Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 14. juni 1929 - Varmeledningsinstrumenter, av C. A. Robak
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
viser uten nærmere- forklaring hvordan prinsippet er an
vendt i de praktiske måleinstrumenter. 3)
Metodens anvendelighet har en viss begrensning deri
at den krever en empirisk kalibrering av instrumentet
under forhold somi ligger nærmest mulig op til de under
bruken virkelig forekommende. Dette gjør Imetoden lite
egnet for leilighetsvise analyser- av isolerte gassprøver,
særlig hvis den kvalitative sammensetning av gassblan
dingen ikke er kjent. Men de fleste industrielt viktige
gassblandinger har en tilstrekkelig kjent sammensetning,
og grensene for de forekommende variasjoner er like
ledes tilnærmelsesvis kjent. For en kontinuerlig analyse
av slike industrielle gassblandinger har metoden en rekke
fordeler som ikke besiddes av noigen annen analyse
metode. Analyseresultatet er således f. eks. praktisk talt
uavhengig av forekolmmende variasjoner i trykk og gjen
nemstrømningshastighet. Stor følsomhet kan opnåes med
apparater av små dimensjoner, hvilket igjen bevirker at
instrumentets utslag følger meget raskt enhver variasjon
i gässens sammensetning selvom, gjennemstrølmnings
hastigheten er ganske lav.
En vesentlig fordel ved metoden er at den i særlig
grad er skikket for kontinuerlig måling med samtidig
registrering. Denne egenskap i förbindelse) med den store
nølaktighet og den letthet hvormed apparatene kan inn
stilles og avleses av ulærte folk, vil gjøre denne måle
metode til den enerådende i alle tilfelle hvor den uten
altfor store vanskeligheter kan bringes i anvendelse, og
det vil si like overfor et stort flertali av de viktigste
gassblandinger som förekommer i storindustrien.
Det enkleste tilfelle hvor varmeledningsmåling kan
bringes i anvendelse som ovenfor nevnt er hvor det er
tilstrekkelig å sammenligne den undersøkte gassblanding
med en standard gass, f. eks. luft Dette tilfelle inntref
fer, når man har å gjøre med en blanding av bare to
komponenter. De to komponenter kan i og for sig også
være blandinger, dersom blandingsforholdet i disse er
konstant. Likeledes gjelder det samme likeoverfor en
blanding av flere gassarter, dersom den søkte gassart
har en ledningsevne som er meget forskjellig fra de
øvrige komponenters som innbyrdes er omtrent like,
f. eks. ved bestemmelse av vannstoff i vanngass eller i
den blanding av vannstoff og kulloksyd som man har å
gjøre med på et visst trinn i den syntetiske ammoniakk
process. Kulloksyd, kvelstoff, vannstoff, vanndamp og
ammoniakk ligger meget nær hinannen i ledningsevne,
mens vannstoffets er mange gånger høiere.
I andre tilfelle kan det være nødvendig å la gass
blandingen undergå en kjemisk reaksjon og samlmenligne
iledningsevnen før og efter denne. På denne måte, f. eks.-
ved sammenligning før og efter absorbsjon av en av
komponentene, kan flere viktige gassblandinger analyse
res, f. eks. ammoniakk sammen med kvelstoff og vann
stoff, og forskjellige blandinger av klor, klorvannstoff,
svovelvannstoff, acetylen, surstoff, vanndamp o.s:v.
Undertiden er det fordelaktig å tilsette en konstant
mengde av en kjent gass til den undersøkte blanding.
På denne måte kan man- f. eks. bestemme surstoffinnhol
det i skorstensgass. Efter absorbsjon og bestemmelse av
kulldioksinnholdet kan man ved hjelp av en ganske enkel
anordning tilsette en konstant mengde vannstoff til den
gass som går inn i apparatet. Derved opnåes at denne
blanding får en meget høiere ledningsevne enn surstoffet
seiv. Når så dette fjernes ved hjelp av et passende ab
sorbsjonslmiddel og gässens ledningsevne sammenlignes
føiJ og efter absorbsjonen, får man et meget tydelig ut
slag for variasjoner i surstoffinnholdet.
Nogen få eksempler vil liillustrere anvendeligheten av
ledningsevne-målingsmetoden i endel industrielt viktige
tilfelle. Vannstoff kan bestemmes i blanding med luft
ved en enkel sammenligning med vannstoff-fri luft. På
denne måte kan mian bestemme lekkasjen i ballong- og
luftskibshylstre, opdage farlige vannstoffkoncentrasjoner
i nærheten av vannstoffanlegg, akkumulatorbatterier o.s.v.
