Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bebyggede og opdyrkede trakter ved en arm av det store
Vegårdsvatn, kallet Høl. Her er stasjonen Vegårdshei
projektert 39,5 km fra Neslandsvatn og for å opta tømmer
og annen trelasttrafikk fra de store skogarealer omkring
Vegårdsvatn er det besluttet å anlegge et sidespor fra sta
sjonen til vannet. — Vegårdshei stasjon blir liggende i
nordre enne av bygden, ca. 2 km fra kirken — Vegårds
hei er anneks til Gjerstad — og ca. 3 km fra bygdens mere
cøntrale del Myra. Stasjonen får god veiforbindelse til
såvel Risør som Tvedestrand og Arendal.
Fra Vegårdshei stasjon (tidligere benevnt Høl) har
der vært påtenkt en sidelinje til Tvedestrand. Denne
forbindelse kom imidlertid ikke med i jernbaneplanen av
1923, men der er nu tatt skritt til å få utredet spørsmålet
om oprettelse av statsdreven automobilrute også mellem
disse to steder, idet Vegårdshei for den vesentligste del er
å betrakte som Tvedestrands opland. Vegårdshei er en
særdeles trivelig bygd med vakker natur, avvekslende skog
og vann og dyrket land. Heller ikke her er der særlig god
anledning til å få leid hus for funksjonærer og arbeidere,
og man har derfor måttet opføre barakker, vokterboliger
øg stasjonshuser.
Videre fra Vegårdshei stasjon går linjen i sydvestlig
retning i skogterreng uten særlig store, men greie fjell
arbeider til et stoppested ved Espeland, 47,5 km fra Nes
landsvatn, i nærheten av de nu nedlagte Espeland bly
glansgruber. Dette stoppested vil få å betjene den ovenfor
liggende Espelandsgrend, hvor Vegårdshei kommune eier
store skogarealer som delvis er utparsellert i småbruk.
Ikke langt vestenfor Espeland nåes Kjolstjenn, et lite vann
hvor grensen mellem Sørlandsbanen N. og S. tidligere var.
10. avdeling (Vegardsheia) er underlagt avd.ing. 0. Sky
berg, som har kontor ved Vegårdshei st., hvor stasjons
bygningen snarest vil bli opført for å skaffe avdelingsing
eniøren såvel privatbolig som kontor.
Angående de geologiske forhold kan det nevnes at
linjen fra Neslandsvatn til Gjerstad i store trekk følger
forkastningssonen — brekcien — mellem Telemarksfor
masjonen (kvartsitter og granitter) og Bamleformasjonen
(hornblende og glimmerskifre). Brekcie-dalens opknuste
bergarter gir skjæringer med forholdsvis stor fjellrensk og
tunler som i stor utstrekning krever utmuring. Ved Gjer
stad st. forlater linjen imidlertid forkastningsonen og
kommer først vestenfor Nelaugvannet på ny inn i dalføret.
I selve linjen hvor denne berøres av brekcien er det meget
vanskelig å finne skikket bygningssten, og gneisene nord
for sonen er — i et hvert fall i linjens nærhet — nokså
fulle av „stikk” og byr liten anledning til å skaffe gode
brudd. —
Parsell Kjolstjenn—Grovane („Sorlandsbanen Syd” ).
Denne banestrekning som er 75,88 km lang følger stort
sett parallelt sørlandskysten i en avstand av ca. 25 km.
Banen passerer gjennem herredene Vegårdshei, Åmli,
Froland, Mykland, Herefoss, Vegusdal, Iveland, Birkenes
og Vennesla, hvorav det siste ligger i Vest-Agder fylke,x
de øvrige i Aust-Agder. Profilet av denne banestrekning
blir i store trekk sagtakket, idet Nidelvens og Toppdals
elvens dalfører må krysses, før man til slutt over Vegusdal
og Iveland når ned i Otradalen ved Grovane, Heiene mel
lem dalførene ligger 200—230 m o. h. og de 3 elver på
hcnholdsvis ca. 140, 106 og 40 m o. h. I disse op- og ned
stigninger er anvendt maksimumstigningen 18 °/00, mens
der på heistrekningene er gjennemgående slakkere stig-
ninger, op til 10 å12 °/00, °g tildels som over Vegusdal
og Iveland, vesentlig horisontalt.
