Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Vasdragvesenets billedgalleri, av J. Aastad - Litteratur - Anmeldelse: A/S Østlandske Petroleumscompagni's Haandbok for 1929, av A. R. - Anmeldelse: Berger, Bjarne og Leif Hennum: Førerprøven, av A. R. - Anmeldelse: Sandholt, Hans: Håndbok i autogen sveisning, av R. L. - Anmeldelse: Hoepfner, K. A.: Grundbegriffe des Städtebaus, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VASDRAGVESENETS BILLED
GALLERI
Herr redaktør.
I «Teknisk ukeblad» nr. 16 for 19. april d. å. frem
setter ingeniør Carl Dybberg forslag om oprettelse av
et Vassdragvesenets billedgalleri, som han kaller det,
der skulde omfatte fotografier i prospektformat av fosser
i sitt frie løp og i utbygget stand.
Jeg kan i denne anledning oplyse, at et systematisk
arbeide med å skaffe sådanne fotografier blev påbegynt
i 1923. Fotografiene optaes i prospektformat og opbe
vares i et aHmindelig kartotek, som er tilgjengelig for
interesserte ved henvendelse til Vassdrag- og elektrisitets
vesenets hydrografiske avdeling. Billedene er opklebet
på kartong, hvorpå bl. a. et anført motiv, nåh fotografiet
er optatt samt beliggenhet under henvisning til vedkom
mende herred og topografisk kart tillikemed en skisse
av det fotografiske område. Negativene opbevares.
De fleste av arkivets fotografier er optatt samtidig
med at vedkommende elv blev nivellert og omfatter nu
ca. 1000 nummere.
Oslo den 26. april 1929. r , j
J. Aastad.
M.N.I.F.
om, den elektriske tenning er for knapt behandlet.
De bestemmelser, som det offentlige har truffet for om
fanget av den teoretiske innsikt,, som,’ man skal sitte inne
med for å få førerkort, er riktignoik ikke detaljert, så
det blir selvfølgelig noget av en skjønnssak, hvor meget
man skal ta med, men det forekommer mig ikke tvilsomt,
at de nevnte avsnitt bør gies en meget bredere behand
ling — tilsvarende bokens øvrige stoff. — Kap. III, som
omhandler Kjøring og kap. IV, som omhandler Ansvar
er helt utmerkede — preget av rik erfaring. De bør ikke
bare studeres av aspiranter til førerprøven.
Billedstoffet er smukt utført og meget illustrerende.
A. R.
Sandholt, Hans: Håndbok i autogen sveisning.
Utgitt av Statens teknologiske institutt. 116 sider. 74
tekstfigurer. Pris kr. 4 innb. Forlag: H. Aschehoug & Co.
Oslo 1929.
Statens teknologiske institutt har påbegynt et for
tjenstfullt arbeide med sin systematiske utgivelse av bil
lige, översiktlige håndbøker innen den ramme, som er
angitt i Instituttets virksomhet.
Foreliggende bok behandler praktisk talt alt vedrø
rende autogen sveisning-apparater, utførelse og anven
delse på de forskjellige slags metaller — i korte, oply
sende, praktisk anlagte kapitler, som er ledsaget av gode
illustrerende figurer. Boken vil fylle et lenge følt savn
her i landet og den vil bli en utmerket hjelp såvel for
utøvende sveisere, som verksmestre, ingeniører og tek
niske lærere. R. L.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
AfS Østlåndske Petroleumscompagni’s Haandbok
for 1929.
Denne nye! publikasjon er opdelt i 3 avsnitt, nemlig I,
Kjenn Deres vogn, II Om automobiloljer og III Lov om
motorvogner etc.
