Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Verdenskraftkonferansene, av Chr. Ræstad - Hvad der kan hende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VERDENSKRAFTKONFERANSENE
Som en avlegger av den frodige internasjonale kon
feransepalme, hvis blader hu strekker sig ut om alle
land som regner sig blandt kulturbærerne, er også Ver
denskraftkonferansen vokset sig sterkere år for år. Det
er nu 5 år siden den første konferanse holdtes i London
i Wembleyutstillingens lokaler, og resultatet av denne
konferanse fikk uttrykk i et memorandum, hvis hoved
•innhold var bestemmelser om organisasjonen av det fort
satte arbeide med permanente nasjonale komiteer i de
deltagende land og en internasjonal eksekutivkomité,
hvor der for tiden er representert 47 land. I tilslutning
til dette memorandum’ (kfr. «Teknisk ukeblad» nr.
30/1924, side 261), er arbeidet fortsatt og der er holdt
et seksjonsmøte i Basel 30. august—8. september 1926
for behandling av vannkraftutnyttelse o.g innlands skibs
fart, samt et seksjonsmøte i London 25. septbr.—6. oktbr.
1928 til behandling av brenselspørsmålene.
lår holdes et seksjonsmøte i Barcelona i taai—juni og
et i Tokio 29. oktbr.—7. novbr. i forbindelse med en
«verdens ingeniørkongress». Den annen store Verdens
kraftkonferanse skal holdes i Berlin 1930 i dagene 16.—
25. juni.
Møtet i Barcelona holdes i forbindelse med den inter
nasjonale industriutstilling og umiddelbart efter konfe
ransen er arrangert offisielle reiser i Spania hvoriblandt
en reise til Sevilla til den spanske historiske- og koloni
utstilling. Barcelonamøtets program omfatter almindelige
hydrologiske spørsmål, tekniske spørsmål vedrørende.
utbygning av vannkraftanlegg, økonomiske og finansielle
spørslmål, lovbestemmelser, samt flomspørsmål og derhen
hørende beskyttelsesmidler sett fra tekniske, økonomiske
og sociale sider. Fra norsk side er der ikke anmeldt
nogen foredrag eller nogen spesiell representasjon, men
Norge blir sannsynligvis offisielt representert ved direk
tør L. Vogt, direktør Chr. Vig og ingeniør Sebelin der
også er representanter ved industriutstillingen. Man fin
ner øiensynlig å burde koncentrere det norske arbeide
omkring de store hovedmøter.
På samme måte anskues også Tokiomøtene, hvor
særlig skal behandles de praktiske økonomiske spørsmål
i forbindelse taed kraftproblemene. Japanerne har utsendt
en særdeles elskverdig innbydelse til disse møter, som
er de første internasjonale møter i Japan. Foruten en
rekke ekskursjoner til tekniske anlegg og bedrifter blir
også arrangert rene turistturer i dette land, hvor den
gamle ærverdige kultur sikkert vil være en nyhet for de
fleste av de fremmede’ deltagere. Det er mulig at dosent
Hoel vil komme til at representere Norge i Tokio.
Efter avslutning av møtene i Japan har American
Express Travel Department arrangert en verdensomsei
ling via Kina, Ostindien, Det røde hav, Middelhavet og
videre til New York, idet reisen til Japan for de ameri
kanske deltagere og andre som måtte ønske det, går fra
New York efter forskjellige ruter og ophold tvers over
Amerika til San Francisko og videre til Yokohama over
Stillehavet.
Til den store hovedkonferanse i Berlin er opsatt et
meget omfattende program, organisert i 4 klasser med
underavdelinger, som igjen er opdelt i spesielle grupper.
De fire klasser omfatter: A. Energikildene. — B. Energi-
fremstilling, transport og magasinering. — C. Energi
anvendelse. — D. Almindelige spørslmål, herunder bl. a.
lovsaker — utdannelse — statistikk og normering.
Det kan også meddeles, at der på] møtet i Basel 1926
blev besluttet oprettet en internasjonal komité for store
datntner, som skal behandle de meget aktuelle spørsmål
om de store dammers planleggelse, bygning og manøvre-
ring. Fra Norge er opnevnt som denne komités med
lemmer: Overingeniørene Baalsrud og Gjølme i Vass
dragvesenet, professor Heggstad og direktør Bjørnstad
fra Norges tekniskel høiskole samt direktør S. Kloumann
og ingeniørene Chr. F. Grøner og E. Gjestland.
Den norske nasjonale komités sekretær, ingeniør Kr.
Friis, adr. Løkkeveien 9, gir ytterligere oplysninger til
interesserte.
Chr. Ræstad.
HVAD DER KAN HENDE
Det er nok ikke greit å være driftsbestyrere ved de
mange mindre elektrisitetsverker omkring i landet nu for
tiden; herredsstyrene har jo sin fulle hyre med å få
begge ender til å møtes og blir der vanskeligheter vil
det gjerne gå ut over driftsbestyreren, men så slemt som
det tilfelle vi her vil nevne er det heldigvis sjelden.
I en bygd — vi stedfester den ikke — har man en
driftsbestyrer som må være en foretagsom kar; han har
nemlig privat startet en liten fabrikk, som lager nogen
små, billige og meget effektive elektriske ovner, og kjø
per av elektrisitetsverket strøm til denne lille bedrift. Nu
er der et parti i herredsstyret som øiensynlig ikke liker
denne bestyreren og har da igangsatt en ren forfølgelse.
I herredsstyremøte förleden fremlaes et anklageskrift i
7 punkter, hvorav vi ikke kan nekte oss fornøielsen av
å citere: Der klages over
«at verksstyraren hevt fabrikert og selt ein
omnstype «500 pst. omnen» som var so billig i drift at
denne omnstype kan verka beintfram konkurrerande på
den kommunale straumleverancen
Verkstyraren hev ogso vore skulda for, etter eige
tykke å ha forsynt seg med kraft til privat verksemd
uten at det er upplyst at forbruket er mælt og avlese
av nokon upartisk kontroll».
Det må her innskytes at strømmen til den lille fabrikk
måles og kontrolleres som ellers hos strømavtagerne.
Og endelig:
«Ellers er ein av den mening, at ingeniør
ikkje høver inn i miljøet i ei vanleg bygd».
Nu, tilfellet er visstnok ikke så farlig, for denne op
treden fra et mindretall i herredsstyret har vakt almin
delig harme i distriktet. Men episoden forteller ikke så:
lite om, hvordan forholdene kan arte sig for teknikere.1
enkelte steder i vårt land anno 1929.
3. mai 1929 TEKNISK UKEBLAD 187
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
