Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 31. mai 1929 - Statens kraftanlegg „Nore“, av Karl Baalsrud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Foranledningen til Statens innkjøp av Norefoss i 1907
var som bekjent den raske utvikling i retning av vann
kraftens utnyttelse som tok fart for ca. 30 år siden og
som i Norge er karakterisert ved navn som Kykkelsrud,
Hafslund og Svelgfoss etc.
Det var erhvervsloven av 1906 som fastslog det prin
sipp at Staten av hensyn til dens eget behov og landets
fremtidige utvikling i det hele bør søke å sikre sig en
regulerende og kontrollerende innflytelse ved utnyttelsen
av våre vannfall. Staten er nu eier av ca. 2,4 mill. års-HK
fordelt på diverse større og mindre vannfall spredt over
det hele land. Røsåen er den største og Nore den næst
største av Statens kraftkildekomplekser. Den norske stat
har i drift ca. 200000 HK.
I forelegget om innkjøp i 1907 er blandt annet angitt
at Norefallene mellem Tunhøvd og Sporan vil kunne ut
bygges for 150 000 HK til en pris av kr. 100 pr. HK
eller omtrent den samme pris som var beregnet for kraft
levert fra en kraftstasjon ved Rjukan. Vemork blev som
bekjent påbegynt i 1908 og kostet angivelig ca. kr. 100
pr. HK ved kraftstasjonen. Norefossene var for en vesent
lig del opkjøpt av et privat konsortium som tilbød det
meste av fossene for en sum motsvarende kr. 2,50 pr. HK,
og dette tilbud blev akseptert. Senere er erhvervet reste
rende vannrettigheter mellem Tunhøvdfjorden og Nore
fjorden omfattende et fall på 450 meter.
Det blev derefter overdradd kanaldirektør Sætren å
utarbeide regulierings- og utbygningsplaner som blev
fremlagt januar 1910.
Spørsmålet om utbygning blev foreløbig stillet i bero.
Imidlertid var der kommet krav fra brukene nedenfor
Kongsberg om å få vassdraget regulert, hvilket førte til
STATENS KRAFTANLEGG «NORE»
Av overingeniør Karl Baalsrtid.
Utdrag av foredrag i N. I. F. Oslo avdeling den 22. februar 1929.
at departementet i 1913 samtykket i å foreslå for Stor
tinget å gjennemføre en regulering av Tunhøvdfjorden
efter planer som tilfredsstillet en senere utbygning av
Norefossene. Reguleringens iverksettelse besluttedes av
Stortinget i 1913 og hermed var det første skritt gjort
til utnyttelsen av de store kraftmengder som fra Tun
høvdfeltet er koncentrert i Norefossene. Utbygnings
planen optokes samtidig til revisjon i Vassdragvesenet.
1 1917 fremla vassdragdirektør Kristensen nye alternative
planer som derefter blev gjennemgått av en departe
mental fagkommisjon, som tiltrådte Vassdragdirektørens
forslag om å legge det såkalte Rødberg-alternativ til
grunn for utbygningen.
Vassdragets regulering.
Nedbørfeltet utgjør den nordlige halvdel av Hardan
gervidda og har et areal på 1770 km2 med en gjennem
snittlig nedbørmengde av 700 mm pr. år. Dette vil si
at det årlige avløp gjennemsnittlig utgjør ca. 1250mill. m3
motsvarende ca. 40 sm3. Av fig. 1 vil man se de mange
og store sjøer som er spredt over feltet. Følgende regu
leringer er gjennemført:
Tunhøvd 18 m opdemning gir 356 mill, m3
Pålsbu 8 m senkning gir 75
Rødungen 4 m senkning og 2 m opdem
ning gir 64
Tilsammen 495 mill, m3
Dette magasin gir en regulert vannføring ved Nore
kraftanlegg av 25 sm3. Ved full regulering opnåes en
vannføring av ca. 39 sm3. Den videre reguleringsplan
Må/estokk * t: 600.000 / Bergensbonen \ Nesbyen
tart » Z»7 2»,/
Dl Bergen — „ , •’ \ /?uUtédo/t.n \
——< oeilo */ \
\ ’~<A / S ’ (JwCmXX. M \
i \ f^10^03101 _ / 1 å rämkX? J Wo \
! z -A’”’ 10,4 kn1 ZW\\
\’\\ \ .-s X XS. PÖ\s\nV\oMx’ X~/ ’ ’ ’ ~
I ’X~i’ / " ~ km1 i ’” X
’’x.s ;•
—’-Z n ’ a,
r> x ’X’-’ K <x i~2x ’W/ ’ f V
UxXta» X 2^X^._.-’– z Y v ,5X : I f \
z ’ Uo\r\e’wX2S ’A ~7^^.-z A \’’; \\ i Y A^" 0 ’’
—’ Vlkm? XxL x J \ A \ U> / XOMeten
’i r’ \ \ \ \ \\ ! r (’ / l.kkri’
H ARDANGE)R- \—X \ ’X AL S
... VIDDA’ / k C ’ SkowMorø \ \ AU l
Fig. 1. Oversikt over nedslagsfeltet.
i
31. mai 1929 TEKNISK UKEBLAD 221
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
