Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 21. juni 1929 - Oslo nye kringkastingstasjon, av Alf Herzog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ganske anderledes. Man krever musikk som ikke kan
skjelnes fra originalen. Reléstasjonene må nødvendigvis
då sine programmer overført fra Oslo og for denne over
føring står der kun sådanne linjer og kabler til dispo
sisjon som| er mindre skikket for dette øiemed. En over
føring der helt tilfredsstiller moderne krav, kan kun op
nåes med spesialkabler, de såkalte tnusikkpupiniserte
kabler. Derfor gjelder det å nå flest mulig lyttere
direkte.
Der var altså mange saklige grunnen som talte for at
Oslo måtte ha en storstasjon. Dessuten, Sverige hadde
fått sin storstasjon, Danmark sin og Finnland holdt på
å bygge sin, og så mente man vel at det var på tide
at også Norge optrådte i eteren med en røst der ialfall
ikke var svakere enn nabolandenes.
Kringkastingselskapet besluttet derfor å bygge en
storstasjon og fikk de nødvendige forandringer i kon
sesjonsbetingelsene innvilget av Handelsdepartementet.
Kringkastingselskapet fikk således bemyndigelse til å
opta et kassakreditlån i Oslo Sparebank på en million
kroner for å bygge en storstasjon. Telegrafstyret som
•er kringkastingselskapets konsulent i alle radiotekniske
spørsmål, innhentet anbud på en 60 kW stasjon fra alle
de ledende firmaer i radiobransjen. Der konkurrerte et
engelsk, et fransk, et hollandsk og et tysk selskap, samt
et amerikansk. Bestillingen blev overdratt Norsk Tele
funken som representant for Telefunkenselskapet i Berlin.
Telegrafstyret hadde satt som betingelse at mest mulig
av materiellet skulde bestililes ved innenlandske verk
.steder. Mastanlegget blev bestilt hos Alfred Andersen,
Larvik, efter Telefunkens tegninger. Alle ømformere,
motorer og induksjonsregulatorer blev bestilt hos Norsk
Elektrisk & Brown Boveri, transformatorer og kvelespoler
hos Per Kure, høispenningsanlegg, sjaltanlegg og be
tjeningspulten av A. E. G., Oslo, batterier hos Marinens
Aikkumulatorfabrikk, Horten, og Norsk Akkumulator A/S,
tidligere H. Patt. Tilsammen representerer disse leverin
ger en ganske stor del av materialleveringen.
For å danne sig en mening om radiobølgenes absorp
sjonsforhold over terrenget i de forskjellige retninger fra
Oslo, foretok Telegrafstyret i 1926 en rekke feltintensitets
målinger for Oslostasjonen langs forskjellige tracéer. De
tall man her kom til, sammenholdt med erfar.inger fra
andre land, gjorde det sannsynlig at man måtte ha en
stasjon pa 50 å 60 kW for å dekke hele Osloområdet.
Bølgenes utbredelsesforhold i de forskjellige retninger
er imidlertid så forskjellig og avhenger av så mange for
hold, at man ikke med bestemthet kan si hvor langt sta
sjonen vil rekke. Man håper imidlertid at stasjonen vil
høres inntil 130 km; fra Oslo med krystallapparat og god
utendørs antenne.
Den nuværende Oslostasjon er som de fleste kanskje
vet, anbragt i den nye telegrafbygning med antennen på
telegrafbygningens tak. Men dette arrangement er lite
hensiktsmessig, da antennens effektivitet blir dårlig og
radiobølgenes absorpsjon alltid er stor over et byområde.
Dessuten må man ta hensyn til alle de lyttere som foruten
Oslostasjonen også ønsker å ta utenlandske stasjoner.
En storstasjon på 60 kW midt i byen vilde praktisk talt
umuliggjøre all mottagning fra utlandet for de lyttere
som, bor innen byens grenser. Man bestemte derfor å
legge storstasjonen utenfor byo’mrådet, mens studio blir
i byens centrum som før.
Efter at forskjellige alternativer hadde vært overveiet,
blev det bestemt å legge storstasjonen på Ekeberg på
en slette.tilhørende Lamberseter gård, av hvem det nød
vendige areal blev innkjøpt. — Arkitekt Astrup har utført
tegningene av stasjonsbygningen, selve byggearbeidet er
utført av byggmester Berggraf. Hele arbeidet står under
ledelse av Telegrafstyrets radioavdeling. Bygningen var
ferdig til nyttår, så at montasjen kunde påbegynnes i
begynnelsen av januar iår.
A | B | @ | D E I F 1^G
—xi å i i t i ! 1
! Ti jl i 1 i IUn
IÄUÅUUÅ l I’ I""** t ti I 1 1 x
WWW jløil Wl rW ÆmWÅl’ H . |II f
nnnn U - 1 * 1 ! W ’ i v2>
I? F F ¥ F F Ilt pl TI i lFgtll I TTl U I
L
! I
lyrÄairrr*"-**’
A. Likeretter-del.
1. 12 ventilrør.
Fig. 2. Skjematisk fremstilling av senderen og likeretteren
2. Høispenningstransformator 50 per.
3. Kvelespole.
4. Utjevningskondensatorer.
5. Ohmsk motstand for reduksjon av
anodespenningen.
B. 1. kaskade.
6. Senderør, 2,5 kW.
C. 2. kaskade.
7. 2 senderør, 5 kW.
D. 3. kaskade
8. 2 senderør, 40 kW.
E. 4. kaskade.
9. 14 senderør, 250 kW.
F. Sekundærkrets
G. Antennekrets.
10. Kunstig antenne.
H. Modulasjonsinnretninger.
21. juni 1929 FEKNISK UKEBLAD 255
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
