Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 31. mai 1929 - Statens kraftanlegg „Nore“, av Karl Baalsrud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tunnelen
har en lengde av 5,21 kfm og] har et normaltverr
snitt av 40 m2. Dens beliggenhet i terrenget er blandt
annet bestemt av hensyn. til eri- .stor morene som
dekker fjellsiden straks nedenfor Tunhøvddammen. Her
måtte tracéen trykkes tilstrekkelig langt inn likesom
morenens lengde var bestemmende for tunnelens opdeling
i seksjoner. Der er benyttet 3 tverrslagsstoller i vel
2000 m innbyrdes avstand.
Tunnelen går hovedsakelig gjennem kvartsitt og gra
nulitt, bergarter som ansees for beständige mot vannets
opløsende virkninger. Den er efter samråd med geologisk
konsulent på 3 kortere partier nemlig i henholdsvis 21,5,
23,0 og 36,0 tilsammen 80,5 mi lengde utforet med armert
betong, idet tunnelen på disse steder passerte dels et
såkalt druserum dels dårlige, opsprukne fjellpartier. I
druserummet var der tildels så store mellemrum at flere
mann kunde krype inn. Blokkene var sammenkittet av
utfelt kisel og besatt med bergkrystaller. Dessuten har
man måttet gjenstøpe endel grovere slepper som har
inneholdt lere. Ved tunneldriften er anvendt maskin
boring og uttransportering av stenmassene blev dels ut
ført med hester dels med bensinlokomotiver.
Tunnelinntaket ved Tunhøvdfjord.
Tunnelen har kostet kr. 6 366000 med gjennemsnittlig
timefortjeneste kr. 2,55 pr. time. Arbeidet blev gjennem
ført uten alvorligere driftulykker hvilket må betraktes
som et stort hell.
Fordel i ngsbassenget er utsprengt inne i fjell
let. På samme måte som gjennemført for inntaket er for
delingsbassenget også utført i to like og helt selvstendige
enheter. Dette er opnådd ved at drifttunnelen i ca. 70 m
lengde er delt i to paralleltgående tunler å 25 !m2 i inn
byrdes avstand1 av 40 m. Hver av disse forgreningstunler
har et lukearrangement anordnet i en lukesjakt og ender
i en gnindsjakt som nedentil er. utvidet til et kamlmer det
såkalte grindkammer hvorfra turbinrørene utgår. Spill
og luker er levert av Myrens Verksted (fig. 4).
Ved denne opdeling av bassenget i to er også opnådd
at det ene grindkammer] kan avstenges og tørrlegges for
eftersyn og eventuelle reparasjoner mens det annet grind
kammer er i drift. Fra hvert grindkammer utgår 4 like
store rørledninger som parvis er innstøpt i 2 rørtunler
som føres ut til det såkalte véntilkammer. Innløpet til
rørledningene er utformet konisk og plateklædt. Ved inn
løpet er bygget varegrinder. Disse rør, konusser og
varegrinder er levert av Hølens verksted. Ventilkam-
: 1- y
j ’ I V [
- |
I III III , I ’ , I ’ Z I I
2 I
’ /zq I j’ iOnfy’
- a- -
rUJEM-U
25,om. Cq ,/ /
. Ujim. i—|J -, X S
Luker 1,0*2,35 J’ S
J. _- I i 50nf __. ;cX> -’ Z5æ^^<z//,/Z
I — "-rr– — ’ ’’’ ‘ ‘ ‘
lOm 5 0 10 20 50m.
M 735,11 | Ä
.7Zfz> ’
i ;
Ij
— > ! . . , ll ,, l>/ ,, n
Fig. 3.
31. mai 1929 TEKNISK UKEBLAD 223
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
