Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 21. juni 1929 - Statstjenestemennenes lønnssak
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
/”-HT’* TT T Nr25
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FÖRENING
76. ÅRGANG 21. JUNI 1929
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR. M. N. I. F.
INNHOLD I iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiimiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiiiiii»
Statstjenestemennenes lønnssak. Oslo nye kringkastingstasjon. - Forenkling av rammeberegninger. Brevkasse.
Foreningsefterretninger. Notiser.
llHlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllHllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll1111111111111111111111111111111111111 l
STATSTJENESTEMENNENES LØNNSSAK
I Finansdepartementets meddelelse ti! Stortinget om
byrettsdommen den 5. februar 1929, i anledning av tjeneste
mennenes søksmål mot det offentlige på grunn av lønns
reduksjonen, blev det uttalt at det efter departementets
mening vilde være i begge parters interesse om det mot
setningsforhold, som var opstått mellem staten og dens
tjenestemenn kunde fjernes. Departementet anså det derfor
ønskelig om der kunde treffes en ordning således at en
fortsettelse av prosessen kunde undgåes. Også under sakens
behandling i Stortinget fremkom der fra flere hold ønske
om, at man måtte komme til en overenskomst.
i forholdene, å nedregulere eller omregulere lønningene for de
tjenestemenn, som ansettes efter 30. juni 1929. For tjeneste
menn ansatt før dette tidspunkt har Stortinget adgang
til å regulere lønningene under de i lønnsregulativet av
10. og 12. juli 1920 § 1, første avsnitt, anførte forutset
ninger. Nogen nedregulering av lønningene i henhold til
foranstående bestemmelser kan dog ikke finne sted for
fra 1. juli 1935.
I forhandlingsmøtet den 6. juni gjorde tjenestemennene
en del protokolltilførsler for såvidt angår visse forhold,
som ikke får sin endclige løsning ved selve overenskomsten.
Av disse protokolltilførsler hitsettes følgende:
Finansdepartementet rettet derpå gjennem vedkom
mende advokater henvendelser til tjenestemennenes organi
sasjoner om å gå til forhandling, og disse henvendelser
blev besvart imøtekommende. Forhandlingene begynte
den 1. mai og blev avsluttet den 6. juni.
„Tjenestemennenes forhandlere anser det som en selv
følge, at der før nedregulering kan skje i 1935 i henhold
til bestemmelsen 11, næst siste passus, skal føres forhand
linger med tjenestemennenes organisasjoner.
Som statens representanter møtte finansministeren,
statsråd Per Lund, ekspedisjonschef Smitt, byråchef Lampe
og sekretær Ofstad. For tjenestemennene møtte i alt
21 representanter, nemligfor Statstjenestemennenes aksjons
utvalg 12, for Statstjenestemannsforbundet 7 og for Filo
logenes og Realistenes landsforening 2. Blandt de repre
sentanter som møtte for Statstjenestemannsforbundet og
de foreninger (grupper) som hadde sluttet sig til nevnte
forbund i lønnsprosessen, var formannen i „ Ingeniørenes
prosessutvalg”, avdelingsingeniør Adolph Kielland.
Tjenestemennenes forhandlere henstiller, at Regjeringen
utreder spørsmålet om lovfestet forhandlingsrett for stats
funksjonærer og spørsmålet om en særskilt domstol til
avgjørelse av rettstvister om regulativets eller et tjeneste
tidsreglements gyldighet, förståelse eller beståen eller om
krav som grunner sig på disse. Der optas forhandlinger
heroin før proposisjon fremsettes.
Tjenestemennenes forhandlere vil pointere at forliket
fra vår side ikke innebærer nogen erkjennelse av, at det
er berettiget å foreta en 10 % lønnsreduksjon på nuværende
tidspunkt, idet forbeholdet av 1920 om nedregulering av
lønningene ~dersom lønnsnivået i privat virksomhet går
ned og der derved opstår et absolutt og påtagelig misforhold
mellem offentlige og private Iønninger” fremdeles ikke
berettiger til nedsettelse av tjenestemennenes Iønninger.
Under hensyntagen til statens vanskelige finansielle stilling
og for å skape et grunnlag for å få fjernet de nuværende
motsetningsforhold mellem staten og tjenestemennene, har
man dog tilrådet at forliket vedtas.”
Det forslag til overenskomst som begge parters for
handlere blev enige om i det avsluttende møte den 6. juni,
var resultatet av langvarige overveielser, for tjenestemen
nenes vedkommende i flere styremøter, gruppemøter og
fellesmøter mellem samtlige 21 representanter. Overens
komsten går i de vesentligste punkter ut på følgende:
Stortingets beslutning av 5. juli 1927 om nedsettelse
med 10 % av forskjellige offentlige tjenestemenns iønninger
gjøres ikke gjeldende før fra 1. juli 1929. For tiden fra
1. juli 1928 til 30. juni 1929 nedsettes lønningene alene
med 5%. Der blir således ingen lønnsreduksjon for 1.
halvår 1928.
Partenes forslag til overenskomst har nu i disse dager
vært förelagt tjenestemennene til vedtagelse eller forkastelse.
Resultatet av den ioretatte avstemning blandt de ca.
22 000 tjenestemenn som deltok i prosessen var, at forslaget
til overenskomst blev vedtatt av et meget stort flertall.
Det beløp som tjenestemennene måtte få til gode i
henhold til foranstående utbetales dem av statskassen
senest den 1. oktober 1929 uten renter. Oppebåret barne
tillegg tilbakebetales ikke.
Resultatet av avstemningen blev meddelt Finansmini
steren av de 3 hovedorganisasjoners formenn og protokollen
undertegnet den 15. juni. Finansministeren oplyste på
sin side, at Regjeringen i den proposisjon som nu er förelagt
Stortinget, viide anbefale overenskomsten vedtatt i sin
helhet.
For tjenestemenn som i tidsrummet 1. juli 1928—30.
juni 1929 er fratrådt tjenesten med pensjon, blir pensjonene
å omberegne og det forlite oppebårne beløp å efterbetale
av kassen, dog uten renter. Likeledes blir innskuddene
i pensjonskassen for nevnte tidsrum å omberegne og de
av vedkommende tjenestemenn (pensjonister) forlite erlagte
beløp å innbetale, dog uten renter.
Hermed er altså denne store og vanskelige konflikt
bragt til en for begge parter akceptabel løsning.
Dette har jo ikke kunnet skje uten innrømmelser fra
begge sider, men når man derved opnår at motsetnings
forholdet mellem staten og dens lønnstagere fjernes og at
det blir tatt under alvorlig overveielse å finne et grunnlag
for en fremtidig ordning med innførelse av forhandlingsrett
Det nye lønnsregulativ inneholder bestemmelse om at
Stortinget har adgang til, når det måtte finne det begrunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
