z
-<>- -*—
sgvg<¥/&
V X 4 1? o
§
-S
§
/
§
i
£
N
i
o
—h— J
M ma
jcj L •
3 c| A _S
<18. A Q
> § A . §
«? <
£ t* -j£
$
Ä 7
-()- -*— Æ * ’
$7Ajg#/ff § >/
T~ v x 4 1? o
g *
X— _ rczyz«zzyp A z
§ t g
§ L
1_ V
zzz/izzxz/V-v _ >
a X> *>
ayasyopdoj. sscyzjj/y A 2Sr
LLJ £ a
k: J_ * §
—1 £ § si/yi/vo/y A
§”” A V S
| -— /^/7^/ A ¥
~ X%r
£ A
T §
r~\ v X <S>
LJ
O ti Æz<?£rø// A—\-
< x uuajtx a <fe. ,.K
L t <A
.’se —X §
\ , <S_
£ t (zz/z
5 T s
-*- r/f/rvzz/jp//•..-..S -Q
A
fz5Z<Z/z£/<?) A->- – VK
x> vaa\=avb-A pø/s-Sjfa A _X
-A; / .y
A g vatv\a-\yu£
<5 -j’O(7s’yj///u/ A a
* ~s r
. x>
°> A \.
Ä X- s
~f~ "Sj
q pnwaibunA
’»•owpuog A rj
cipspajfl A ±r -x
x, uasoaty A V
I . // Q
uacvyaEwg Å
®>** X"
<J? &
cVyaaoHS A
pouo>p\r>puo<3 v
(T
—*— ua-p-ob\yj A x
u *
u I
I q
<1 /
A /V“ ..*>
£
I -1*1111111
~ /-x
3. mai 1929 TEKNISK UKEBLAD 183
<u
a
tuO
a>
"e
o
o»
TJ
bz)
c
<D
E
s
o>
C
3
o
c
£
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
