Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 14. juni 1929 - Vivasitet, av Kr. Enger og Thv. Holmboe - Brevkasse - Ingeniørmøtet i Kjøbenhavn, av H. G. H. - Notiser - Norges tekniske høiskole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nu er vi faglig sterkt opdelt og «T. U.»s spalterum be
grenset. Det blir derfor oftest lite «av interesse».
Nu er det naturligvis så, at alle vi lesere eller rettere
«ikke-lesere» skjønner oss bedre på tingen enn De som
redaktør. Det er jo en kjent sak i vårt land, at legmann
skjønnet står høiest i kurs, og da kan vi ikke ta noget
hensyn til, hvad De som fagmann måtte mene.
Vi ikkelesere mener, at «T. U.» i hvert numlmer på
første side skal ha en leder, som interesserer oss alle.
Den lederen kunde De forsøksvis redigere seiv. Kom nu
ikke straks med den innvending, at sådanne ledere til
stadighet har plass i Deres ærede blad — vi påstår på
vår side,, at vi ikke har lest nogen leder i «T. U.»
På annen og tredje side må De ha artikler og varme
diskusjoner om aktuelle ting, som er oppe i dagspressen.
Hvis De kom i kladdene på Aftenposten, Tidens Tegn og
Arbeiderbladet, fikk De jo her stoff nok og gratis hadde
jeg nær sagt.
«Jeg har ikke spalterum,» vil De kanskje si — eller —
«jeg må ha et bestelmt forhold mellem tekstsider og
annonsesider,» hvilket vilde være et bedre uttrykk. Det
riktige, nemlig «legmannens mening» her er, at De har
både spalterum. og annonser nok, hvis De skriver om
ting som alle ingeniører og mange andre dumme men
nesker gidder å lese.
De må selvsagt gjerne skrive olm sådanne ting som
Kykkelsrudsaken og Oslo kommune, for da kommer De
på kant med sakkyndige og det er bra. Sakkyndige,
kommunens, Statens og de private er jo også alltid meget
uenige.
Som teknisk fagredaktør må De kanskje holde Dem
utenfor altfor farlige temaer. Men, ansett en spesiell
«legmann» en ordinær «bladneger» som «kan skrive»
disse 2 sidert for Dem, således at De får det De trenger:
«mange leserex
Hvis De nu vil skylde på bladstyre etc., så skriv da
slik i Deres blad, at hele bladstyret detter av pinnen.
Vi, lesere, eller .ikke lesere, interesserer oss. i det heletatt
ikke for noget bladstyre, men for et «Teknisk ukeblad»,
som vi griper efter, når det kommer, for å se «hva’n
skriver om nå»!
Ja, nu har De ikke; mere plass denne gang, formoder
jeg.
Kr. Enger.
Undertegnede trodde opriktig talt ikke at det skulde
være nogen mangel ved redaktøren av «Teknisk ukeblad»
om han. var en «gentleman» —< som hr. Enger så rund
håndet titulerer mig.
Når hr. Enger forsikrer at han er ikke-leser av«T .U»,
vil han sikkert fortsette å være ikke-leser seiv om bladet
har ukentlige «ledere», så hans mening om bladet er jo
forsåvidt nokså likegyldig. Når han finner et blad «kje
delig» som beskjeftiger sig med teknikk er det vel fordi
han synes teknikk er kjedelig. Men han har jo også
anledning til å lese vittighetsblad og denslags.
Hvis «legmenn» og «ordinære bladnegere» skulde få
bre sig i bladet som hr. Enger anbefaler, vilde der ikke
bli plass nok for det som er’ bladets opgave å! beskjeftige
sig med, nemlig teknikk. Nogen konkurranse med dags
pressen kan «Teknisk ukeblad» ikke opta. Den første
virkning av en sådan omlegning vilde være at det som
er hovedforutsetningen for bladets drift, annonsene, vilde
bli borte.
Tiltross for at hr. Enger har en annen opfatning
våger jeg å hevde at bladet seiv i de senere magre år
haf inneholdt noget aV hvert om def ting som det er dets
opgave å beskjeftige sig med. Men felles for alle arter av
stoff gjelder det vel at stoffets bearbeidelse bør være
en omhyggeligere, mere strengt saklig enn det som regel
praktiseres av dagsavisene. Og det arbeide krever tid,
omtanke — og også litt teknisk innsikt. — Skal man
imidlertid forsøke å etterkomme ialfall nogen av de
mange krav så burde et blad av Teknisk ukeblads poly
tekniske karakter kunne regne med at leserne har litt
interesse også for det som ydes på andre tekniske fag
områder enn hans eget. Dette må vel gjelde bladet like-
BREVKASSE
Hr. redaktør.
