Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 21. juni 1929 - Statstjenestemennenes lønnssak - Oslo nye kringkastingstasjon, av Alf Herzog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kringkastingen drives som bekjent her i landet av
endel private selskaper som av Telegrafstyret har fått
konsesjon på å drive kringkasting på visse betingelser.
Der er e,t selskap i Tromsø, et i Ålesund, et i Bergen og
et her i Oslo. Kringkastingselskapet i Oslo blev dannet
i september 1925 efter at det den 4. april 1925 hadde
fått konsesjon på å drive kringkasting for Oslo by og
•et område sömi liggeir omkring! Oslo i 150 km omkrets.
Foruten Oslostasjonen har Kringkastingselskapet 5
reléstasjoner, på Hamar, i Fredrikstad og Porsgrund og
to små -stasjoner i Rjukan og Notodden. Reléstasjonene
skulde forsyne de deler av konsesjonsområdet med kring
kasting, som ikke hadde tilfredsstillende mottagerforhold
fra Oslostasjonen.
Oslostasjonen og de 5 reléstasjoner var da de blev
oprettet, det beste man kunde skaffe, og man mente
dengang at et større område best blev dekket ved å
oprette en rekke mindre stasjoner med forholdsvis liten
rekkevidde. — Utviklingen har imidlertid gått i den mot
satte retning, nemlig i retning av færre, men meget sterke
OSLO NYE KRINGKASTINGSTASJON
Av ingeniør Alf Herzog.
Foredrag i N. I. F. Oslo avdeling den. 24 mai.
stasjoner. Dette har flere grunner. For det første har
det vist sig at der efterhvert er blitt o>prettet så mange
kringkastingstasjoner, at det simpelthen ikke er mulig å
få plasert flere stasjoner innen det bølgeområde som er
reservert for kringkastingen uten at de forstyrrer hin
annen gjensidig. Man kan trygt si, at som situasjonen
eri idag, kan ikke halvdelen av alle europeiske stasjoner
mottaes uten interferensforstyrrelser fra andre stasjoner.
Der har derfor vært en tendens til å erstatte de mange
småstasjoner med færre større.
En annen grunn er hensynet til forstyrrelsene. Lyt
ternes værste fiende er, foruten interferensforstyrrelser
fra nabostasjoner, de lokale\ og de atmosfæriske forstyr
relser. Disse forstyrrelser vil gjøre sig mindre gjeldende
i samme grad som stasjonens ydelse økes.
Dqt må i denne forbindelse også nevnes at publikums
krav til kringkastingens kvalitet har vokset overordentlig
raskt. For nogen år siden var man begeistret, når man
kunde opfange nogen bruddstykker av en tale eller svake
toner fra Savoy hotells jazzband i London; idag er det
B j
| r~ 1
’ 1 8
| ’
; /H\ . . /|| \
Fig. 1. Antenneanlegget med stasjonsbygningen.
for tjenestemennene, så en gjensidig vurdering og förståelse
vil kunne skapes, er dette vel ofrene verd.
Hvis saken var gått til Høiesterett, og tjenestemennene
også der hadde vunnet, vilde staten ha måttet tilbake
betale for iy2 år ca. 27 millioner kr. med tillegg av renter.
Nu slipper staten med ca. 18 millioner kr. uten renter.
Tjenestemennene går med på at 10 %-nedreguleringen
trer i kraft fra 1. juli 1929. Forutsetningen herfor er at
de lønninger som er foreslått i St. prp. nr. 2 for 1929, ikke
ytterligere reduseres av Stortinget.
Videre reduksjon kan altså ikke skje før om 6 år — men
man må vel efter hvad der er passert kunne gå ut fra, at
nogen reduksjon i tjenestemennenes lønninger neppe vil
kunne skje i fremtiden uten at der på forhånd er forhandlet
med tjenestemennenes organisasjoner herom.
For de nu ansatte tjenestemenn gjelder fremdeles for
beholdet av 1920 om at nedregulering ikke kan skje før
der opstår et absolutt og påtagelig misforhold mellem
offentlige og private lønninger.
Man må håpe at Stortinget som skal behandle saken i de
nærmeste dager, bifaller Regjeringens forslag.
254 TEKNISK UKEBLAD Nr. 25 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
