Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 14. juni 1929 - Forenkling av rammeberegninger, av Halfdan Pederssen - Stor-Oslo år 2000? av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2h4- 71 1 / \
Me —4- a 1 —(Kc 4- Khj
6h4- 1 1 / V
4- b —— —IKc — Kh I = 4c— d 4 e
h d
MB — — 2a4~b; Mq=4~ a —— —4~b — e
h4- 2 1 d
M d =-a —j F-4-e;MF=4- c - d - e;
h4- 2 1 d
Mq — — a 1 e
1 2
h d
Mh = 4~ a — — -— — b4- e; Mj = —2a — b; = 4a — b
Fig. 10:
KE (2 h4-31) 1 - KD hl
M A =« 4 ———
2 Ni
(KD 4- KE) hl +SD (3 h 4-I) 1
_|_ a _ b
21\ 2
(2h+ 7l Ke\ (. 6h + l SD\
h SD
M B = — 2a— b; Mc = 4~a-j— b4-d4- — ;
h 4- 2 1 SD
M d =- a — d
1 2
h + 2 I Sn
Mp =4- c -4- d; MG =- a — d + —;
h Su
MH =4- a —f- b— d — —
1 2
M[ = — 2 a 4- b; Mr = 4- a 4- b
Fig. 11:
a, , KA ( * 4-4 hl H-31 2) —KB (2 h2 4-11 hl 4-1212)
A 2N t
2(KA 4-KB) (3 h 4-1) 14- SA (18 h 2 4- 12 hl 4-12)
— — 4-a — b
/ 2 h 4-7 1 2h4-31 h 4-311
ME - + (a—1 Kb -yp)
6h4- 1 ( \ h 3h4- 11
-[ b — -(KA + KB)p-SA-^|= + c- d
Q Kb ?A
M b = —2a b4 ;
2 2
,, ah / \ h SA
Mc =+— 4- 2Kb — KA I ——b4- d 4- —
1\/ 6 1 2
,, / h+ 21 v h 2h4-31\
MD = - a — Ka —4" Kb ——— -d=- e - d
\ 1 61 61/
Mp == 4" c4~ d; MG ——e4~ d;
ah / \ h Sa
Mh =+T 4- 2Kb- Ka -4-b - d -
1\/ o 1 2
rz q
Mi =-2a–y 4- b - ;M K =4-a 4- b
Sa og Sd innsettes positive for dreieretninger som
figurene.
i
(Fortsettes.)
STOR-OSLO ÅR 2000?
I «Bolig og Bygg» hefte 9 og 10 for 1928 fremlegger
deherrer Chr. Gierløff og Henrik Palmstrøm resultatene
av sine undersøkelser og beregninger over Stor-Oslos
sannsynlige vekst. De kaliler beskjedent sitt arbeide for
bidrag til beregninger over Stor-Oslos vekst, men i vir
keligheten er det et grunnleggende arbeide, hvis resul
tater vil bli citert og anvendt på mange områder, hvor
der blir spørsmål om landets eller byens fremgang og
utvikling. At arbeidet er grunnleggende fremgår jo også
av den enkle kjennsgjerning, at der hittil ikke har fore
ligget noget bearbeidet materiale på dette område for
Norges eller Oslos vedkolmmende.
I 1925 måtte således Norsk förening til boligreformer
opgi en påtenkt plan om avholdelse av en idékonkurranse
for en generalreguleringsplan for Stor-Oslo, på grunn av
at der ikke forelå tilstrekkelig materiale til å ikunne få
svar på en slik prisopgave, idet det på flere områder
vilde bli nødvendig å gå til selve grunnmaterialet for å
skaffe rimelige holdepunkter for de nødvendige bereg
ninger. De samme mangler og vanskeligheter forelå i
1903’—5 da jeg som sjef for reguleringsvesenet gjorde
iorgjeves forsøk på å skaffe materialer til utarbeidelse
av forslag til en generalplan for byen, og likeledes i 1912
da en av Oslo og Aker nedsatt komité skulde utarbeide
program for en felles reguleringskonkurranse for byen
og dens omegn. Konkurransen måtte opgies av mangel
på materiale.
Siden den tid har det såvidt mig bekjent ikke vært
gjort noget forsøk på fra kommunens side å fremskaffe
dette for byens regulering og mange andre forinål så
nødvendige materiale. Byen burde derfor være deherrer
Gierløff og Palmstrøm meget taknemlig for det initiativ
de har tatt i denne sak, et initiativ som forhåpentlig vil
komme til å bære gode frukter både for byens regulering
og på andre områder. Det vil jo bli av stor betydning
for alle som skal behandle spørsmål, söm på en eller
annen måte angår byens utvikling, at de istedenfor som
nu å være henvist til eget skjønn kan henvise til dette
pålitelige materiale og disse nøkterne beregninger.
I avhandlingens første avsnitt behandles befolknings
tilveksten og dens fordeling efter næringsveier, samt
bebyggelsen og kommunikasjonenes utvikling m. m. fra
1850 til 1925. Den historiske utvikling må jo alltid danne
grunnlaget, når man vil forsøke å følge utviklingslinjene
inn i fremtiden. Man må følge utviklingen så langt til
bake i tiden, at man så å si får et sikkert anlegg for
den linje man vil trekke op og et pålidelig inntrykk av
de årsaker som gjør sig gjeldende.
I annet avsnitt «I Kraabølgaardens skygge» behandles
boligforholdene, som nok efter forfatterens mening neppe
er forbedret synderlig siden begynnelsen av forrige år
hundre. Det oplyses således at der i Oslo finnes ca. 2000
bebodde leiligheter, som helserådet anser som sundhets
skadelige og utjenlige’ som menneskeboliger. Det vil så
ledes være nok å ta sig av på boligområdet, seiv om
mani ser helt bort fra byens vekst.
I tredje avsnitt anføres en rekke tabeller, so;m viser
utviklingen på forskjellige områder fra 1860 til 1927, og
i siste avsnitt kommer så utredning av «Stor-Oslo år
2000 —?» Her fremholdes det bl. a. at alle slags fan
tasier over storbyenes fremtid i almindelighet har lite med
virkeligheten å gjøre. Men til år 2000 er det ikke mere
enn 70 år, og det er ikke nogen lang periode i en bys
liv. Det går derfor ikke an for den som vil styre byen
å skyte ansvaret fra sig, han må gjøre sig fortrolig med
de lange tidsløps logikk. Handlinger som utføres eller
undlates idag vil surrimere sig op til gagn eller skade1 for
de kommende slekter.
Beregningen av befolkningstilveksten varierer meget
sterkt efter de forutsetninger som legges til grunn. Leg
ger man således tilveksten i 75-årsperioden fra 1850 til
1925 til grunn får man i år 2000 en folkemengde i Norge
på ca. 5489 000 o,g i Stor-Oslo ca. 2417 000. Legger
man derimot fødselsoverskuddet til grunn og går ut fra
at inn- og utvandring ophever hinannen og at forholdene
forøvrig stiller sig som i de senere år, så får man et
248 TEKNISK UKEBLAD Nr. 24 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
