Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 31. mai 1929 - Statens kraftanlegg „Nore“, av Karl Baalsrud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
går foreløbig ut på å skaffe et totalmågasin på 882 mill.
m3 fordelt således:
Ennvidere er förutsatt å foreta en mindre regulering
av Norefjordene nedenfor kraftverket for å utjevne varia
sjonen i avløpet som blir en følge av vekslende belastning
innen døgnet o.g i løpet av uken. Denne foranstaltning
vil først bli gjennemført, når det måtte vise sig påkrevet
for en jevn vannslipning til de nedenforliggende ver
ker. — I forbindelse med reguleringen blir det spørsmål
om å treffe visse forholdsregler for fløtningens drift, idet
tilbakeholdelse av vann i magasinene under flomperioden
i nogen grad berører fløtningens interesser.
Tunhøvddammen er bygget som gravitasjonsdam
i betong. Den har en største høide av 37 m og en lengde
av 275 m. Tunhøvfjorden er opdemmet fra kote 717,5
til 736,0 og gir et magasin på 356 mill. m3. Den blev
ferdig i 1920 og kostet 6,2 mill. kr. motsvarende 1,75 øre
pr. m3 magasin. En utførlig beskrivelse av damanlegget
finnes i «Teknisk ukeblad» nr. 46 for 1924.
Senkningen — foreløbig 8 m — av Pålsbu er opnådd
ved en 12 m2 tunnel mellem Tunhøvdfjorden og Pålsbu
fjord. Den blev ferdig våren 1927 og har kostet ca.
1,26 mill. kr. som fordelt på 75 mill, m3 gir en magasin
pris av 1,72 øre pr. m3. Rødungen er likeledes senket
4 m ved en 7,5 m2 tunnel og opdemmet 2 m ved en tre
dam. Omkostningene kr. 290 000 fordelt på 64 mill, m3
magasin gjør 0,45 øre pr. m3.
Generalplanen.
Ved den valgte planløsning opdeles fallet i 2 utbyg
ninger nemlig med en kraftstasjon ved Rødberg «Nore I»
med ca. 360 m fallhøide og en kraftstasjon «Nore II» ved
gården Vrenne ved øvre ende av Norefjorden med ca.
100 m fall. Nore I har sitt inntak direkte i Tunhøvdfjorden,
hvorfra driftvannet føres i en ca. 5,2 km lang og 40 m2
stor tunnel frem til fordelingsbassenget. Herfrå føres
vannet i ca. 1000 m lange rørledninger ned til kraft
stasjonen, som er lagt ved Opdalselven i passende høide
over elven av hensyn til et projektert utjevningsmagasin
i forbindelse med vanninntak for Nore II. Fra dette ut
jevnings- eller inntaksbasseng er projektert en vanntunnel
på ca. 3,75 km lengde og ca. 45 m2 tverrsnitt frem til
Nore II, som foruten vann fra Nore I også vil kunne
nyttig.gjøre Opdalselvens vannføring, som antaes å kunne
reguleres til 12 sm3. Ved dimensjoneringen av Nore I
har man bibeholdt den tidligere forutsetning at der skal
kunne installeres maskineri m. v. for en maksimalydelse
svarende til en belastningsfaktor 0,6 (5250 brukstimer).
Dette betinger et største vannforbruk på 66 sm3. Øko
nomiske beregninger tilsa å øke aggregatstørrelsen som
efter inngående overveielser og undersøkelser blev fast
slått til 36 600 turbin-HK. For Nore II vil aggregat
størrelsen antagelig kunne bringes op i ca. 30 000 turbin-
HK. Nore I og II vil efter dette få en samlet installasjon
på tilsammen ca. 260 000 KW.
NORE I’s UTFØRELSE
På grunn av de store dimensjoner som et samlet
vannforbruk av 66 s’m3 krever, er såvel inntaket som for
delingsbassenget opdelt i 2 adskilte deler. Inntakenes
dimensjoner svarer til grentunneler å 25 m2 tverrsnitt
mens hovedtunnelens tverrsnitt er 40 m2.
Fordei/ngsfommere
/KrafHedn. /H Oslo
Ma/estokk - / ’ 60.000. —-rX—-—
mtm iso o wv laoon -/’ ” *
. X
/
Skjönne k.rkeZ/
& k i nnel
1// //’ NoreÆ.
\k /) i y’’kmO/edn. ///• Vestfossen
—_<z >y f
(T
J? /•" \wgy Driftslunnel y y
/ y Lengde• S200m. fordetfo iernb.st
\S / X T
rernniifio<n l kammeref M j
J Nore I
Qam(f,f’’\"sl
—= ==
( jmnlak nituseih u
l [ miNrt.nw.»
fX3 \ tai x»\.i\»,0
Aw\\ö\d\\orö
Fig. 2. Oversikt over regulerings- og kraftanlegget.
Gjennemiført regulering 495 mill, m3
Tunhøvd 2 m opdemning 51 —
Pålsbu 12 m opdemning 188 —
— 3,5 m ytterligere senkning 19 —
Rødungen t 21 —
Halnevatn 108 —
882 mill, m3
222 TEKNISK UKEBLAD Nr. 22 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