Følgende stasjoner er planlagt:
Mosberg st., 175,33 km fra Kongsberg,i Åmli herred.
Nelaug st., 184,00 km fra Kongsberg, i krysning med
Arendal—Tveitsundbanen.
Heidal st., 191,76 km fra Kongsberg,i Froland.
Høneklev st., 200,47 km fra Kongsberg, i Mykland.
Herefoss st., 208,65 km fra Kongsberg, i Herefoss.
Robudal stp., 213,50 km fra Kongsberg, i Mykland.
Fidje st., 216,25 km fra Kongsberg, i Vegusdal.
Skreeros st. 227,85 km fra Kongsberg, i Vegusdal.
Vatnestrøm stp. 232,00 km fra Kongsberg, i Iveland.
Landekil kr. spor, 234,80 km fra Kongsberg, i Iveland.
Midt mellem Høneklev og Herefoss stasjoner ligger
Gauslå sidespor.
Banen følger såvel over heiene som i op- og nedstig
ningene i adskillig utstrekning lokale dalfører og mindre
vassdrag, således Grytbekken i nedstigningen mellem
Mosberg og Neluag, et mindre dalføre fra Nelaugfjorden
op mot Heidal, langs bekker og småvann over til det noget
større Skjesvann ved Høneklev, videre langs Toppdals
elven til Herefoss, og herfrå op Robudalen til Robudal
stoppested, hvorfra langs Retelven og begge Oggevann
til Landekil og ned Skjerkedalen til Grovane.
Horisontaltraséen må betegnes som forholdsvis gunstig,
når taes i betraktning det kuperte og kostbare terreng,
De 6 første km over Vegårdshei og Åmli gjennem små
kupert, flatt lende, har man således en særdeles pen tracé til
omtrent midt mellem Mosberg og Nedlaug stasjon, hvor
nedstigningen til Nidelven skjer i en temmelig buktet
tracé, gjennem tildels svære fjellskjæringer på optil 15 000
m3, småtunler og høie fyllinger. Fra Nelaug over til Høne
klev er terreng og tracé mere middels med skjæringer på
2000—5000 m3 og en del småtunler, om enn det siste parti
i de bratte fjellskråninger langs Skjesvann ved Høneklev
stasjon er temmelig tungt. Mellem Høneklev og Herefoss
er tracéen atter særdeles gunstig i vesentlig rimelig terreng,
tildels over flate strekninger på siste halvdel, men man
må herfrå igjen ta fatt på de bratte fjellskråninger med
store skjæringer og tunler i en buktet linje op i Robudalen,
hvor forholdene dog straks bedres, idet man herfrå langs
Retelven kommer inn i mere småkupert skråterreng og
rimelig kurvatur som beholdes helt frem til Skreeros sta
sjon. — Videre langs Oggevann passerer man over en rekke
kiler, hvorav en er 180 m bred, 22 m dyp som sluker hen
imot 50 000 m3 sten, inntil man straks søndenfor Landekil
begynner fallet ned mot Grovane, i de tildels bratte fjell
sider i Skjerkedalen, hvor man imidlertid har den peneste
sammenhengende horisontaltracé på hele strekningen.
Terrengforholdene kan forøvrig kanskje best karakteri
seres ved at der på den 75,88 km lange strekning kun er
én eneste jordskjæring (foruten et par myrskjæringer) —
ellers kun fjellskjæringer med mere og mindre jord over,
helst mindre, optil 1 m eller så. Helt bart fjell forekommer
i adskillig utstrekning, som vanlig på Sørlandet. Der blir
i alt ca. 590 000 m3 fjell å ta ut og 2200 1. m tunnel. Fjellet
består av gneis, granitt, hornblende- og glimmerskifer,
kvarts og feltspat. Det bryter for skudd høist forskjellig
og fordrer på sine steder adskillig fjellrensning. Dette
siste er særlig fremtredende på enkelte strekninger fra
Nelaug stasjon over Heidal og Høneklev til Herefoss,
hvor linjen ifølge den geologiske undersøkelses uttalelse,
184 TEKNISK UKEBLAD Nr. 18 -1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
