Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 14. juni 1929 - Stor-Oslo år 2000? av Ernst Bjerknes - Varmeledningsinstrumenter, av C. A. Robak
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ganske annet billede. Da vil ’man få en økning av folke
mengden til omkring 1970 og derefter tilbakegang, idet
fødselsoverskuddet stadig avtar mens døden selvfølgelig
vil innhente de eldre årganger. Man vil således i dette
tilfelle i år 2000 få en, folkemengde av ca. 2 889000 for
hele landet og ca. 347 000 for Stor-Oslo, altså ikke syn
derlig større enn den vi nu har.
Mellem disse ytterpunkter vil sannsynligvis utviklin
gen komme til å svinge. Som et rimelig middel opstilles
følgende tabell:
Norge Stor-Oslo °/o
1925 2 772 OOO 336 000 12
1950 3 332 OOO 439 000 13
1975 4004 000 574 000 14
2000 4 889 OOO 750 000 16
Automatiske kontinuerlige gassanalyseapparater basert
på elektrisk (måling av gassblåndingers varmelednings
evne, man kan for korthets skyld benevne dem med
«varmeledningsinstrumenteir», har i de senere år vunnet
en hurtig og stigende utbredelse i utlandets kjemiske
storindustri.
Gassartenes varmeledningsevne er som bekjent meget
forskjellig. Settes f. eks. ledningsevnen i atmosfærisk luft
lik’ 1, er den; hos vannstoff ca. 7,0, klor 0,37, kullsyre ca.
0,6, klorvannstoff 0,64, helium 6,2, svoveldioksyd 0,415
o.s.v. Å bestemlmie ledningsevnen i en gass i absolutte
enheter er ikke så liketil, men det er meget enkelt å
foreta en sammenligning av ledningsevnen i to gasser
hvorav den ene har en kjent sammensetning. De nevnte
gassanalyseapparater bygger på dette prinsipp.
La oss anta at en metalltråd er omgitt av en gass i
et lite kammer hvis vegger holdes på konstant tempera
tur. Forbinder imian metalltrådens endepunkter med en
strømkilde av konst".r>t spenning, f. eks. en akkumulator,
vil temperaturen i tråden stige inntil der inntrær en like
vekstilstand, under hvilken den tilførte energimengde er
lik den som fofsviriner fra metalltråden ved stråling,
konveksjon, ledning gjennem metalltrådens kontaktsteder
og endelig ved ledning gjennem gassen seiv. Det er
vanskelig å definere den nøiaktige andel i det hele
varmetap som faller på hver enkelt av disse faktorer,
men ved å tilveiebringe passende betingelser kan man
opnå at gassens varmeledningsevne blir den alt over
veiende faktor. Under disse betingelser vil den
temperatur som, tråden opnår under likevektstilstan
den hovedsakelig avhenge av sammensetningen av
den omgivne gass, slik at en blanding med lav
varmeledningsevne gir en høi temperatur, tnens om
vendt en høii varmeledningsevne gir en lav temperatur.
Hvis metalltrådens elektriske ledningsevne har en høi
temperaturkoefficient, som f. eks. platinatråd, vil mot
standen i tråden ha en størrelse som svarer til varme
ledningsevnen il den, omgivende gass d. v. s. til gassblan
dingens sammensetning. Ved å foreta en salmmenligning
under forøvrig like betingelser mellem motstanden i en
tråd omgitt av en kjent standardgass, f. eks. luft av
bestemt trykk og fuktighet, og den gassblanding som
skal undersøkes, kan man hurtig og nøiaktig bestemme
blandingens sammensetning, dersom den består av 2
komponenter som hver for sig er kjente. Selvsagt fordres
det at måleinstrumentet på forhånd er blitt kalibrert ad
empirisk vei.
En serie forsøk utført ved U. S. Bureau of Standard x)
viser tydelig størrelsesordenen av den elektriske effekt
som kan frembringes under passende betingelser ved
hjelp av differenser i gassarters varmeledningsevne. En
platinatråd, 100 mm lang og 0,051 mlm tykk, blev strukket
gjennem et kobberrør med 10 mm diameter. Platina
tråden blev holdt utstrakt ved hjelp av en spiralfjær.
