Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 24. mai 1929 - Meddelelse fra Den polytekniske förening - Betongveidekke kontra smågatesten, av Kristen Friis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MEDDELELSE FRA DEN POLYTEKNISKE FÖRENING
Til Den polytekniske förening er der fra Dansk ingeniør
forenings bestyreise og Utvalget for det nordiske ingeniør
møte 1929 kommet innbydelse til dcltagelse i ingeniørmøtet.
Innbydelsen ornfattér medlemmer med ingeniørutdannelse eller
universitetsutdannelse (kjemikere, mineraloger og jysikere)
samt disse medlemmers damer.
Man henviser til ,,Teknisk ukeblad” nr. 12 for iår, side
114, hvor der er inntatt en lignende innbydelse til Den
norske ingeniørforening samt det foreløbige program. Som
det vil fremgå av innbydelsen, holdes såvel Det nordiske
ingeniørmøte som Det 18. skandinaviske naturforskermøte
i tilknytning til høitideligholdelsen av Den polytekniske
læreanstalts 100-års jubileum. Begge disse møters deltagere
BETONGVEIDEKKE KONTRA SMÅGATESTEN
Av ingeniør Kristen Friis, sekretær i Den norske ingeniørforenings betongkomité.
I nr. 6 av ,,Motorliv” for iår slåes i flere artikler til lyd
for at alle veier med større trafikk, som f. eks. de større
innførselsveier til Oslo etc., belegges med smågatesten.
At man særlig hvad innførselsveiene til Oslo angår, står
overfor nødvendigheten av en gjennemgripende ombygning
i større stil, er utvilsomt. Med de veldige direkte og indi
rekte økonomiske interesser som er avhengig av et godt vei
dekke for en stor bys innførselsveier skulde det være mulig
— ved et fornuftig samarbeide mellem statens veivesen,
fylker, kommuner og trafikantene — å finne en ordning
som uten for sterkt å tynge på den enkelte, skaffet den
nødvendige kapital. Når en brukbar finansplan for dette
veldige arbeide er bragt i havn, melder den tekniske side
av saken sig, og hvilket veidekke som bør komme til anven
delse. Kampen vil da utvilsomt komme til å stå mellem
smågatesten og betongdekke.
I nevnte blad slåes der sterkt og temmelig ensidig til lyd
for smågatesten, og under överskriften „Bruk norske varer”
gir redaksjonen stenbrolegningen sin varmeste anbefaling.
Et solid utført smågatestensdekke på helt stabilt underlag
gir visselig et utmerket veidekke, men det må ut fra helt
objektivt syn på saken være tillatt å påpeke endel faktiske
forhold som tilsier at det ikke er riktig ensidig å fremheve
det ene veidekke på det annets bekostning.
Først og fremst synes det nødvendig å minne om at
slagordet ,,norske varer” passer likegodt på betong som
på gatesten. Cementen produseres innenlands, og tilslags
materialene sand og sten, har vi overalt. Vår norske cement
står idag kvalitativt i første rekke og er også en viktig eks
portartikkel. Anvendelsen av betong som veideknings
materiale, vil i høi grad virke fruktbringende på denne vår
viktige industri. Men ikke nok hermed. — En større avset
ning for cementen på det innenlandske marked innebærer
en mulighet for senkning av prisen på cement, som i høi
grad vil virke tilbake på hele vår bygningsindustri, ja på
hele vårt næringsliv. . Det normale behov for cement her
tillands dreier sig om ca. 1 mill, tønder til en verdi av over
10 millioner kroner, motsvarende over 20 mill. kr. verdi i
betongarbeider.
Overingeniør J. Munchs artikkel i samme nr. av „Motor
liv” synes mig med den erfaring eller rettere mangel på
DET NORDISKE INGENIØRMØTE 1 KJØBENHAVN 28.—31. AUG. 1929. — DEN POLYTEKNISKE
LÆREANSTALTS 100-ÅRS JUBILÆUM 30. AUG. 1929
har adgang til begge møters foredrag, forhandlinger og eks
kursjoner og til jubileumsfestlighetene for Den polytekniske
læreanstalt. — Inntegningsavgiften er for hver deltager,
såvel damer som herrer, 20 danske kroner, hvortil kommer
eventuelt Ket mindre beløp for deltagelse i ekskursjoner.
løvrig vil de ikke-danske deltagere være møtets gjester
såvel ved festbanketten i ,,Forum” den 30. aug. som
— i det omfang plassen tillåter — til festforestillingen i Det
kongelige teater den 29. aug.
Anmeldelse om deltagelse bedes snarest mulig og senest
innen 15. juni sendt til Den polytekniske förenings kontor,
Rosenkrantzgt. 7, Oslo, hvor nærmere oplysninger kan
erholdes.
erfaring vi for øieblikket har med betongveier i Norge å
være for ensidig, og mange av hans påstander stemmer ikke
med erfaringer annetstedsfra eller med andre autoriteters
uttalelser. Skal man, hvad man i dette tilfelle er nødt til
å gjøre, dømme efter andres erfaringer, kommer man til’
det motsatte resultat ved bedømmelsen av prisforholdet
mellem de to veidekker. At der, som fremholdt av over
ingeniøren, klages over at betongdekker er glatte, har jeg
ikke hørt fremholdt eller seiv erfart, hverken i Tyskland,.
England eller Amerika, hvor jeg i løpet av de siste 12 mdr..
har hatt anledning til å trafikere og nærmere studere betong
veibygning.
Overingeniør Munch hevder videre at betongdekker sam
menlignet med smågatesten ikke opfyller de i hans artikkel
opstilte krav 5, 6 og 7, nemlig:
Krav 5: At et veidekke skal være økonomisk gunstig
når man sammenstiller de forskjellige faktorer: a) anleggs
omkostninger, b) vedlikeholdsutgifter, c) varighet.
Dette krav er i og for sig ufullstendig, idet trafikantenes
materialforbruk av bensin, gummi etc. må tas med i betrakt
ning. Uten det kan man ikke komme til et sant og nasjonal
økonomisk sett riktig sammenligningsgrunnlag. Når det
gjøres, kommer man til at betongdekkene stiller sig avgjort
gunstigere enn smågatesten, idet såvel bensinforbruk som
gummislit, som utgjør en meget vesentlig del av de samlede
omkostninger, selvsagt er betydelig mindre for betongdek
ker. Jeg tillåter mig å citere professor Hejes ,,Økonomisk
vekdekksanalyse”, offentliggjort i „Meddelelser fra Veidirek
tøren” nr. 6og 7 for 1928. I professor Hejes inngående sak
lige og objektive arbeide, som overingeniør Munch således
må være uenig i, finner man følgende konklusjon: 1
„Hvis man går ut fra den av overingeniør Munch antatte
trafikk og hans øvrige forutsetninger, vil det sees at knotte
brolegning stiller sig .gunstigst sålenge man kun tar hensyn
til den i dekkene bundne kapital. Tar man også driftsutgif
tene i betraktning, rykker betongdekket op på førsteplassen
med knottebrolegning som nr. 2. — Begge disse dekker kan
fremstilles av innenlandske materialer, når vi da ser bort
fra jerninnlegget i betongen, hvilket vi dog forhåpentlig om
ikke lenge bør kunne produsere seiv.1) skulde
2) Armeringen utgjør mindre enn 10 % av anleggsomkost
ningene, og kun ca. 2 % av de samlede omkostninger..
214 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