På samme måte kan helium bestemmes. Dersom det
dreier sig om å bestemme innholdet av forurensninger
(luft), i vannstoff eller heliulmi, brukér man vedkommende
3) Moeller, Siemens Zeit. 1, 460 (1921).
rene gassart som sammenligningsmedium. Vannstoffinn
holdet i elektrolytisk surstoff kan bestemmes på denne
måte, likeledes vannstoff i blandinger med kvelstoff. En
blanding av vannstoff og vanndamp kan analyseres i et
lignende apparat, kun må der da sørges for kunstig op
varmning for å holde vanndampen i gassform.
Kullsyreinnholdet i luft kan bestemmes ved direkte
sammenligning, likeledes kullsyreinnholdet i skorstens
gass. Denne industrielt overmåte viktige gassbjanding er
meget vel skikket for analyse i disse apparater. Under
tiden baseres kullsyrebestenlmelsen på en sammenligning
før og efter en absorpsjon. Svoveldioksyd i luft kan og
så’ bestemmes ved direkte sammenligning med ren luft.
Ammoniakk i blanding med vannstoff og kvelstoff
bestemmes ved sammenligning før og efter absorpsjon.
Methan .i luft bestemmes ved sammenligning før og
efter en forbrenning, ved å lede gassen over ophetet
kobberoksyd.
Surstoff i blanding med kvelstoff kan bestemmes ved
å tilsette en konstant mengde vannstoff (overskudd) og
la biandingen passere gjennem et forbrenningsrør, ider
ledningsevnen salmmenlignes før og efter forbrenningen.
Kulloksyd kan bestemmes i blanding med kvelstoff og
vannstoff på følgende måte: Der tilsettes en konstant
mengde rent surstoff fra en elektrolytisk generator med
platinaelektroder og kaliumhydroksyd som elektrolyt.
Biandingen ledes gjennem et forbrenningsrør og en kuill
syreabsorbator. Resten blandes med vannstoffet fra den
før nevnte elektrolytiske generator og ledes gjennelm et
forbrenningsrør maken til det første. Ved elektrolyse av
en karbonatfri alkaliopløsning mellem platinaelektroder
dannes nøiaktig ekvivalente mengder surstoff og vann
stoff. Dersom den oprinnelige gassblanding ikke inne
holder noget kulloksyd eller andre brennbare gasser, vil
således vannstoffet og surstoffet forbrenne til vann under
den siste forbrenning, og restgassen blir lik den oprin
nelige gass. Når derimot kulloksyd er tilstede vil dette
forbruke en viss mengde surstoff under første forbren
ning og vil forårsake et tilsvarende overskudd av vann
stoff efter annen forbrenning. En sammenligning mellem
den oprinnelige og den endelige gassblanding vil derfor
gi et utslag som svarer til mengden av det oprinnelig
tilstedeværende kulloksyd eller andre brennbare gasser.
Et apparat for bestemmelse av vannstoffinnholdet i
luft er blitt anskaffet og prøvet ved Marinens minevesen
for undersøkelse av luften i forskjellige lokaler med hen
syn på eksplosjonsfarlige vannstoffkoncentrasjoner. Dette
apparat som er levert av Cambridge Instrument Co. byg
ger på et system opfunnet av Dr. G. A. Shakespear (Bir
mingham.). De to platinatråder som her er ganske små
spiraler, er mnesluttet i hver sitt kammer i en liten cy
lindrisk messingblokk som vist i fig. 2. Det ene kammer
står i åpen forbindelse med luften eller eventuelt med den
standard-gass som velges til sammenligning, ’mens det
annet kammer står i forbindelse med den gassblanding
som skal undersøkes. Da den siste ofte er forurenset med
støv etc. er der innskutt en liten rensepatron fyllt med
glassull og litt jerndreiespon for å ta op spor av mineral
syrer. Dette apparat som kalles katarometret, skrues på
en rørledning hvorigjenndm den gassblanding som skal
£>UMHI
ROBBER
M E 551N 6. | i
xviyp røSSSSlift WkvL-—
eøohit
1 r
Fig. 2. Shakespear celle.
250 TEKNISK UKEBLAD Nr. 24 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
