Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Jernbanebygningen - Norges Industriforbund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stasjon på Arendal—Åmlibanen, 3-—4 km søndenfor den
nye Nelaug stasjon. Fra Flaten fører vei op til Mosberg
st. og traktene der omkring, og Arendal—Åmlibanens
linje benyttes for adkomst til Nelaug og videre vestover,
hvor kun markvei stykkevis förefinnes. Veier sørfrå fører
op forbi Mosberg og Heidal stasjoner.
2. Heidal st.—Robudal stp. (ekskl.) 20,10 km med
avdelingsingeniør Fasting boende nær Herefoss stasjon (ved
Herefoss kirke), hvor også kontoret ligger. Der er en del
bebyggelse på stedet, hvor også andre funksjonærer har
fått losji. Veier fører fra kysten forbi Høneklev og til
Herefoss. Der pågår et veianlegg mellem Herefoss og
Høneklev langs linjen, som ventes ferdig så betids at jern
baneanlegget kan få nytte av det. Mellem Heidal og Høne
klev samt fra Herefoss til Robudal må delvis transport
veier bygges, hvor ikke båt og ferje kan anvendes.
3. Robudal stp.—Skreeros st. (inkl.) 17,07 km, avdelings
ingeniør Sandberg, med bopel og kontor ved Skreeros
gårdene, et par km nordøst for Skreeros st. Langs denne
avdeling finnes ikke veier, så kryssmiddel tillands kan
anvendes. Båter og ferjer kan derimot brukes for en del
av strekningen. Veier fra kysten fører op til Skreerosgårdene
og til Fidje, hvor de stopper. Forøvrig vil transportveier
langs linjen bli utført i fornøden utstrekning.
4. Skreeros—Grovane (ekskl.) 18,68 km, avdelings
ingeniør Willumsen, med bopel og kontor ved Grovane
stasjon. Fra Grovane fører vei langs linjen 7—8 km nord
over. Linjen fra Landekil eller der omkring, går langs
— eller rettere — gjennom Oggevann, helt op mot Skreeros
st., så båter og ferjer her kommer til anvendelse.
Det vil av ovenstående fremgå at transportforholdene
tildels er uheldige, men man har flere tilknytningspunkter
til veinettet, hvorfra vannveier og markveier forutsettes
anvendt i forbindelse med nye transportveier.
Boligforholdene er gjennemgående meget vanskelige.
Linjen går for det meste gjennem utmark og skog, uten
nevneverdig bebyggelse, og hvor denne finnes er forholdene
så små, at der lite er å avse til utleie. Man har dog for
de fleste funksjonærers vedkommende hittil fått hus på
forskjellig vis. 5 vokterboliger er opført for funksjonærer
som har hatt midlertidig losjier. For arbeidernes ved
kommende er forholdet det samme, og man har for hele
strekningen (75,88 km) förutsatt opført 36 stk. 16-manns
boliger, altså nær 1 for hver annen km, og dette blir nok
ikke for meget, heller snaut. (Fortsettes.)
NORGES INDUSTRIFÖRBUNDS
1 Oärlige generalforsamling blev holdt den 25. april under
ledelse av presidenten, konsul H. B. Peterson, Moss. Ved
møtets begynnelse holdt presidenten den åpningstale om
industriens stilling som har vært utførlig referert i en
rekke dagsaviser.
Efter presidentens tale referertes årsberetning og
regnskaper. Presidenten takket på Industriforbundets
vegne for de to fond som i løpet av 1928 er tilflytt for
bundet, et på kr. 200 000, fra A/S Norsk Varekrigsforsik
rings restmidler, hvis renter skal benyttes til fremme av
norsk industri, og et på kr. 100000 fra fabrikkeier Joh.
H. Andresen til beste for håndverkets og industriens
arbeidere. — Presidenten meddelte derpå at arbeidsutval
get har planer om utvidelse av rasjonaliseringskontoret
med en teknisk avdeling, og at der er tatt skritt til å
sikre denne avdeling en ledelse.