VÄRMELEDNINGSINSTRUMENTER
Av ingeniør C. A. Robak
INN G.ASS UT
2) Loc. cit.
Røret var forsynt med inn- og utløp for gassen, men vaf
forøvrig lukket i begge ender og montert i et oljebad
lmed termostat. Røret blev fyllt med forskjellige gass
blandinger og motstanden i tråden blev målt under for
skjellige belastninger. Jo høiere belastning, desto større
variasjoner finner man i trådens motstand i de forskjel
lige gassblandinger. Dersom man antar at varmetapet
ved stråling, ledning gjennem trådens kontaktpunkter og
ved varmestrømning er konstant, skulde den relative
energimengde som kreves for å vedlikeholde en viss
temperaturdifferanse mellem tråden og kobberrøret
væire et mål for den relative varmeledningsevne i de
sammenlignede gasser. Nedenstående tabell viser resul
tatet av en forsøksserie utført med endel viktige gass
arter. I hvert eksperiment blev strømstyrken regulert
inntil trådens motstand var nøiaktig 5,66 Ohm. Tråden
hadde da en temperatur av ca. 100° C, mens kobberrøret
blev holdt på 30° C. I tabellen betyr E potentialdifferan
sen mellem trådens endepunkter. I er strømstyrken, P er
produktet E • I, kvotienten — angit forholdet mellem den
n
tilførte energimengde i gass og i luft.
Gassart E 1 P Pg/Pl
Energitap i forskjellige gassarter.
Instrumenter for analyse av gassblandinger basert på
dette prinsipp er blitt utviklet av Siemens & Halske,
Tyskland, Cambridge Instrument Co. Ltd., England (sy
stdm Shakespear), the Sperry Gyroscope Co., U. S. A.,
og andre. I de senere år har U. S. Bureau of Standards
gjort denne sak til gjenstand for inngående undersøkel
ser 2) og har funnet prinsippet anvendelig for en hel rekke
viktige industrielle gassblandinger. Koblingskjemaet(fig.l)
Ifisi RUM C. MT
1) Technologic Papers of the B. S., nr. 249 (1924).
i
<piiO|
\ \ MALE
— l>
MAhGANiN
MOT5TAMD5SPIRALER
Lfy-Ln—|
\*2J J \nAUM ULAT O R
Fig. 1.
Luft .. 1,212 0,2141 0,2595 1,000
Kulldioksyd .. 1,012 0,1787 0,1808 0,697
Svoveldioksyd . .. 0,8036 0,1420 0,1141 0,440
Kvelstoff .. 1,206 0,2131 0,2571 0,991
Surstoff .. 1,228 0,2170 0,2665 1,024
Ammoniakk .. 1,229 0,2172 0,2669 1,029
Vannstoff .. 3,115 0,5508 1,716 6,613
Efter denne forutsetning vil der i hver 25-årsperiode
trenges ca. 30—40000 nye boliger utover dem som ’må
innredes for å erstatte de gamle og ubrukbare. Det
synes således at det skulde være nok å ta fatt i for vårt
reguleringsvesen.
Forfatterne kaller sQm nevnt sitt arbeide for bidrag
til beregninger over Stor-Oslos vekst for uttrykkelig å
frcmheve at der ikke er tilstrebt nogen uttømmende ut
redning, men at de kun har behandlet en del punkter.
Pmiidlertid er det jo av stor betydning at dette bidrag er
kommet frem og kanskje kan gi støtet til at flere komi
mer efter. Jeg behøver bare å nevne et sådant spørsmål
som gatetrafikken. Hvordan vil den komme til å utvikle
sig, og hvilken plass vil den komme til å trenge. På dette
område er det visst også nokså sparsomt lmed selve
grunnmaterialet. &nrf
14. juni 1929 TEKNISK UKEBLAD 249
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