Det første avsnitt, Kjenn Deres vogn, inneholder en
beskrivelse av automobilens opbygning og virkemåte,
samt en veiledning i forstandig vedlikehold, særlig på
smøreområdet. Billedstoffet i dette avsnitt er fikst utført
i moderne åmerikansk jargon og virker meget illustre
rende. Dessverre må jeg imidlertid sette fingeren på,
at den ledsagende tekst ikke beveger sig på samme
høider, idet den virker som omi den skulde være översatt
fra engelsk, uten at vedk, oversetter har sittet inne med
de fornødne tekniske og sproglige kvalifikasjoner. Det
vrimler derfor av dårlig sprogbruk og uklare — delvis
helt meningsløse — setninger.
Når dette forhold blir rettet, vil A/S Østlåndske Pe
troleumscompagni kunne inn,legge sig stor fortjeneste ved
å distribuere gratis til automobileierne så meget nyttig
og verdifullt stoff. A. R.
Berger, Bjarne, ingeniør, og o.r.sakfører Leif
Hennum: Førerprøven.
Grøndahl & Søns forlag, Oslo, 72 sider, 36 illustr.
Pris kr. 4,50 heftet.
I forordet angir forfatterne, at hensikten med denne
bok er å gi dem som ønsker førerkort for motorvogn
en veiledning angående de egenskaper og de legitima
sjoner som utkreves, og derhos i sterkt sammentrengt
forlm meddele de kunnskaper som er nødvendige for å
bestå prøven.
I sin helhet må det sies, at det er lykkes å løse
denne opgave meget godt — dog synes det anmel
deren at avsnittet om forgasseren og særlig avsnittet
Hoepfner, K. A., professor: Grundbegriffe des
Stddtebaus.
Bind II (bind I utkom i 1920), 198 sider, 120 fig.
Pris Rm. 14,50, innb. Rm. 15,50. Julius Springer, Berlin
1928.
Forfatteren behandler først byplanlegningen som eget
fag og kommer herunder også inn på begrepet ingeniør,
som han definerer, som den der former den materielle
verden. I denne utvidede form regner han også arkitek
tene med som en gruppe av ingeniørene. Spørsmålet
ingeniør eller arkitekt som byplanlegger betegner han
so!m barnslig, idet hovedsaken må være at vedkommende
er hjemme i det vidt omspennende fag som byplanlegnin
gen er. — Deretter behandler han! de mange forskjellige
sider av byplanlegningen og det utall av opgaver som
her stilles, men han kommer ikke inn på hvorledes disse
problemer kan eller bør behandles, hvilket ifølge bokens
titel heller ikke er meningen. Han påpeker kun de for
skjelligartede opgaver, som byplanteggeren skal og må
løse.
Løsningen av alle disse opgaver kan ikke uten videre
overlates. til en stab av fagfolk på de forskjellige om
råder som vei-, vann-, kloakk- og husbygning, renhold,
opvarmning, belysning m. v. som ma til for at byen kan
by sine borgere de gunstigst muliiige leve- o,g arbeids
forhold. Alt må innordnes under én vilje, en mann (der
Siedlungsingenieur) som har den fornødne oversikt og
kan sairimenarbeide det hele, omtrent på samme måte
som f. eks. en arkitekt ikke kan overlate opførelsen av
et hus til spesialistene for alle de tekniske innretninger,
men han må ha tilstrekkelig kjennskap til disse innret
ninger, så han kan ordne og planlegge det hele.
Under behandlingen av de opgaver som byplanleg
geren har å løse benytter forfatteren anledningen til
både å citere og utforme uttalelser som kan være verd
å .legge merke tiili, som f. eks. at det først gjelder å gjøre,
det som må gjøres, for å skaffe menneskene det som de
trenger. — Arkitektens opgave er å gjøre det som må
gjøres på en smukk mjåte (Unwin). — — En by er ikke
sundere enn dødeligheten i dens sletteste kvarter viser og
ikke vakrere enn sine styggeste leiekaserner. Bakgårdene
og ikke praktplassene er den sande målestokk for en bys
verd og kraft. (Benjamin Marsch). En byplan er
188 TEKNISK UKEBLAD Nr. 18 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