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
såvel som det f. eks. gjelder Ingeniørforeningens virk
somhet.
Det er ihvertfall et faktum at «Teknisk ukeblad»s inn
hold — også de «ledere» som hr. Enger ikke leser —
hyppig citeres i den øvrige presse rundt om i landet. Det
går heller ikke lenge ’mellem hver gang at folk henvender
sig til redaksjonen med spørsmål efter denne eller hin
artikkel som har) stått i bladet. Det tyder jo på at man
av og til også har nytte av det.
I våre naboland, i Tyskland, Schweiz og flere land
utgir ingeniørforeningene tidsskrifter av lignendé art som
«Teknisk ukeblad». Et fellestrekk ved en rekke av disse
tidsskrifter som tildels nyder stor anseelse og har rum
melige midler tid sin drift, er at de kun undtagelsesvis
—- for fleres vedkommende aldri — inneholder «dedere»,
særlig ikke av den art som hr. Enger efterlyser. Årsaken
hertil tør vel være den at man der legger ald vekt på
at det fagtekniske stoff får en omhyggelig og teknisk
betryggende behandling. Redaksjonene må nemlig for
dette stoffs vedkommende bistå forfatterne med et ar
beide som krever mere tid og omtanke enn den utenfor
stående i almindelighet kjenner til. Det er sikkerlig innen
disse redaksjoner den almindelige opfatning at den tek
niske stand er vel tjent ’med at det fagtekniske stoff gies
bred plass og vies stor omhu. Det er ihvertfall utv.ilsomt
at det er omfanget og kvaliteten av dette stoff som i
første rekke betinger et tidsskrifts fremgang som an
nonseorgan.
Hvis imidlertid hr. Enger og andre lesere og «ikke
lesere» av bladet har momenter til kritikk som kan danne
grunnlag for saklige ledere i «Teknisk ukeblad» vil re
daktøren nu som tidligere være takknemmelig for sådan
bistand.
Thv. Holmboe.
INGENIØRMØTET 1 KJØBENHAVN
Jeg har nettop mottatt Hovedstyrets cirkulære med
innbydelse til det Nordiske ingeniørlmiøte i Kjøbenhavn i
august og kan ikke la være å fremkomme med en be
merkning om den måte hvorpå reisen er ordnet efter
cirkulæret.
Der står: «Reduksjonen av billettprisen håper vi alle
tilfelle skal bli 25 %». Föreningen burde straks tatt den
risiko å meddele, at reduksjonen’ i billettprisen blir 25 %.
Denne rabatt får visstnok, alle fellesreiser når der tegner
sig minst 25 passasjerer.
Jeg tror også de fleste vilde reise sammen hjem, hvis
de) 25 %/ også" kunde fåes for tilbakereisen; for reisekas
sen er liten for de fleste ingeniører herhjelmme for tiden.
Men dette har altså arrangementskomiteen avskåret
muligheten av å ordne. Om det ikke minst viktige, hvor
man skal bo i Kjøbenhavn og hvad det koster, nevner
cirkulæret ikke et ord. Hører kanskje ikke dette med til
en arrangementskomités arbeide?
For ikke bare å kritisere vil jeg foreslå, at arrange
mentskomiteen søker sig håndgitt en egnet passasjerbåt
for denne tur, hvor man kan iligge ombord under ophol
det i Kjøbenhavn og atpå få en deilig sjøtur! i den varme
august måned. — Det vil nok lokke mange fler til å bli
med fremfor den varme og kjedelige jernbanereisen og
billigere bør den bli — og kan den bli. H. G. H.
NORGES TEKNISKE HØISKOLE. Til et ledig pro
fessorat i tre-, sten- og jernbetongbroer samt jernbetong
har meldt sig’ dr. ing. V. Hugo Olsen, Moosburg bei
Miinchen, ingeniør Edvard B. G. Harboe, Trondhjem,
dipl.ing. G. Strindberg, Oslo, og ingeniør G. A. Frøholm,
Laksevåg, samt en ansøker som ikke ønsker sitt navn
offentliggjort.
252 TEKNISK UKEBLAD Nr. 24 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