Sohi president gjenvalgtes enstemmig — med 110
stemmer — konsul H. B. Peterson. Som kontrollkomité
gjenvalgtes direktör Hakon O. Bøhn og generalkonsul
Cæsar Bang, og som revisor gjenvalgtes bankchef Hans
T. Berg.
Næste post på programmet var foredrag av professor
dr. W. C. Brøgger om: «Det videnskapelige forsknings
arbeidesl betydning for industriens og landets fremtid».
Foredraget behandlet meget inngående hvad der i
utlandet gjøres for det videnskapelige forskningsarbeide
i industrien. Det er en feil å knytte forskningsarbeidet
sammen med undervisningen, og det må undgåes ved
oprettelse av frie forskningsinstitutter eller ved dannelse
av fonds. Danmark har her gått i spissen med sitt Carls
bergfond. England har sitt eget departement for den
videnskapelige forskning, i De forente stater har man
veldige institutter og fonds som stiller alt annet i skyg
gen. Talereni behandlet særlig det tyske arbeide, som er
gjort på området og som han mente burde være forbil
lede for oss. Han pekte på hvilkei veldige suminer Tysk
land har ofret på forskningsarbeidet. I nødsårene efter
krigen så landet her sin eneste redning og man kan si
at arbeidet allerede har nådd sitt mål.
For; vårt land erj det av vital betydning at förståelsen
for den selvstendige videnskapelige forskning blir større.
Der er vistnok gjort en begynnelse med oprettelse av
enkelte mindre fond og mindre1 forskningsinstitutter, men
Statens bevilgninger er ubetydelige, likeså kommunenes
og de privates. Man har søkt Pengelotteriet, men fikk bare
800 OOO kr. Den tyske stat bevilger årlig 11 mill. mark.
Professoren pekte på det meget förståelige forhold, at
vi her i Norge ingen Nobelprisvinnere har innen de
naturvidenskapelige fag, mens Tyskland har 27, England
16, Frankrike 10, Sverige 5 og Danmark 4. Man må få
øinene op for at forskningen ikke er en luksus, som man
bare kan tillate sig i gode tider.
Staten må efterhånden oprette selvstendige institutter
for naturvidenskapen og de sociale videnskaper, og man
må gå igang med et rasjonelt og effektivt arbeide for
forskningens frdmme. Det er en nødvendig betingelse for
landets fremgang.
Presidenten rettet en varm takk til professoren for
foredraget. Hans varme appell van sikkert nådd frem dit
hvor han ønsket å bli hørt.
Derefter redegjorde disponent Magnus Christiansen
for forskningsresultatene innen papirindustrien og på
pekte, at det store mål var oprettelsen av et central
institutt for fri forskning i Oslo. Hertil trenges der en
mill. kr. — Tilslutt gav ingeniør Bjarne Nissen en
kort redegjørelse for den videnskapelige forskning i
Bryggeri-industrien, hvorpå presidenten hevet møtet.
Før generalförsamlingen holdtes særskilte general
forsamlinger for eksportindustrigruppen og hjemmeindu
strigruppen til foretagelse av forskjellige valg.
Til formann i eksportindustrigruppen gjenvalgtes
direktør Chr. Vig og til vicefortoann ingeniør F. H. Frø
lich. Eksportindustrigruppens styre består forøvrig av 19
styremedlemmer.
I hjemmeindustrigruppens generalforsamling gjenvalg
tes formannen, disponent Arne Meidell, som ny vicefor
mann istedenfor disponent Eduardo Blikstad, som hadde
frasagt sig gjenvalg, valgtes direktør /. Ringstad.
De to gruppers styrer danner sammen med presiden
ten, som velges av den felles generalforsamling, Industri
forbundets hovedstyre.
186 TEKNISK UKEBLAD Nr. 18 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
