Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Jernbanebygningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ligger nær en forkastningslinje (,,brekcie”) mellem „Tele
rnarkformasjonens” og ,,Bambleformasjonens” bergarter,
i hvilken sone fjellartene er sterkt opknuste. Jernbanens
geolog mener også, at man her tildels vil få fjellrensninger
og tunnelutmuringer utover det vanlige. Særlig store
fjellrensninger har man forøvrig også tildels ned gjennem
Skjerkedalen mot Grovane. De til utgangen 1926 ut
tatte ca. 140 000 m3 fjell har krevet et gjennemsnittlig
dynamittforbruk’av ca. 0,45 kg pr. m3 og der faller vel 2m 3
pr. dv å 8 timer. Av tunler forekommer i alt 8 stk. med
lengder optil 380 m.
Praktisk talt har man fjell overalt i liten dybde, lere
forekommer ikke; den overliggende jord er sterkt sten
biandet eller der er myr. Selve planeringsarbeidene vil
antagelig neppe by på vesentlige vanskeligheter. Hvor
tunlene, som foran nevnt, muligens må utmures mere
enn vanlig, antaes dog ikke fjellet å være så dårlig at
avstempling i større utstrekning blir nødvendig.
Av større broer skal nevnes:
Bro over Nidelven — (Nelaug bro) straks nedenfor
Nelaugfoss, får et 60 m fagverkspenn over hovedløpet og
6 platespenn å 10 m på 5 å 6 m høie pillarer med en mellem
liggende stenfylling av 60 m lengde.
Moripen viadukt mellem Nelaug og Heidal, ligger i
300 m kurve og med 7 platespenn å 18,5 m på pendel
pillarer. Største høide over dallbunn er 24 m.
Bro over Honeklevelv og hovedveien nær Høneklev st.
er en hvelvbro i 3 spenn på 23 og 14 m. Høide over elve
bunn 11,0 m.
Bro over Lakseelv i søndre ende av Herefoss st., er
en ordinær fagverksbro på 24 m spennvidde.
Bro over toppdalselvens hovedløp er et flatt hvelvspenn
å 28 m med 3 sjarnierer, 4,80 m pilhøide og høide over
elvebunn 12 m.
Bro over Uldalselven, 800 m fra Toppdalselven, er pro
jektert som fagverksbro med et midtspenn å 32 m og 2
sidespenn å 21 m. Pillarhøidene er 13 og 15 m. Spørs
målet om her å bygge en hvelvbro av sten overveies.
Bro over Retelven mellem Robudal og Fidje er en ordi
nær fagverksbro av 24 m spennvidde.
Bro over Brufossen, likeledes i Retelven, ca. 1 km søn
denfor Fidje stasjon er en hvelvbro med 26 m spenn, 7,0
m pilhøide og 14 m høide over elvebunn. Det overveies
å erstatte denne bro med en vanntunnel.
Bro over Nessund er en krysning av Retelven for tredje
gang straks før man kommer til Skreeros st. og er av samme
konstruksjon og spennvidde som den første.
Bro over Buksund er den største av de småbroer man
får ved å skjære over de mange kiler langs Oggevann,
mellem Skreeros og Landekil. Det er en 17 m hvelvbro
med 6,4 m pilhøide, og 16 m høide over elvebunn.
Rugenes Viadukt ligger ca. 3 km ovenfor Grovane st.
idet man her krysser en sidedal til Skjerkedalen. Via
dukten ligger i 600 m kurve og har 10 platespenn å 18,5 m
på pendelpillarer, hvorav de 6 midterste ligger i en høide
fra 20—23 m over dalbunnen.
Bro over Rugåen og hovedvei gjennem Skjerkedalen
er en hvelvbro i 2 spenn på 10 og 23 m, 12 m over elvebunn.
Fundamenteringsforholdene er særdeles gunstige, for
det meste fjell i dagen, eller sand og grus. Kun ved en
bro blir der spørsmål om litt peling. Tømmerfløtning og
uregelmessige flommer vil derimot kunne volde vanske
ligheter.
Foruten de her nevnte broer og viadukter, er elve
og bekketunler kommet til anvendelse i adskillig utstrek
ning. Blandt annet har man mellem Mosberg og Nelaug
st. en sådan for Grytbekken, hvor adskillig fløtning fore
går. Tunnelen blir ca. 50 m lang, er 4,0 m bred og 4,5 m
høi, og der fører langs den ene vegg, og i forskjæringene
ved begge innslag en plattform av betong og sten for flø
terne. Arrangementet blir ca. kr. 100 000 billigere enn
en bro eller viadukt over dalen sammesteds.
Stasjonene er samtlige utstyrt meget enkelt, men med
god adgang til utvidelse. Det vanlige sporutstyr er et
krysningspor, og en sporsløife for gods, med eller uten
godshus eller rampe.
Storre snevanskeligheter tror man ikke der blir. Imid
lertid er det ganske utrolig hvilke mengder sne der kan
komme ned i løpet av ganske kort tid, og det har vært
mere enn nok til at Arendal—Åmlibanen og Setesdals
banen gjentagne gånger har måttet innstille trafikken i
dagevis. Men selvfølgelig vil en kraftig bane som Sørlands
banen blir, bryte sig frem ganske anderledes lett enn disse
baner med sitt materiell har vært i stand til. Det tør dog
hende at man i de høie og lange fjellskjæringer over Åmli
og Froland (omkring Arendalbanen) hvor snetyngden er
særlig stor, nok kan møte nogen motstand, men neppe
med togstans til følge.
Telehivning har man ment skulde bli praktisk talt
utelukket. Telen går ikke på langt nær så dypt som øst
og nordpå, og med det gjennemgående fjellterreng man
har, med lett adgang til sten og myr overalt, vil man selv
sagt under planeringsarbeidet ha lett for å få gjennemført
en solid og god utskiftning av dårlige masser.
Strekningen Kjolstjenn—Grovane (75,88 km) er inn
delt i 4 avdelinger:
1. Kjolstjenn—Heidal st. (inkl.) 20,03 km, hvor avde
lingsingeniør Hovind har sitt kontor og bopel ved Flaten
** *’b» rtwwwii *9*****—***-9* ••*• !ty?ry:V"-’ •’-1-
• .’rfv!- ’SV’. ’• 1 • J*:- •’->’/» • j’5* • !r*Z’ .-S’ - K .• - ’ v >’.’<?<•?. !*; -i&l
<A’ : ’Gl’r ’
Bro over Ojerstadelven.
- ’JSfeök»hSL J1
£ J f . <..^cU.<^*«9-r/* Z-’ ’ >x*0&’mhU
e- * W
;£’-Jsifc > HwaiCj%. Wlféfr
<kJ & r
-?
Bro over Nidelven (Nelaug bro). Broen sett ovenfra østre bred.
3. mai 1029 TEKNISK UKEBLAD 185
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
