- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
251

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 14. juni 1929 - Varmeledningsinstrumenter, av C. A. Robak - Vivasitet, av Kr. Enger og Thv. Holmboe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

undersøkes bringes til å passere med moderat hastighet
ved hjelp av en liten vannsugepumpe. Fig. 3 viser ap
paratet montert på rørledningen. Ledningskabler fører
herfrå til det elektriske måleinstrument som er kalibrert
for direkte avlesning av vannstoffinnholdet. Koblings
sjemaet er vist i fig. 4. Det indikerende eller registre
rende instrument kan godt monteres i lang avstand fra
katarometret, kun må Iman da ved hjelp av en egen
motstandsspole anbragt på instrumentet kompensere den
økede motstand i ledningene.
For å prøve apparatets pålitelighet, og spesielt den
hastighet hvormed utslaget følger på forandringer i gäs
sens sammensetning, har man ved Minevesenet gjort
endel orienterende forsøk.
1) En flaske av ca. 1 liters innhold blev fyllt med! en
blanding av luft og vannstoff inneholdende omtrent 4 %
FI2. Gjennem en 3*80 mm lang gumtnislange med 16 mm
innvendig diameter blev katarometret satt i forbindelse
med flasken slik at vannstoffblandingen bare ved hjelp
av naturlig strømning og diffusjon kunde finne vei inn
til platinatrådspiralen i den ene celle i katarometret.
Den annen celle stod i forbindelse med luft. Instrumentet
blev på forhånd innstillet på foreskreven måte. Det tok
57 minutter fra forbindelsen mellem flasken og kataro
metret var istandbragt og til full likevekt var inntrådt
(fig. 5, kurve 1). Der blev uttatt en prøve fra flasken
og analysert olmhyggelig ad kjemisk vei, hvorved fantes
3,45 % H2. På instrumentet avlestes efter inntrådt like
vekt 3,45—3,47 % H2. Forsøket blev gjentatt med litt
tynnere blanding. Likevekt inntrådte da efter 45 minutter
ved et utslag på 1,92 % H2 (fig. 5, kurve 2).
2) En større gassbeholder blev påfyllt ca. 100 liter
luft og så meget vannstoff at innholdet skulde bli 2—3 %.
Katarometret blev innskrudd på midten av et %" vannrør
ved hjelp av et T-rør, og vannrøret blev forbundet med
gassbeholderen ved en tynn gummislange ca. 1 m lang
med 10 mim innvendig diameter. Ved å innføre vann i
gassbeholderen blev gassen presset ut og tvunget til å
passere forbi katarometret med en hastighet som lett
kunde reguleres ved vanntilførselen. Instrumentets utslag
blev nu målt og kurver optatt for tre forskjellige gjen-
i f :|’
hwIM ite
j’ ror
7 i ’FROnr »
M T®LB
4|il TT
y
Fig. 3. Katharometret innskrudd i gassledningen.
—® 1’
-.
Fig. 4.
nemstrømningshastigheter (fig. 6, kurve 1, 2 og 3). Det
viste sig under første forsøk at gassen i beholderen ikke
fra begynnelsen hadde vært tilstrekkelig godt blandet.
Den blev derfor omhyggelig blandet før de senere forsøk.
Det fremgår av kurvene at seiv med en Imeget langsom
gjennemstrømning — som f. eks. 220 cm3 pr. min. eller vel
13 liter pr. time — gir instrumentet fullt utslag efter
4—5 min.
3) Hvis man er nødt til å bruke en lang forbindelses
ledning mellem instrumentet og det sted hvor gassen
(luften) skal undersøkes, vil man naturligvis måtte regne
med en forsinkelse i instrumentets utslag svarende til
volumet av forbindelsesledninger. Dette beløp bør da
gjøres minst mulig ved å bruke lite tverrsnitt.
Dette forhold blev undersøkt (fig. 6, kurve 4) ved å
innskyte 35 m %" pressluftslange mellem gassbeholderen
og røret hvorpå katarolmetret var montert. Ved en gjen
nemstrømningshastighet på 0,9 liter pr. min. inntrådte
det fulle utslag efter 16,5 min. Det innsees at denne for
sinkelse lett kan reduseres til et minimum ved å minske
ledningens tverrsnitt eller ved å øke gasshastigheten, eller
begge deler.
VIVASITET
Herr redaktør.
Vet De hvorfor «Teknisk ukeblad» er så kjedelig?
Naturligvis — vil De svare — fordi «T. U.» omhandler
tekniske problemer og ingeniørens arbeide i sin almin
delighet m. v., alt sammen ting, som vi hver dag arbeider
taed for å oprettholde livet, og arbeide er nu engang
ikke bare morro.
Der er De på villspor, hr. redaktør! «T. U.» er kjedelig
fordi De personlig er en gentleman i all Deres redak
sjonsvirksomhet og dessutén formentlig følger strengt
regler og omfang for bladet opstillet av bladstyret.
Jeg treffer nokså mange kolleger og da kommer vi
undertiden inn på k<T. U.»
«T. U.»! leser jeg da ikke» — «ja, det vil si, når der
står noget, som spesielt interesserer mig og mitt fag så
leser jeg det.» Bømerkningen er meget almindelig og
viser, at en ingeniør ser gjennem sitt fagblad og leser
bare det som spesielt interesserer ham i faglig henseende.
r————pi—p r-[ :
>.. — i———l
! ’
., ,/| j1 : : r- -I- -
/i i -—r~~’ I 2

y jj u i p
O 5 iO 2.0 30 50 GO 70 BO »O »OO
Fig. 5.
. p
/\
3,0 ————/ -\— 1
7- ’
O 5 10 15 ZQ 15
MIH.
Fig- 6.
14. juni 1929 TEKNJSK UKEBLAD 251

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free